høie gjør store endringer:

Korter ned ventetiden for kreftpasienter som trenger livsforlengende medisiner

FIKK GJENNOMSLAG: Søndag kveld tok pårørende og kreftaktivist Finn Helge Quist og helseminister Bent Høie hverandre i hendene med et glis etter å ha blitt enige om tre konkrete måter å korte ned ventetiden for norske kreftpasienter.
FIKK GJENNOMSLAG: Søndag kveld tok pårørende og kreftaktivist Finn Helge Quist og helseminister Bent Høie hverandre i hendene med et glis etter å ha blitt enige om tre konkrete måter å korte ned ventetiden for norske kreftpasienter. Foto: Privat
Etter en årrekke med kraftig kritikk, har statsråden innfridd flere krav som sørger for at dødssyke kreftpasienter får raskere tilgang på revolusjonerende medisiner.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Norske kreftpasienter dør i påvente av nye medisiner».

Setningen har vært brukt utallige ganger de siste årene, i takt med at nye og revolusjonerende kreftmedisiner har kommet som perler på en snor – internasjonalt.

I Norge er det Beslutningsforum for nye metoder som har ansvar for å gi tommel opp eller ned på medisiner som vurderes til bruk på offentlige sykehus. Og mens de nye livsforlengende behandlingene har vært tilgjengelig for dem med tykk lommebok, så har mange nordmenn mistet livet i påvente av myndighetenes vurderinger og prisforhandlinger.

Prøver å redde kona

TV 2 har tidligere fortalt om kreftsyke Ingrid Quist (55) og ektemannen Finn Helge Quist (55).

Ingrid har uhelbredelig beinmargskreft og begrenset med tid igjen å leve. Mannen har siden diagnosen ble satt for syv år siden gjort alt han kan for å gi kona et lengre liv. Han har blitt ekspert på forskning og nye medisiner, og har jevnlig utfordret legene hennes.

– Det har skjedd en rivende utvikling i utlandet med hensyn til nye og gode medikamenter mot uhelbredelig benmargskreft. Disse benyttes i dag ved offentlige sykehus i Danmark og ellers i Europa, men som norske helsemyndigheter enda ikke har fått implementert, selv om de er godkjent i utlandet. Det er rett og slett hjerteskjærende at norske helsemyndigheter somler med å vurdere, godkjenne og ta i bruk disse medisinene for dødssyke norske pasienter, sa han til TV 2 i våres.

Utfordret Høie

Derfor har han de siste årene tatt opp kampen mot norske helsemyndigheter og startet en stor aksjonsgruppe. Og søndag traff de blink.

Da møtte Finn Helge Quist helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og stortingsrepresentant Sveinung Stensland for å diskutere hvordan de kunne korte ned ventetiden på nye kreftmedisiner.

Dette var Quist og aksjonsgruppas krav før møtet:

  • Tidligere igangsetting av saksbehandlingen for livreddende medikamenter.
  • Beslutningsforum må selv kunne ta initiativ til å starte en norsk godkjenningsprosess. I dag er det vanligvis leger eller andre som søker om at et nytt medikament blir vurdert.
  • Innføring av et hurtigspor i saksbehandlingen for livstruende og alvorlige diagnoser hvor nye medikamenter fyller et udekket medisinsk behov.
  • Innføre en mellomfinansiering av livreddende medikamenter som allerede er godkjent i EU, før det tas en beslutning i Norge.

Av de fire kravene kunne Høie innfri de tre første over bordet.

– Beslutningsforum for nye metoder, er en relativt ny ordning som vi har hele tiden vært opptatt av å forbedre. Det er mange utfordringer i å skulle godkjenne nye medisiner og det tar tid, men nå vil vi sørge for at det ikke tar uforholdsmessig lang tid, sier Høie til TV 2.

– Hvordan vil norske kreftpasienter merke disse endringene?

– Jeg håper vi kommer til å se at det blir tatt raskere beslutninger enn i dag. Beslutningsforum kan nå gjøre prioriteringer ved å bestemme hvilke medisiner det haster mest å vurdere, og det er viktig. Men vi er til syvende og sist avhengige av at legemiddelindustrien spiller på lag med oss slik at saksbehandlingstiden kortes ned.

For tidlig å juble

Finn Helge Quist forteller at han er fornøyd og takknemlig for at det var en løsningsorientert statsråd han møtte, men at det på ingen måte er tid for å sprette champagnen.

– Jeg hadde blitt veldig overrasket hvis Høie ikke innfridde noen av kravene. Disse endringene burde vært gjort for minst to år siden, og helsemyndighetene har fått fortjent kritikk for det. Samtidig vil jeg understreke at det står stor respekt av, at når han som helseminister blir gjort oppmerksom på et stort problem, at han da tar affære.

Quist mener kritikken først og fremst bør rettes til det politiske systemet.

– I Norge har vi skapt et monster som kalles «det todelte helsevesenet». For når en medisin blir godkjent i Europa og da samtidig automatisk blir tilgjengelig også i Norge på privatsykehus for dem med god råd, så kan det ta opp til to år før den kanskje godkjennes i Norge for pasienter ved de offentlige sykehusene. Hvis vi ikke kjemper for å forbedre systemet, så vil pasienter fortsette å dø mens de venter på de samme medisinene ved våre offentlige sykehus. Slik vil ingen ha det, uansett hvem vi stemmer på.

Nekter å innføre mellomfinansiering

Kravet om mellomfinansiering, som var et av Quists hovedkrav, ble det en lang diskusjon om. Han ønsker at legemiddelindustrien og myndighetene skal vise et felles ansvar med å innføre et hurtigspor før medisinen blir godkjent.

Høie forklarer at de ikke kommer til innføre mellomfinansiering, rett og slett fordi det ødelegger prisforhandlingene med legemiddelprodusentene i ettertid.

– En mellomfinansiering hvor vi begynner å ta i bruk medisiner før vi har hatt prisforhandlinger er uaktuelt, fordi det svekker myndighetenes forhandlingsposisjon. Ettersom prisforhandlingene er hemmelige fra land til land, så kan Legemiddelselskapene i praksis sette en så høy pris de bare vil, og jeg er ikke interessert i å gi dem flere muligheter til å presse opp prisen, sier helseministeren tydelig.

Men han jobber nå med et plaster på såret. Han ønsker å gjøre den såkalte unntaksbestemmelsen, som allerede finnes i dag, mer kjent. Den kan gi dødssyke enkeltpasienter, som ikke har noen andre behandlingsmuligheter, tilgang til nye medisiner før de er godkjent.

Helt eller hoggestabbe

Quist mener det ikke er bra nok, og mener kravet om mellomfinansiering er urokkelig.

– Denne kampen er på ingen måte vunnet. Tre av fire punkter er innfridd, men det fjerde og siste er det viktigste. For pasienter som bare har uker igjen å leve, så har de ikke tid til å sitte å vente på at legen skal søke om unntaksbestemmelse. Det er også ulik praksis ved våre sykehus, og noen leger kjenner disse bestemmelsene, andre ikke. Hvilket postnummer du har, kan derfor være avgjørende for om du får livreddende medisin eller ikke, sier han og legger til:

Det er ingen andre alternativer. Høie har nå mulighet til å bli en stor helt som hele kreft-Norge hyller hvis kan løse dette før valget. Hvis ikke, kan han fort ende opp som en syndebukk og hoggestabbe. Pasienter dør mens det somles, det er tid for å handle.

Får støtte fra Legemiddelindustrien

Legemiddelindustrien støtter Quist og hans forslag om en mellomfinansiering.

– Vi er helt enig med Quist, og har tidligere gitt helseministeren et konkret forslag til en slik mellomfinansiering. Dette forslaget ønsket vi kunne være utgangspunkt for en videre dialog med myndighetene, slik at vi sammen kunne finne en løsning som alle kan leve med. Men Høie avslo vårt forslag og ønsket heller ikke å gå i videre dialog med oss om dette, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien, i en pressemelding.

– Nå håper vi Finn Helge Quist og hele hans kreftaksjon kan få Høie på andre tanker, og vi minner igjen helseministeren om at vi gjerne er med på en idédugnad for å finne en løsning her. Ingen av oss har interesse av at effektive, nye legemidler ligger i en skuff og ikke kommer norske pasienter til gode, sier Bekkemellem.

Norges største kreftdemonstasjon

Quist og aksjonsgruppa kommer ikke til å bremse arbeidet sitt før siste punkt er på plass. Derfor arrangerer han en demonstrasjon utenfor Stortinget mandag 28. august der det er ventet tusenvis av kreftrammede, pårørende og forkjempere.

– Det kommer til å bli den største kreftmarkeringen noensinne. Det kommer busslass med pasienter og pårørende fra hele Norge, og hele Karl Johan kommer til å bli fylt.

Vil opprette et ekspertpanel

Selv om Høie foreløpig ikke er villig til å tilby en mellomfinansiering, så jobber han med å iverksette noen ytterligere tiltak.

  • Etablere et ekspertpanel som er oppdatert på all ny forskning og har oversikt over kliniske studier som foregår internasjonalt.
  • Gi norske pasienter bedre muligheter til å delta på kliniske studier. Pasienter med livstruende kreftsykdom kan få situasjonen sin vurdert av ekspertpanelet og tilbys studiedeltakelse for nye medisiner i utlandet.
  • Opprette en bedre oversikt og regler for system for hvordan en bruker legemidler i sykehusene før det er gitt markedsføringstillatelse. I dag kan leger, på vegne av pasienten, søke om å få ta i bruk et legemiddel før det har fått markedsføringstillatelse, enten som sykehusene betaler for selv eller på legemiddelselskapets regning.

– Det vil være mulig å få disse punktene på plass i løpet av neste år, forteller Høie.

I tillegg jobbes det aktivt på europeisk nivå med å få til felles vurderinger av legemidler. Høie diskuterte samarbeidet med EUs kommisjonær for helse- og mattrygghet, Vytenis Andriukaitis, i Ålesund i juni.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook