«Gi meg selvkjørende biler nå. Det handler om liv og helse!»
Det er alltid NOEN som skal ødelegge for alle andre.
–Noen ganger føler gjengen i Broom-redaksjonen at det er viktig å si sin mening. Temaene kan være så mangt.
Denne gangen er det redaksjonssjef Vegard Møller Johnsen som har noe på hjertet:
Det å kjøre hjem fra jobb i Oslo kan saktens være en prøvelse. Trafikken ut av hovedstaden er til tider overveldende – og mangelen på normal folkeskikk og evne til å samarbeide er blant enkelte totalt fraværende.
Forrige uke rant det rett og slett over. Søsteren min er psykolog (hei, Ane!). Og i de kretser heter det at du ikke skal stenge inne frustrasjonen og sinnet. Du skal la det komme til overflaten og få det ut. Snakke om det. Hvis ikke kan det gå ille. Jeg har hørt historier om folk som sprekker. Bokstavelig talt.
Ok. Den er grei. Da sier vi det sånn. Her skal det saktens luftes frutrasjon! Så hold på hatten, folkens. Dette kan bli stygt – men noen må rett og slett sette på plass de onde kreftene i trafikken!
Vel bekomme, tulling!
Det startet dårlig. Allerede da jeg kjørte forbi Danskebåten på E18, og drømte meg bort til et todagerscuise til Kiel, kom første eksempel på idiotkjøring. Ja, jeg tenker på deg, i den sølvfargede Volvo V40-en. Rett inn i venstrefeltet der jeg ligger, uten blinklys, inn i en luke der det knapt er plass til en snusboks.
Blikket ditt er festet bestemt framover. Ingen grunn til å ta hensyn, nei. Det må være deilig å ha det slik. Bare stole på at alle andre føyer seg, stopper og sørger for at det ikke blir noen ulykker.
Det går bra denne gangen også. Jeg hiver meg på bremsen og sørger akkurat for at du klarer å smette deg inn. Vel bekomme, tulling!
Her kommer det TO overraskelser
15 minutter senere, når jeg strengt tatt ikke har kommet én meter lenger, oppstår en ny situasjon som får pumpa til å jobbe i et frenetisk tempo.
Tror du ikke en eller annen surrebokk i en sort BMW X5 har begynt å spille stigeleken i rushtrafikken? Vi ligger altså i to filer og trøkker i omtrent samme tempo. Men det er alltid en som skifter fil i et sett, avhengig av hvilken som har mest bevegelse akkurat der og da. Fram og tilbake. Tuting og blinkende lys fra andre er ingen hindring. Her skal det jobbes for å komme først fram!
I det han svinger av mot Hønefoss har han jobbet som en gal ut og inn i nesten 20 minutter. Han svinger av to biler foran meg. Begynte én bil bak.
Tid spart: Under ett minuttt ...
Se hva som plutselig kjører forbi på innsiden
Søvngjenger i Mazda
Så begynner endelig farten å øke litt. Forbi Asker er det halvveis flyt i rundt 60-70 km/t. Men hva skjer? Det blir kø i venstrefeltet. Hvorfor? Fordi en eller annen søvngjenger i en rød Mazda CX-5 har bestemt seg for å ligge i akkurat samme fart som de i høyrefeltet. Foran han (eller hun) er det et hav av plass. Men i stedet for å tette luka og skape flyt, danner det seg raskt en lang kø bak Mazdaen, som nekter å følge på.
Etterhver skjer det uungåelige. Bilen bak, som etterhvert har lagt riiiimelig tett opptil bakfangeren, klarer å finne en luke i høyrefila. Den gunner på, og klarer å smette forbi på "innsiden". Jeg er temmelig sikker på at alle i bilene bak jubler og heier!
Når forbikjøringen er ferdig drar den lykkelig sjåføren avgårde i venstrefeltet, og blir snart borte. Men Mazdaen er helt uanfektet av det hele. Viser ingen tegn til å legge seg ut og slippe folk forbi.
Selvkjørende biler? Ja, takk!
Et godt stykke bak i køen, sitter jeg. Topplokket er for lengst illrødt av frustrasjon og jeg er ganske sikker på at jeg har et begynnende hjerteinfarkt. Kona er ambulansemedarbeider på Smestad (hei, Katharina!), så det er ikke umulig at det er hun som må komme og få liv i meg hvis det går helt over styr.
Men selv om jeg kunne finne på å gjøre noe Quentin Tarantino-aktig om jeg fikk hendene på sjåføren i den røde Mazdaen, går det til slutt greit.
Jeg kommer meg hjem uten å påføre meg selv eller andre alvorlige skader eller lidelser. Men det får meg til å tenke: Tenk om selvkjørende biler var en realitet. I rushtrafikken ville det vært utelukkende positivt.
Spille Wordfeud
For det første nekter jeg å tro at de ville laget så mye krøll som vi mennesker klarer. Ergo, det ville gått langt raskere, med bedre flyt og færre ulykker enn i dag.
For det andre, kunne jeg bare snu ryggen til kjøreretningen og spille Wordfeud (ja, noen av oss gjør fortsatt det!), eller andre presserende gjøremål.
For det å kjøre bil skal handle om helt andre ting enn å snegle seg gjennom rushtrafikk. Så misforstå rett, jeg vil gjerne kjøre bilen min selv når det passer seg sånn. Men jeg kan rett og slett ikke vente til å slippe å kaste bort flere timer av mitt liv på å ligge og stampe i kø!
Skulle du sett. Psykologene har rett – det ER godt å få blåst ut litt. Det tok jo bare drøyt 40 år å lære seg det, Ane.
Kjør forsiktig, og ikke minst hensynsfullt, folkens! Og husk – det hjelper å blåse ut av og til.
Kommentar: Derfor er diesel noe svineri!