Hvor blir det av sperringene i Norges hovedgate?

Siden i fjor sommer har fem storbyer blitt rammet av terrorister som kjører inn i folk mens de vandrer i travle handlegater. Norges paradegate står fortsatt åpen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere storbyer har som resultat av terroristenes nye foretrukne metode, satt opp ulike former for sperringer i gatene.

Torsdag ettermiddag klarte en mann med varebil å drepe 14 og skade rundt 100 personer i Barcelona. Siden i fjor sommer er Berlin, Nice, Stockholm, London og nå Barcelona rammet på samme måte.

Få siste nytt om angrepet i vårt live-senter.

I Karl Jonansgate i Oslo fredag morgen kjører varebiler og lastebiler fritt mellom folk på vei til jobb.

– Det burde jo være mulig å sette opp noe, det er kanskje på tide nå for nå begynner det å bli alt for mange ganger, sier Lukas Angelo Deaoli Dunne mens han ser på de vidåpne gatene.

Kommunen har ansvaret

Det er Oslo kommune som til syvende og sist må ta avgjørelsen om det skal settes opp permanente sperringer i bybildet, sier stabssjef i Oslo-politiet Johan Fredriksen.

– Kommunale veier og plasser er det kommunens ansvar å vurdere hva som er hensiktsmessig, utifra gjeldene trusselvurdering.

PST har siden begynnelsen av april «vurdert det som sannsynlig at det kan bli forsøkt gjennomført terrorangrep mot Norge», men det har ikke utløst noen umiddelbare tiltak i hovedstadens paradegate.

De store blomsterbedene som står langs Stortinget i Karl Johans gate, er der for å beskyte Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB canpix
De store blomsterbedene som står langs Stortinget i Karl Johans gate, er der for å beskyte Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB canpix

– Meg bekjent er vi ikke kontaktet angående konkrete planer om dette nå, men det er mulig Oslo kommune jobber med saken. Vi har et godt samarbeid rundt beredskapen i Oslo, og de bruker selvsagt oss som rådgiver i slike saker, sier Fredriksen. `

Han sørger for sikkerhetstiltakene i Oslo ved arrangementer og store tilstelninger, men han stiller spørsmål ved hva slags samfunn vi får dersom vi skal sette opp fysiske hindringer i byen.

Betongsperringer skal hindre terrorister å kjøre rett inn i handlegaten Strøget i København.
Betongsperringer skal hindre terrorister å kjøre rett inn i handlegaten Strøget i København. Foto: Peter Hove Olsen, Politiken

Det er mange andre steder som kan være potensielle steder å angripe, men hvem har vunnet hvis vi lager fysiske hindringer i hele bybildet?, spør han.

Går for tregt

Fram til klokka 11 på hverdager har lastebiler og varebiler lov til å kjøre fritt inn til butikkene i Karl Johan for å levere varer. Leder i handelsstandens forening, Jon Anders Henriksen, er tydelig på at det må få fortsette.

– Det er helt nødvendig for at sentrum skal utvikles, bli bedre og være tilgjengelig.

Han etterlyser nå et system som sikrer at alle som kommer med kjøretøy inn i Karl Johansgate har legitim grunn til å være der. Og etter klokka 11 er det ingen som hindrer at biler kan kjøre inn.

Jon Anders Henriksen i Oslo Handelsstandsforening etterlyser sikringstiltak i byen.
Jon Anders Henriksen i Oslo Handelsstandsforening etterlyser sikringstiltak i byen. Foto: Aage Aune

– Dette er jo dette som brukes av terrorister, så vi er nødt til å ha et system som avverger det.

– Det systemet kan vi lage. Vi har jobbet i et par års tid sammen med Oslo kommune for å finne ut hvordan et sånt system kan være, men vi er ikke i land, sier han.

Er du fornøyd med hvor raskt dette går?

– To år burde være mer enn nok for å få det på plass. Det kunne vært på plass for lenge siden, sier han.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sier til TV 2 at det gjøres en fortløpende vurdering i samarbeid med politiet.

– Vi følger rådene politiet kommer med, hvis de gjør det.

Men Johansen bekrefter at det ikke er en plan om å sette opp fysiske hindringer i Karl Johansgate per nå.

– Vi kan ikke sikre oss hundre prosent mot terror, for det vi vet er at i terrorens natur ligger det å finne nye metoder å spre frykt på, sier byrådslederen.

Ingen nasjonale føringer

Verken justisdepartementet, PST eller Nasjonal sikkerhetsmyndighet har anbefalt Oslo kommune å ta permanente grep i gatebildet i Oslo. Alle mener det er kommunens ledelse som må ta avgjørelsen selv.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet er nasjonal fagmyndighet for fysisk sikring, men ikke når det gjelder offentlige plasser. I en veileder de har laget om «sikringstiltak mot uønskede handlinger» anbefaler de bedriftene om å gjøre følgende:

  • Iverksette robuste og effektive fysiske sperringer for å kontrollere ferdsel og hindre uvedkommende kjøretøyer adgang.
  • Etabler hindringer for å redusere kjøretøyenes fart.

Men de gir ikke samme råd til kommuner som kan være spesielt utsatt.

– Vi gir råd til de som spør, men vi utarbeider råd og veiledninger primært for virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy.

Politimester Hans Sverre Sjøvold sier til TV 2 at det er en vanskelig vurdering men at vi må vokte oss for å mure oss inne i frykt for at noe skal skje.

– Vi må ikke slutte å leve et godt liv med lave skuldre, og det er en vanskelig balanse. Offentlige myndigheter i mange land får disse spørsmålet nå, men det må vi stå i framover, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook