Tapte i Lagmannsretten:

Trond og Sylvias sønn (1) blir tvangsadoptert

Dommen, som betyr at foreldrene trolig ikke får se barnet sitt igjen, ankes nå til Høyesterett.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Trond og Sylvia Ensby tapte saken om omsorgen for sin et år og åtte måneder gamle sønn i Lagmannsretten. Retten besluttet at gutten skal tvangsadopteres, stikk i strid med synet til de sakkyndige psykologene.

Dommen, som betyr at foreldrene trolig ikke få se barnet sitt igjen, ankes nå til Høyesterett.

– Jeg synes det er helt feil. Det er fryktelig dårlig gjort overfor sønnen vår og oss. Vi er jo foreldrene hans. Så skal vi ikke engang få lov å se ham, sier Trond Ensby til TV 2.

– De har jo ødelagt livet vårt. Det er ikke bare å gå videre og late som om vi ikke har en sønn, sier Sylvia Ensby.

Feildiagnose
TV 2 har fortalt om paret som mener en gammel utviklingshemmings-diagnose, som er dokumentert feil, er brukt mot Sylvia. Allerede da de skulle utredes på et foreldre-barn-senter sto det i tiltaksplanen at mor ikke skulle være alene med barnet.

– De var på en måte ferdig med henne allerede før de hadde begynt, sa Trond til TV 2 Nyhetene, 12. februar.

Da sønnen kun var syv uker gammel plasserte barnevernet ham i fosterhjem. Siden har foreldrene kjempet mot barnevernet i Ringerike kommune for å få ham tilbake,

De vant omsorgsretten tilbake i Fylkesnemnda, men tapte saken i Tingretten. Og nå har altså Lagmannsretten avvist foreldrenes anke og besluttet tvangsadopsjon slik barnevernet har gått inn for.

For dårlig omsorgsevne
Borgarting Lagmannsrett mener vitneutsagn og rapporter fra fødeavdelingen og foreldre- og barnsenteret Vilde beviser at foreldrene har for dårlig omsorgsevne.

– Lagmannsretten er kommet til at det utvilsomt var alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet fikk av foreldrene på fødeavdelingen og på Vilde, fastslås det i dommen.

At den rettsoppnevnte psykologen, Ragnhild Pettersen, mente foreldrene er i stand til å tilby gutten god nok omsorg med bistand fra nettverk og hjelpetiltak ble ikke vektlagt.

– Jeg synes dette er veldig alvorlig for rettsikkerheten i Norge, Det kan ikke være sånn at når man har gode personlige vitner, fagkyndige vitner og sakkyndige, som støtter deg, så taper du allikevel i retten, sier Trond Ensby.

Katastrofe for rettsikkerheten
Advokat Marie Sølverud, som representerer foreldrene, kritiserer også dommen.

– Men er det ikke riktig å legge vurderingene som er gjort på fødeavdelingen og foreldre-barn senteret til grunn?

– Nei. Denne dommen er katastrofal for rettsikkerheten. Foreldrene og barnet skal vurderes ut fra situasjonen nå. Det foreligger to rapporter fra sakkyndige psykologer, både fra tingretten og lagmannsretten. Begge konkluderer med at barnet er normalutviklet, at foreldrene har god nok omsorgsevne og at nettverket har masse ressurser som vil kunne støtte barnet og foreldrene i en tilbakeføring. Dette skulle vært vektlagt. For de har sett barnet over tid og sett hvordan foreldrene nå, i en annen setting enn på foreldre-barn senteret, fungerer, sier advokaten.

Ble IQ-testet
Retten legger til grunn av barnet har særlige behov, noe det har vært strid om blant psykolog-vitnene. Flere har vært kritiske til at det er brukt en utviklingstest, som også er en IQ-test for å vurdere barnet. Og uttalt at slike tester ikke kan predikere barns videre utvikling. Retten tar ikke stilling til dette, men skriver:

– Ut fra en samlet vurdering har lagmannsretten ikke funnet det tvilsomt at barnet i lang tid framover vil ha særlige omsorgsbehov, dels på grunn av den vanskelige omsorgssituasjonen i starten av livet, dels på grunn av det BUP har avdekket gjennom sine samlede undersøkelser av barnet.

Og retten mener konklusjonen om at gutten ikke bør flyttes tilbake til foreldene, styrkes av at barnet har særlige omsorgsbehov.

– Dette er veldig alvorlig. To sakkyndige har sett barnet i mange situasjoner og kan ikke se noe avviksmessig. Jeg mener det er et overgrep at dette er lagt til grunn. For det vil jo følge barnet resten av livet, sier advokat Marie Sølverud.

– Hvorfor adopsjon?

Retten begrunner beslutningen om tvangsadopsjon med at barnet ble tatt tidlig og har sin tilknytning i fosterhjemmet. Det legges vekt på at retten mener gutten er et særlig sårbart barn og at samvær med foreldrene kan være negativt for barnets utvikling.

– Lagmannsretten har ved sin vurdering også tatt i betraktning at foreldrenes uttalte mangel på forståelse for nødvendigheten av omsorgsovertakelse er egnet til å skape betydelig utsikkerhet hos fosterforeldrene om omsorgssituasjonen, skriver retten. Og fastslår at dette er en usikkerhet som det er betydelig risiko for at vil påvirke barnet negativt.

– Feil bruk av tvang

Foreldrenes advokat er helt uenig.

– Hva tenker du om at det ble tvangsadopsjon?

– Det er feil, og i praksis betyr det at om du sier ja til opphold på et foreldre-barn senter og barnet blir akuttplassert, så kan det være det siste du ser til barnet ditt. Det er ingen andre land som driver med tvangsadopsjon i et omfang som Norge. Og det ligger flere saker om det i den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMK. Norske domstoler må legge seg på en langt høyere terskel for slike tvangsinngrep, sier Sølverud.

Anker til Høyesterett
Barnevernet vil ikke kommentere saken, som nå ankes til høyesterett. Foreldrene mener den bryter med menneskerettighetene.

– Det ankes blant annet fordi terskelen for adopsjon, som er det sterkeste tvangsinngrepet foreldre kan oppleve i Norge er satt for lavt. Og det er lagt til grunn at gutten har en diagnose, noe vi mener er bevisbart feil, sier advokat Sølverud.

Foreldrene sier de ikke kan gi opp kampen for barnet sitt.

– Men det er klart at for hvert slag man får i ansiktet blir håpet mindre og mindre. Men jeg kan bare ikke gi opp. Sønnen vår er alt for mye verdt, sier Trond.