Støynivå, rot, urenheter og full oppvaskkom – roten til krangel kan være mange når man bor i kollektiv. Illustrasjonsfoto: Colorbox
Støynivå, rot, urenheter og full oppvaskkom – roten til krangel kan være mange når man bor i kollektiv. Illustrasjonsfoto: Colorbox

Slik unngår du de verste kollektiv-konfliktene

Leieboerforeningen får mange henvendelser fra fortvilte leieboere i kollektiv, men Julie (22) har vært heldig.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er spesielt det økonomiske som er utfordrende. Det som ofte skjer er at en person slutter å betale leie, så blir de andre i kollektivet krevd for summen, sier advokat Ragnhild Løseth i Leieboerforeningen.

Hun forteller at de får henvendelser fra fortvilte leieboere i bofellesskap hver uke.

Løseth erfarer at det ofte oppstår konflikter mellom leietakere som ikke kjenner hverandre godt fra før. Leieboerforeningen får henvendelser om alt fra bruken av fellesarealet og støynivået til trakassering, der en beboer føler seg trakassert av en annen.

– Bor man sammen i en leilighet, og har forskjellig oppfatning angående renhold og antall fester, blir det også gnisninger. Få har gode regler og rutiner, og huseier går ikke inn i konfliktene, forklarer hun, og legger til:

– Det er en del problemer knyttet til denne type leieavtaler. Men det er også mange kollektiv der alt går riktig for seg og stemningen er god.

Ikke bare konflikter

Å bo i kollektiv er nemlig ikke en dårlig opplevelse for alle. Julie Røbekk (22) har nylig flyttet inn i et nytt kollektiv på St. Hanshaugen i Oslo. Her deler hun hjem med fire andre.

For rundt 5000 kroner i måneden får hun et relativt stort soverom for seg selv.

FORNØYD: Julie Røbekk bor i kollektiv med fire andre midt i Oslo. Hun er fornøyd med løsningen, men forstår at det kan bli konflikter når man bor tett på hverandre. Foto: Angelica Hagen
FORNØYD: Julie Røbekk bor i kollektiv med fire andre midt i Oslo. Hun er fornøyd med løsningen, men forstår at det kan bli konflikter når man bor tett på hverandre. Foto: Angelica Hagen

– Jeg føler meg heldig som får bo her, sier hun.

I sitt tidligere kollektiv betalte hun nemlig mer i leie for et mye mindre rom, og delte leiligheten med seks andre personer.

Vokser som person

Nå stortrives hun, og de har en ryddig løsning. En person står som hovedleietaker, mens de andre partene har egne kontrakter med ham.

Julie mener man vokser på det å bo med andre som man ikke kjenner så godt.

– Man lærer mye av det, også når det kommer til samarbeid. For å bo med fremmede må man også pushe grensene sine. Det er veldig gøy, sier hun.

Les kontrakten

Juridisk rådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet forteller at de får en del henvendelser fra unge angående spørsmål om husleie.

Han forteller at det som er viktig å huske på når du skal flytte inn i et kollektiv er å lese kontrakten nøye.

– Det er fornuftig å bo i kollektiv i dagens boligmarked, og særlig unge tenker at kollektiv er trygt, men det er viktig å være obs på kontraktsforholdene, sier han.

Vanlige avtaler for kollektiv

Det er tre avtaler som er vanlige i bokollektiv, ifølge Forbrukerrådet.

1. Utleier vil ha ett navn på kontrakten. Da er det viktig at de andre kollektivboerne inngår separate avtaler seg imellom. Det er viktig at disse kontraktene er gode, slik at ikke den som står på kontrakten med utleier blir ansvarlig om noe skulle gå galt.

2. Alle leieboerne står på kontrakten med utleier. Alle er likebyrdige, men alle vil også bli solidarisk ansvarlige. Det vil si at om tre av fire ikke kan betale leien, blir den fjerde ansvarlig for hele potten.

3. Alles navn står på kontrakten, men det er spesifisert hvor stor andel hver av partene skal betale. Da er det den personen som ikke betaler husleien, som selv er ansvarlig.

Vanskelig med vennskap

Mange flytter i kollektiv med folk de kjenner fra før. Det kan også by på utfordringer.

Iversen påpeker at det er lurt å følge kontraktene som er inngått selv om noen kanskje vil ut av leieforholdet før oppsigelsestiden er over.

– Det kan være en fordel for å bevare vennskapene. Så kan man gjøre andre avtaler, men det bør være «alternativ 2». Klarer de andre å finne noen som kan ta over kontrakten før oppsigelsestiden er over, er det en bonus, men bør ikke være en forutsetning, sier han.

Mange annonser

Finn.no er kanskje dit flest går for å finne seg et rom å bo i. I hovedstaden var juni den måneden med flest annonser på rom i bofellesskap.

Da trengte over 700 en ny person til kollektivet. I august lå det på litt over 500.

I Bergen ligger nivået noe lavere, med mellom 300-400 annonser, og i Trondheim enda lavere igjen.

Gjennomsnittsprisen på leien i Oslo ligger på litt over 6000 kroner i måneden. I Bergen og Trondheim ligger prisen for et rom i kollektiv cirka 1000 kroner lavere, ifølge tall fra Finn.no.