Norske sykehus på forskningbunnen:

Kreftforsker slår alarm: – Leger får ikke tid til å forske

Den prisbelønte kreftforskeren Steinar Aamdal går til frontalangrep på ledelsen ved norske sykehus,.
Den prisbelønte kreftforskeren Steinar Aamdal går til frontalangrep på ledelsen ved norske sykehus,.
Norske sykehus er på bunn i Norden i antall medisinske forskningsprosjekter som gjøres i samarbeid med Legemiddelindustrien.

Nå slår norske kreftforskere alarm om situasjonen, som de mener får svært alvorlige konsekvenser for pasientene.

– Mange av mine kolleger vil gjerne være med på studier, men de har for mye å gjøre og orker rett og slett ikke, sier den prisbelønnede kreftforskeren ved Oslo universitetssykehus, Steinar Aamdal til TV 2.

Går ut mot sykehusledelsen

Aamdal beskriver en sykehushverdag så full av krav at det ikke det verken er tid eller ressurser som kan settes av til klinisk forskning.

UT MOT LEDELSEN: Kreftlege Steinar Aamdal.
UT MOT LEDELSEN: Kreftlege Steinar Aamdal.

– Leger og sykepleier løper så fort de klarer for å få ned ventelistene, og for å holde sykehusbudsjettene. Dette er områder sykehuset måles på i dag. Og det er ifølge Aamdal der sykehusledelsen har sitt fokus.

– Det er liten interesse og støtte fra ledelsen klinisk forskning. Ledelsen hos oss blir målt på ventelister, pakkeforløp og økonomi. Og da er det slik at klinisk forskning lett kommer i andre rekke, og kommer på sparebluss, faktisk, sier Aamdal før han tilfører: Det er altså et ledelsesproblem det må jeg si, uten at jeg kan si noe mer om det.

Rammer de svakeste

Kreftforskeren slår nå alarm om situasjonen han sier rammer de svakeste pasientene. I 2000 ble det meldt inn 175 nye legemiddelindustrifinansierte studier i Norge, mens det i 2016 kun ble innmeldt 88 nye studier til Statens legemiddelverk dit alle slike studier skal meldes.

– Ved å gjøre kliniske studier kan pasienter få tilgang på nye behandlingene, kanskje fem seks år før de kommer i vanlig bruk. Og for kreftpasienter er tiden kjempeviktig. De kan ikke vente, sier Aamdal.

Nedgang på 30 prosent

En rapport bestilt av Legemiddelindustrien og utarbeidet av Menon Economics viser en dramatisk nedgang i antallet legemiddelindustrifinansierte studier ved norske sykehus. Fra 2006 til 2013 sank antallet slike studier med 30 prosent. Samtidig økte den med 33 prosent i resten av Europa. I dag ligger Norge på bunn i Norden.

KREVER AT DET STILLES KRAV: Karita Bekkemellem i LMI.
KREVER AT DET STILLES KRAV: Karita Bekkemellem i LMI.

Nå mener administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem, at det må stilles forskningskrav til sykehusene.

– Det er rett og slett tilfeldig hvordan dette blir iverksatt på de enkelte sykehusene. Det er personavhengig, det handler om et personlig engasjement fra den enkelte leder. Og vårt anliggende er at det må være et nasjonalt grep. Dette må gå inn i en overordnet nasjonal helsepolitikk, sier Bekkemellem.

Nå mener hun myndighetene må komme med tydelige direktiver til sykehusene.

– Det må være tydelige signaler inn i oppdragsdokumentene umiddelbart slik at legene blir målt på dette for at pasientene våre kan få ta del i ny forskning og ny innovativ behandling som vil redde langt flere. Og som vil gi oss kunnskap til å utvikle behandlinger i fremtiden, sier direktøren i LMI.

Legemiddelstudier tilfører sykehusene millioner

Menon-rapporten ser på verdien av industrifinansierte kliniske studier ved norske sykehus og bygger på dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse der 30 leger og sykepleiere med forskningserfaring deltok, samt data for regnskapene til legemiddelfirmaene og Statens legemiddelverk. Rapporten slår fast at det gjennomsnittlig overføres 156 000 kroner til sykehusene for hver pasient som deltar i en industrifinansiert klinisk studie, samt at hver studie i snitt gir 2,9 millioner til helsevesenet. Det betyr om lag 277 millioner årlig til norske behandlingsinstitusjoner ifølge rapporten. Like fullt har antallet legemiddelindustrifinansierte studier gått ned siden 2006. Ifølge kreftlegene handler dette om sykehusledelsen vilje til å sette av ressurser til områder de ikke blir målt på.

– Det vi mangler først og fremst er infrastruktur. Det høres rart ut, men det er snakk om studiesykepleiere og prosjektkoordinatorer, forklarer Aamdal.

Aamdal får støtte av Odd Terje Brustugun. Inntil i vår jobbet Brustugun ved Oslo universitetssykehus. I dag er han overlege ved Drammen sykehus.

– Vi er nødt til se på rammebetingelsene for disse studiene. Og vi trenger en holdningsendring på at dette er en viktig del av det et universitetssykehus skal drive med, slik at det blir lettere å få det til i en hverdag som bare blir travlere og travlere. Det eneste sykehusene blir styrt etter er økonomi, så man må få på plass en økonomisk incentivordning slik at sykehusene får betalt for å inkludere pasienter, sier Brustugun.

Høie starter forskningsmåling

Helseministeren er svært klar over situasjonen og sier det allerede er tatt gode grep for å rette opp den lave legemiddelfinansierte forskningen ved sykehusene.

VIL TA GREP: Helseminister Bent Høie.
VIL TA GREP: Helseminister Bent Høie.

– Helsevesenet måles på ventelister og gratier og økonomi, men det måles ikke på hvor mange kliniske studier som gjennomføres. Hvorfor ikke?

– Nei det er rett og slett fordi det ikke har vært systemer for å faktisk registrere hvor mange kliniske studier som foregår på det enkelte sykehus, sier Høie.

– Det er vi nå i ferd med å endre, og da er det også mulig å belønne de sykehusene som faktisk legger til rette for kliniske studier, og det mener vi er en god ide.

Helseministeren sier at det allerede er tatt flere grep som virker.

– Utvikling har snudd, deres (LMIs red. anm.) utvikling starter i flere år tilbake i tid, men vi vi ser både i 2016 og 2017 at det er mer positive tall, sier Høie.

Det er et bilde kreftforskeren ikke kjenner seg igjen i.

– Høie påla sykehusene og legge mer til rette for kliniske studier for flere år siden og det har vi ventet på og vi har sett etter det, men vi som driver med de kliniske studiene har ikke sett noe til det. Det er mulig at det er gjort overordnede grep, men det er ikke kommet til nytte for oss som driver med det.

Sigbjørn Smeland er klinikkleder ved Oslo universitetssykehus og sjef for kreftområdet. Han er enig i at tallene på legemiddelfinansierte studier burde vært høyere, men sier kreftområdet er et forskningsfelt som faktisk trekker dette tallet opp.

– Det som er helt klart er at det er ikke kreftområdet som er årsaken til at antallet kliniske studier i Norge har gått ned. På kreftområdet har vi faktisk klart å øke antallet kliniske studier de siste årene. I dag så inkluderer vi snaut 10 prosent av pasientene i kliniske studier, og det har vi en klar ambisjon om å øke de nærmeste årene.

Derfor mener Smeland det er et godt tiltak at helseministeren nå skal be sykehusene rapportere inn antall forskningsprosjekter, og tror denne rapporteringen vil dra tallene opp.

– Det vi rapporterer på vil vi alltid automatisk fokusere på, så det synes jeg hadde vært helt riktig, sier klinikksjefen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook