SKOLEPOLITIKK: Jonas Gahr Støre og Trond Giske holdt pressekonferanse om APs skolepolitikk og møtte elever på Nordpolen skole i Oslo onsdag. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
SKOLEPOLITIKK: Jonas Gahr Støre og Trond Giske holdt pressekonferanse om APs skolepolitikk og møtte elever på Nordpolen skole i Oslo onsdag. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Arbeiderpartiet får skolerefs

Arbeiderpartiets skoleløfter møter kritikk fra både eksperter og velgere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag formiddag la Arbeiderpartiet fram sine 18 valgløfter om hva de skal gjøre med skolen hvis de får makten.

Blant løftene er at kommunene skal få midler til 3000 nye lærere. Men reaksjonene lar ikke vente på seg. Spørsmålet er om det er mulig å få det til.

TV 2s Facebook-sider raser diskusjonen:

«Dersom Lærerløftet står i stil med Støres løfte om 12.000 sykehjemsplasser kan vi vel regne med ca 120 nye lærerstillinger» Jon Rossing

«Støre og Ap lover og lover, men mangler totalt handlekraft. Tragisk hele opplegget». Egil Nerhovde

«Mykje bra ambisjonar her. Saknar å høyre om, og i tilfelle kva Arbeiderpartiet og Støre vil gjere med nye karakterkrava i mallom anna matematikk for å verte lærar. Skal ein satsa på fleire og bedre lærara kan det vere ein idè å ikkje stenge ute so mange gode både erfarne og potensielle lærara.» Stine Moen

Karakterkrav til besvær

Stine Moen har et poeng som også forsker i SSB, Nils Martin Stølen setter fingeren på. Han mener tre problemer må løses hvis det skal være mulig å ansette 3000 nye lærere.

  • Det er for få av de som tar lærerutdanning som velger å gå inn i undervisning.
  • Det er for mange lærere som slutter og forlater undervisningssektoren.
  • Det er for få som søker seg til lærerutdanning.

– Man bør se etter løsninger på alle de tre utfordringene. Det er umulig å gjennomføre disse løftene uten at ett eller flere av disse løses, sier Stølen.

Ingen av disse utfordringene er nevnt spesifikt i Arbeiderpartiets ambisiøse liste, og Stølen mener det blir for enkelt å love penger til kommunene.

– Det å gi ekstra penger til kommunene er ikke nødvendigvis et treffsikkert tiltak, sier han til TV 2.

TV 2 presenterte tidligere en oversikt som viste at til tross for øremerkede midler til å ansette flere lærere, går likevel antall lærerårsverk ned i 35 prosent av landets kommuner.
Les mer om den saken, og sjekk din kommune her.

Også Venstres leder, Trine Skei Grande har merket seg denne mangelen i «Skoleløftet».

– Man kan ikke bare vedta seg til flere lærere, de må rekrutteres, sier hun.

Hun viser til at Venstre gjennom budsjettforhandlingene har vært med på å få på plass en stipendordning for ukvalifiserte i undervisningsstillinger, og at det nå er vedtatt å ettergi deler av studielånet for dem som tar den nye femårige lærerutdanningen.

– Venstre mener at staten må bidra til at økte krav til lærerne reflekteres i lønnsnivået, slik at videreutdanning og etterutdanning gir konkrete utslag i lønn, sier Grande.

Vanskelig å oppdrive

Stølen sier at dersom utviklingen fortsetter som nå, vil det om 10 års tid være behov for svært mange nye lærere fordi et stort antall går over i pensjonsalder.

– Det ble ansatt mange lærere for 30-40 år siden, og det vil være et stort behov når de forsvinner, sier han.

Hvis karakterkravene opprettholdes, kan det bli et problem å møte behovet.

Utdanningsforbundet er også tydelige på at firerkravet i matematikk bør fjernes, slik at elever med tre i matte kommer inn på lærerutdanningen. Ellers er de optimister i forhold til å skaffe nok lærere, men flere ting må gjøres.

– Når vi spør lærere om hva de ønsker for å forbli i jobben, er det at de får ansvar for færre elever slik at de får tiden til å strekke til, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

De mener at dersom lønn og arbeidsvilkår bedres, vil «reservestyrken» av utdannede lærere komme tilbake til læreryrket, samt at seniorene vil stå lenger i jobb.

– All grunn til bekymring

Arbeiderpartiet skriver i en e-post at de er enige med SSB at det går mot lærermangel, og at de derfor legger frem flere tiltak for å utdanne og beholde flere lærere.

– Først må vi ha en lærerutdanning som er mer intensiv og interessant. Så må vi gjøre det mer attraktivt å jobbe som lærer, og da er lærertetthet viktig slik at lærerne får et overkommelig antall elever å følge opp. Så må vi rydde plass slik at læreren får tid til å være lærer. Derfor lanserer vi i dag Skoleløftet – en helhetlig skolesatsing på kvalitet og bedre læring i skolen, sier Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet, til TV 2.

– Utfordringene SSB beskriver gir all grunn til å være bekymret for utviklingen i norsk skole. Høyre og Frp-regjeringen har gjort alt for lite for å bedre rekrutteringen til lærerutdanningene, og nekter å lytte når lærerne sier de trenger mer tid til å gi alle elever god oppfølging. Vi vil bruke de store pengene på flere lærere i skolen, det har mye mer å si for rekrutteringen til læreryrket enn store skattekutt til de som har mest fra før, legger Giske til.