I mai fortalte TV 2 om 50 år gamle Ronny Bratsberg som etter flere mislykkede ryggoperasjoner lever i et smertehelvete.

Han har fått diagnosen komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) type 2 som følge av de feilslåtte operasjonene.

CRPS, som klassifiseres som «verdens mest smertefulle sykdom», eller «selvmordssykdommen», gir mer intense enn det kvinner opplever under barnefødsel. Syndromet er hele ti poeng høyere enn en fødsel på smerteskalaen McGill.

CRPS oppstår som en følge av forstyrrelser i den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt, og som kontrollerer blodstrømmen og svettekjertlene. Lidelsen er svært vanskelig å behandle.

På vei til London - i rullestol. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 
På vei til London - i rullestol. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 

– Jeg er som en fange i min egen kropp, sier den tidligere svært aktive friluftsmannen til TV 2.

TV 2 møter han og kona Elisabeth på Gardermoen tirsdag formiddag. Da er de på vei til London for undersøkelse. Veien dit har imidlertid ikke vært lett.

Kjemper mot systemet

Saken mot Ahus er fortsatt til behandling hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). I mellomtiden sloss Ronny for å skaffe seg tilpasset bil. Det er en kamp, og han har nå anket NAVs avslag. De ønsker kun å tilby han en elektrisk scooter til tross for at både fastlege, nevrolog, ortopedisk politiklinikk og leger ved Sunnaas sykehus mener Ronny trenger en bil for å komme seg ut.

Etter at TV 2 først omtalte Ronnys lidelser, har CRPS spredd seg til flere deler av kroppen, og på grunn av komplikasjoner var han nødt til å få fjernet ryggmargsstimulatoren, som fungerte som en smertepumpe. Spasmene og krampene er blitt forverret.

I første omgang har Ronnys største ønske vært å få gjennomført en skikkelig undersøkelse av ryggsøylen for å se om det er noe som kan gjøre med de intense smertene. I Norge har han fått tilbud om MR, men den formen som tilbys i Norge, hvor man ligger mens man blir ført inn en trang maskin, er umulig for Ronny å ta. Hans spasmer og kramper gjør det umulig å ligge stille. Han har også fått tilbud om røntgen med kontrastvæske, men det å få en nål inn i ryggen er uaktuelt for 50-åringen som allerede lever med konstante, intense smerter.

Til England for MR

Hans store ønske har vært å få tatt det som kalles stående eller sittende MR. Under denne formen undersøkelse slipper pasienter å ligge, og man skal bevege seg for å se hvordan kroppen fungerer i ulike situasjoner.

TV 2 har i flere saker skrevet om at nakke- og ryggpasienter i Norge har et stort ønske om at det skal bli mulig å ta stående eller sittende MR i Norge, men at dette er ikke noe som prioriteres av norske helsemyndigheter. Dette til tross for at eksperter mener det er godt dokumentert at man kan se ting på stående eller sittende MR som ikke oppdages ved den tradisjonelle, liggende MR som tilbys i Norge.

Løsningen for mange pasienter blir å reise til utlandet for å få tatt stående eller sittende MR. Dette har vært for dyrt for Ronny, som etter flere år utenfor arbeidslivet har fått en presset økonomi.

Takker alle givere

Men – etter at lokalavisen Raumnes og TV 2 omtalte saken i mai, skjedde det store ting for Ronny. To ildsjeler satte i gang innsamlingsaksjon for å hjelpe 50-åringen, og givergleden var stor.

– Jeg har ikke ord. Jeg har felt så mange gledestårer over den givergleden folk har vist, sier Ronny. Både privatpersoner, idrettslag og foreninger har bidratt til innsamlingen, og over 75.000 kroner ble samlet inn.

Takket være innsamlingen har Ronny fått mulighet til å reise til England for å ta stående MR. Tirsdag reiser han og kona Elisabeth til London.

– Hvilke forventninger har du til reisen?

– Jeg grugleder meg. Mitt store håp er at de klarer å gi meg et svar om hva som egentlig er galt i ryggen min, og om det er noe de kan gjøre noe med.

– Hva hvis man ikke ser noe nytt på bildene fra den stående MR'en?

– Da må jeg bare innfinne meg med det. At det er slik livet mitt har blitt og forsøke å leve med den situasjonen. Da må jeg finne hjelpemidler som kan gjøre at jeg kan overleve med smertene.

Kona Elisabeth må tørke en tåre før hun klarer å svare på spørsmålet.

– Vi har ikke orket å snakke så mye om hva vi gjør dersom vi får beskjed om at det ikke er noe som kan gjøres. Men det skal uansett bli bra å få et svar. Akkurat nå lever vi en boble.