SKJELLSORD: Mori Diakite har flere ganger opplevd rasisme i oppveksten og som voksen. Det som har satt sterkest spor, er å bli kalt med skjellsord som «ape» og «neger».
SKJELLSORD: Mori Diakite har flere ganger opplevd rasisme i oppveksten og som voksen. Det som har satt sterkest spor, er å bli kalt med skjellsord som «ape» og «neger». Foto: Lovise Gangnes/TV 2

ny rapport om rasisme i norge:

Ungdommer blir kalt «brunost» og «bæsj»

Mori Diakite (24) fra Oslo har blitt kalt både «ape», «neger» og «jævla svarting» i oppveksten.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken kom en rapport fra Antirasistisk Senter som presenterer en undersøkelse om ungdom og rasisme.

I undersøkelsen forteller flere norske ungdommer om at de har opplevd grov rasisme.

En av dem er Mori Diakite (24). Han har en master i filosofi, og leder Landsforeningen mot rasisme (LMR).

Diakites foreldre er fra Kongo og Elfenbenskysten, men selv er han født i Oslo og vokst opp i hovedstaden og i Eidsvoll.

– Som 13-14-åring opplevde jeg ofte en del ubehagelige konfrontasjoner, når folk i fullstappede biler kjørte sakte ved siden av meg på gata og ropte ting som «jævla svarting», «ape» eller «neger», forteller han.

Noen ganger kunne situasjonene ende i fysiske basketak og konfrontasjoner.

– Det var nok det verste. Og av skjellsord, er det ordet «ape» som har satt seg sterkest, det er veldig grovt, sier han.

– Nedslående

Daglig leder ved Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, er ikke overrasket over funnene.

– Det er selvsagt ikke overraskende, men det er like fullt nedslående, sier han til TV 2.

IKKE OVERRASKET: Rune Berglund Steen, daglig leder ved Antirasistisk Senter, er ikke overrasket over funnene i organisasjonens rapport om rasisme. FOTO: Privat
IKKE OVERRASKET: Rune Berglund Steen, daglig leder ved Antirasistisk Senter, er ikke overrasket over funnene i organisasjonens rapport om rasisme. FOTO: Privat

Undersøkelsen består blant annet av en spørreundersøkelse fra 500 ungdommer fra hele landet, samt dybdeintervjuer med 25 unge.

Ungdommene har fortalt at de har opplevd å bli kalt «brunost», «ostepop», «neger» eller «jævla svarting». Blant andre skjellsord er «ape», «brunbæsj», «jævla jøde» eller «muslimjævel».

– Noen ganger er rasismen også mer underliggende. Folk har sagt «Oi, så god i norsk du er da!», eller spurt «Er det sånn dere gjør det hjemme i Afrika, eller?», forteller Mori.

Mange historier fra skolen

Steen i Antirasistisk Senter forteller at ungdommene særlig opplever rasisme på arenaer som skole og offentlig transport.

– Skolen må bli proffere på å håndtere rasisme. Det er svært mange historier fra klasserom og skolegårder, det er den suverent største delen av rapporten, sier han.

På noen skoler i Oslo er etniske nordmenn en minoritet. Én ungdom fortalte at han som elev ved en skole øst i hovedstaden hørte nedsettende kommentarer som «hvitost» eller «potet» rettet mot de hvite elevene, eller de som ikke hadde innvandrerbakgrunn.

– Vi hører også om tilfeller av dette, eller om rasisme mellom ulike minoriteter. Men det er overhodet ikke like dominerende som rasisme rettet mot ikke-etniske nordmenn, sier Berglund Steen.

Også på kollektivtransport som buss og t-bane opplever mange rasisme, ifølge rapporten.

– På kollektivtransport har mange opplevd at folk reiser seg om de setter seg ned ved dem, eller at folk kommer med direkte rasistiske kommentarer. Det er selvsagt svært ødeleggende, sier han.

Steen oppfordrer blant annet transportselskaper til å sette i gang holdningskampanjer for å motarbeide rasismen.

Kritiserer politiet

I rapporten forteller også flere av ungdommene at de har opplevd rasisme i møte med norsk politi.

– Ofte er det unge gutter med mørk hud som utsettes for narkokontroller, ikke bare én gang, men fire-fem ganger uten at det gjøres funn, sier han.

Å gjentatte ganger bli stoppet av politiet uten grunn, kan ifølge Berglund Steen oppleves svært belastende for ungdommene.

– Det er en belastning å bli definert av politiet som en problemkategori. Det kan være både pinlig og ubehagelig, særlig når det skjer gjentatte ganger, sier han.

I et intervju med Dagsavisen i forbindelse med undersøkelsen, sier seksjonssjef i Politidirektoratet (POD), Harald Bøhler, at det er nulltoleranse for rasisme i norsk politi.

– Norsk politi driver ikke med raseprofilering, og det er nulltoleranse for rasisme i politiet, sier han.

Dette er Berglund Steen dypt uenig i.

– Det han sier der er sludder. Du kan ikke si at dette ikke skjer. Det første man må gjøre er å anerkjenne at dette er et reellt problem, mener han, og foreslår blant annet et såkalt kvitteringssystem, hvor man får en kvittering dersom man stoppes av politiet.

– Politiet må lære seg å gjøre jobben sin uten å gå etter utseende.

– Sofistikert rasisme

24 år gamle Mori er ikke i tvil om at rasisme er en av de største utfordringene i det norske samfunnet i dag. Men han tror ikke nødvendigvis den er like synlig nå som før.

– Jeg tror rasismen har endret seg de siste årene og blitt mer sofistikert. Fra å handle mer om biologiske forskjeller og raser, til å omhandle kultur og livssyn, mener han.

– Den typen rasismen vi ser i dag er vanskeligere å oppdage. Den viser seg for eksempel i hvordan man snakker om mennesker og minoriteter, og reduserer dem til grupper i stedet for å se individet, mener han.

– Kan du forstå om noen er uenig i at rasisme er en av de største problemene i Norge i dag?

– Jeg kan se for meg at det er uenigheter knyttet til det, men det handler jo om hvilke politiske prioriteringer man har, samt fra hvilket perspektiv man ser det fra. Er man selv minoritet, blir man naturlig nok mer bevisst over og påvirket av rasismen enn en person fra majoritetsbefolkningen, sier han.