AVSTENGT: Indre by i Stockholm ble stengt av i forkant av omleggingen til høyretrafikk. Foto: Sveriges vägmuseum
AVSTENGT: Indre by i Stockholm ble stengt av i forkant av omleggingen til høyretrafikk. Foto: Sveriges vägmuseum

Nu kör vi, grabbar!

For nøyaktig 50 år siden byttet svenskene side ...

Svenskene kjørte lenge på «feil side» av veien, men den 3. september 1967 var det slutt. – Skeptikerne spådde et «blodbad», sier ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 1967 ble verdens første minibank blir satt opp i London. Samme år ble stemmerettsalderen i Norge senket til 20 år – og verdens mest populære jetfly, Boeing 737, hadde sin jomfrutur.

1967 var også året da Sverige innførte høyrekjøring i trafikken.

Før 1967 måtte bilistene bytte kjøreretning da de passerte grensen mellom Norge og Sverige. For mens mann i Norge kjørte på høyre side av veien, hadde svenskene venstrekjøring.

– Jeg husker, som ungdom, hvordan det var å krysse grensen. Pappa kjørte bare med vår gamle Volvo Duett og på grensen kjørte vi til høyre når vi rullet inn i Norge. Senere måtte vi sette på maskeringsteip på frontlysene, siden de var innstilt på å blende motsatt kjøreretning. Det var spesielle markeringer på frontlysglasset, som viste hvor du kunne klistre maskeringsteip, sier Jan-Olof Montelius i Trafikverkets Väghistoriska samlingar til TV 2.

HARRYTUR: Bildet viser nordmenn som invaderer Strømstad på Skjærtorsdag den 6. april 1963. Her fra Svinesund hvor en måtte skifte fil, fra høyrekjøring i Norge, til venstrekjøring i Sverige. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / SCANPIX
HARRYTUR: Bildet viser nordmenn som invaderer Strømstad på Skjærtorsdag den 6. april 1963. Her fra Svinesund hvor en måtte skifte fil, fra høyrekjøring i Norge, til venstrekjøring i Sverige. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / SCANPIX

«Dagen H»

Men klokken 06.00 den 3. september 1967 var det slutt på venstrekjøring hos våre svenske naboer. Selve dagen da omleggingen til høyretrafikk skjedde, ble kalt «Dagen H».

KALENDER: En side fra kalenderen den 3. september 1967. Foto: Sveriges vägmuseum
KALENDER: En side fra kalenderen den 3. september 1967. Foto: Sveriges vägmuseum

Fra klokken 01.00 til klokken 06.00 den 3. september 1967 ble det innført et kjøreforbud, hvor kun nyttetrafikk som for eksempel busser, drosjer og utrykningskjøretøy fikk dispensasjon. Enkelte steder ble forbudet til og med innført enda tidligere, ifølge Trafikverket, svenskenes svar på Statens vegvesen.

Klokken 04.50 skulle alle kjøretøy med tillatelse til å være ute på veiene stoppe på venstre side, for deretter forsiktig kjøre over på høyre side. Etter klokken 05.00 kunne kjøretøyene fortsette kjøreturen på høyre side.

Fra klokken 06.00 kunne hvermansen legge ut på veiene.

– Selve overgangen foregikk også fint, og ingen store hendelser ble rapportert. Ved høyretrafikkomlegningen begynte man også å tenke mer på trafikksikkerhet, sett fra trafikantens perspektiv. Året etter, i 1968, ble også Statens trafiksäkerhetsnetverk, TSV, etablert, forteller Jan-Olof Montelius.

OMLEGGING: Dette bildet er fra høyretrafikkomleggingen på Norrbro i Stockholm. Foto: Sveriges vägmuseum
OMLEGGING: Dette bildet er fra høyretrafikkomleggingen på Norrbro i Stockholm. Foto: Sveriges vägmuseum

Enorm informasjonskampanje

Riksdagen besluttet allerede i 1963 at omleggingen til høyretrafikk skulle gjennomføres. Jernbanen og t-banetrafikken ble imidlertid holdt utenom.

For å legge om til høyrekjøring, krevdes et omfattende stykke arbeid. Veier måtte bygges om, kjøretøy måtte byttes ut, nye trafikkregler ble innført, og man måtte skifte ut hele 360.000 trafikkskilt. I tillegg ble hele 130.000 påminnelsesskilt satt opp.

SKILT: Dette bildet viser et svensk høyretrafikkskilt Foto: Sveriges vägmuseum
SKILT: Dette bildet viser et svensk høyretrafikkskilt Foto: Sveriges vägmuseum

I tillegg ble en enorm informasjonskampanje satt i gang. Svenskene kom frem til at hele 90 prosent av befolkningen kunne nås gjennom massemediene, men dette var ikke tilstrekkelig. Alle som kunne tenkes å ferdes i trafikken på egenhånd, måtte få informasjon. Derfor var man nødt til å oppsøke en del mennesker hjemme.

På svensk TV ble det helgen før endringen trådte i kraft sendt hele 12 timer med sendinger om høyretrafikk. I tillegg ble tre radiostasjoner fylt med hele 40 timer med informasjon om trafikkomleggingen – på ti forskjellige språk.

Musikkonkurranse på TV

I forbindelse med omleggingen ble det også holdt en musikkonkurranse hvor den beste høyeretrafikk-sangen skulle kåres. Konkurransen ble vunnet av gruppen The Telstars og låta «Håll dig til höger, Svensson». Sangen var skrevet av Expressen-journalist Peter Himmelstrand, og vokalist var Boris Lindqvist, som i Sverige er best kjent som «Rock-Boris» .

– Det var en konkurranse på TV. Vi som deltok hadde to melodier hver, sier Rock-Boris til TV 2.

«Håll dig til höger, Svensson» var imidlertid den eneste sangen i konkurransen som ikke handlet om høyretrafikk, ifølge Boris.

– Den handler om at han er hjemme og på arbeidet, men det går til helsike der. Han er ute med noen damer, noe han ikke bør være. Da skal han holde til høyre i stedet for å ta til venstre, forklarer han.

– Men den andre melodien, den handlet om høyretrafikk, forsikrer Rock-Boris.

At høyretrafikk-låta ikke handlet om høyretrafikk betydde nok ikke så mye.

– Den la lenge på Svensktoppen, og den solgte ganske bra, fortsetter artisten.

Rock-Boris er i dag blitt 76 år gammel og har flyttet til Kypros – et land med venstretrafikk. I 1967 hadde han ikke førerkort, men husker likevel omleggingen.

– Det gikk ganske smidig. Det var ingen større problemer, etter hva jeg husker.

VENSTRETRAFIKK: Et skilt fra grensen mellom Norge og Sverige før omleggingen. Foto: Sveriges vägmuseum
VENSTRETRAFIKK: Et skilt fra grensen mellom Norge og Sverige før omleggingen. Foto: Sveriges vägmuseum
FEIL: En bil i feil kjørefelt i stockholmstraktene. Foto : Sveriges vägmuseum
FEIL: En bil i feil kjørefelt i stockholmstraktene. Foto : Sveriges vägmuseum
DAGEN H: Dette bildet er tatt rett etter klokken 05.00 den 3. september 1967. Foto: Sveriges vägmuseum
DAGEN H: Dette bildet er tatt rett etter klokken 05.00 den 3. september 1967. Foto: Sveriges vägmuseum
OMLEGGING: Et bilde fra høyretrafikkomleggingen på Norrbro i Stockholm. Foto: Sveriges vägmuseum
OMLEGGING: Et bilde fra høyretrafikkomleggingen på Norrbro i Stockholm. Foto: Sveriges vägmuseum
TOPPER: Daværende kommunikasjonsminister Olof Palme og høyretrafikkgeneral Lars Skiöld. Foto: Sveriges vägmuseum
TOPPER: Daværende kommunikasjonsminister Olof Palme og høyretrafikkgeneral Lars Skiöld. Foto: Sveriges vägmuseum
ARBEID: I forkant av omleggingen måtte veisystemet endres. Foto: Sveriges vägmuseum
ARBEID: I forkant av omleggingen måtte veisystemet endres. Foto: Sveriges vägmuseum
LUND: Et bilde fra omleggingen i Lund i Skåne. Foto: Sveriges vägmuseum/Bertil Åkermann
LUND: Et bilde fra omleggingen i Lund i Skåne. Foto: Sveriges vägmuseum/Bertil Åkermann
ENDRINGER: Skiltene måtte flyttes i forbindelse med omleggingen. Foto: Sveriges vägmuseum/Bertil Åkerman
ENDRINGER: Skiltene måtte flyttes i forbindelse med omleggingen. Foto: Sveriges vägmuseum/Bertil Åkerman
AVSTENGT: Den 2. september 1967 var deler av Stockholm avstengt. Foto: Sveriges vägmuseum
AVSTENGT: Den 2. september 1967 var deler av Stockholm avstengt. Foto: Sveriges vägmuseum

– En suksess

Regningen for høyretrafikkomlegningen endte på over 600 millioner svenske kroner, og ble finansiert med en egen trafikkomleggingsskatt.

– Ja, det ble en suksess. Mange skeptikere spådde et «blodbad» på veiene våre, men antall ulykker gikk kraftig den første tiden, da det ble innført en fartsgrense mot at det tidligere hadde vært «fri fart», forklarer Jan-Olof Montelius.

– I ettertid økte antall ulykker til mer «normale» nivåer. Det var også begynnelsen på å gå fra «fri fart» til ulike generelle fartsgrenser, legger han til.

Kilde:

  • PM, Högertrafikens historia, Trafikverket, Sveriges vägmuseum, Borlänge