Jan var Ernas drømmelærer – nå føler han seg avskiltet

Ungdomsskolelærer Jan Dubowski føler seg uønsket etter vedtaket om at over 30.000 lærere må på skolebenken for å bli gode nok.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Flott å bli kalt for drømmelærer, sier ungdomsskolelæreren Jan Dubowski.

Uttalelsen kom fra statsminister Erna Solberg, som fremhevet ham som et eksempel på en ekte drømmelærer på sin Facebook-side. Statsministeren linket til NRKs nettserie #dusåmeg, der Hajrah Arshad (20) fortalte hva Jan betød for hennes forvandling fra problem-elev, til en samfunnsengasjert, ung kvinne.

Hajrah er mest kjent for å ha arrangert aksjonen «Fredens ring», der i hovedsak muslimer slo ring rundt synagogen i Oslo i 2015 etter terrorhandlingene mot jøder i Paris og København.

Hevet kompetansekrav

Men etter at Ernas regjering vedtok å heve kompetansekravene for lærerne med tilbakevirkende kraft, er Ernas drømmelærer blant de over 30.000 lærerne regjeringen mener har for dårlige kunnskaper i matte og norsk. Innen 2025 må disse lærerne tilbake til skolebenken for å få lov til å fortsette å jobbe.

– Det er jo et paradoks, sier Jan.

– Hun har jo selvfølgelig ikke visst at jeg er en av de 35.000 lærerne som er avskiltet, fortsetter han.

Jan tok sin lærereksamen i 1973 og har stadig oppdatert seg med kursing og videreutdanning. Likevel fyller han ikke lenger de nye kompetansekravene fra regjeringen.

– Jeg mangler kompetanse i norsk og matematikk, som jeg alltid har undervist i. Det betyr at jeg hadde måttet ta to år etterutdanning for å få den kompetansen, sier Jan.

– Slike som meg hun vil bli kvitt

Nylig sto Dubowski på talerstolen under et arrangement i regi av Facebook-aksjonen «Støtt de avskiltede lærerne».

– Hvis Erna hadde visst litt mer om meg, så ville hun antagelig holdt munn og ikke kalt meg drømmelærer, sa Oslo-læreren.

– For egentlig så er det jo slike lærere som meg som hun ønsker å bli kvitt. Hun vil ikke ha meg, min kompetanse er ikke bra nok, jeg er ingen god lærer, mener han.

Advarer mot problemer

Nå som Dubowski selv er på vei ut i pensjonistenes rekker, advarer han om at de nye kompetansekravene allerede nå fører til store problemer for lærere som vil flytte på seg, selv om kravene ikke skal være innfridd før i 2025.

Regjeringen skriver på sine nettsider at lærere uten fordypning fortsatt kan få jobb, men de skriver samtidig at det avgjørende er at skolene gjennom planlegging og bevisst rekruttering arbeider for å oppfylle kravene innen 2025.

– Det er sånn ved nytilsettinger at en ser hvor mange studiepoeng lærerne har. Og en velger da lærere som har godkjente antall studiepoeng i stillinger framfor andre som har lang ansiennitet og ikke nok studiepoeng, sier Dubowski.

Erna: – Ikke avskiltet

Statsminister Erna Solberg er ikke enig i at drømmelæreren hennes er «avskiltet».

– Han var en drømmelærer fordi han var god til å se elevene. Og det er mange lærere som ikke har den formelle kompetansen, som er gode lærere som sådan, sier Erna Solberg.

– Men vi må ha noen standardkrav for hva lærere skal kunne, og vi gir jo etter- og videreutdanning til dem. Det betyr jo at han vil få tilbud og muligheter til å få påfyll, sånn at han også får de formelle kravene for fremtiden, sier hun.

– Når drømmelæreren ikke oppfyller kravene til å være lærer, da må det vel være noe feil med systemet? Kunne du tenke deg å gjøre noen forandringer på det?

– Det som er galt med systemet, er at vi har hatt for lite fokus i lærerutdanningen tidligere på at man skal ha god nok formell kompetanse. Vi har en systematisk utfordring i Norge; at elever blir for dårlige i matematikk, sier statsministeren.

– Det er blant annet fordi lærerne deres ikke har gode nok kvalifikasjoner i matematikk, sånn kan du gå systematisk igjennom noen av fagene, mener Solberg.

Men opposisjonspartiene mener kompetansekravene i praksis avskilter lærerne og gjør at erfarne lærere med lang ansiennitet stiller bakerst i køen, bak nyutdannede lærere, dersom de ønsker å flytte og skifte jobb til en annen skole før de har fått den nødvendige videreutdanningen.

– Men inntil videre kan de altså ikke bytte jobb?

– Men det de kan gjøre er å søke på etter- og videreutdanning. Og kommunene leverer også etter- og videreutdanning videre, svarer Solberg.

– Må stoppes og snus

Nå er det to år gamle vedtaket blitt et tema i valgkampen. Hedmarks kandidater fra SV, Sp, Krf, mdg og Rødt lover å gjøre om vedtaket dersom de kommer i regjering.

– Hvis jeg hadde vært kommune- og skolesjef, så tror jeg ikke jeg heller ville gått etter de som ikke har de studiepoengene, for det betyr jo at du må bruke penger på de nyansatte for å få dem utdannet, sier Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien, som er 2. nestleder i kirke- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Erna håper jeg nå snart er over som statsminister. Vi ønsker en ny regjering der SV har innflytelse og da må dette stoppes og snus, sier SVs Karin Andersen, 2. nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen.

– Vi må bare si at dette var uklok politikk. De som har tatt en allmennlærerutdanning, de som har jobbet i skolen i mange år, som er dyktige lærere - de må kunne fortsette som lærere. Og så kan vi stille dem nye krav fremover men vi må ikke gi tilbakevirkende kraft, mener Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum.