Slik jobber norsk friidrett for å unngå å gå i dopingfellen

– Det som skjedde i langrenn var en tankevekker, sier friidrettssjefen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

LONDON (TV 2 Sporten): Oppladningen til VM i friidrett har, som så mange ganger tidligere, vært preget av en rekke dopingavsløringer.

Avsløringene i Russland og Kenya, for å nevne et par, har fått mange eksperter til å hevde at friidretten er blant de dårligste i klassen på antidoping.

Usain Bolt var ikke helt enig da dopingspørsmålene kom på tirsdagens pressekonferanse.

– Doping i sport er aldri bra. Men jeg tror vi er på riktig vei. Det blir bedre. Flere og flere skjønner at de vil bli tatt om de jukser.

– Alle må gjennom «Ren Utøver»-kursene
At det er bedring å spore er Håvard Tjørhom, toppidrettssjef i Friidrettsforbundet, enig i.

Men han og forbundet ligger ikke på latsiden av den grunn.

Snarere tvert imot.

– Vi jobber med holdningskampanjer, vi har «Ren Utøver»-kursene til Antidoping Norge. Alle, både utøvere og støtteapparat, må gjennomføre de kursene for å være med. Bevisstgjøring... Vi følger opp arbeidet til Antidoping Norge og prøver å hele tiden spille med åpne kort. Altså å informere om hvor vi er, og generelt ha en god dialog med de. Det er våre hovedprioriteringer, forteller Tjørhom.

«Ren Utøver»-kursene ble mye omtalt i Therese Johaugs dopingsak, da det kom frem at hun, og veldig mange andre på landslaget, ikke hadde gjennomført kursene.

Det er altså nå obligatorisk for samtlige i friidretten.

– Alt skal innom det medisinske støtteapparatet

Tjørhom, som tidligere har ledet våre beste alpinister, sier at dopingsakene til Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug var en «tankevekker». Resultatet ble at man også ble strengere på rutinene rundt medisinbruken.

– Det har også vært et fokus hos oss på det medisinske støtteapparatet. Vi har med veldig dyktige folk, og alt skal innom det medisinske støtteapparatet. Både når det gjelder behandling og om man må ta noe, for eksempel om man blir syk, forteller han, og legger til:

– Det er viktig med fokus på dette. Vi har utøvere som er spredt geografisk gjennom sesongen. Vi har ikke anledning til alltid å ha et medisinsk støtteapparat med hver enkelt utøver. Men vi har det i mesterskap og på samlinger, selvsagt. Men det er også viktig at utøverne har en god dialog med det medisinske støtteapparatet slik at man unngår tabber.

Tabber har det vært nok av i internasjonal, om ikke nasjonal, friidrett de siste årene.

Det er naturligvis derfor mange som vil se på det som skal skje i London med en viss skepsis.

– Kan nordmenn tro på prestasjonene man ser i London-VM?

– Jeg velger å tro på det vi ser. Vi kan ikke mistenke folk uten bevis. Men folk får tenke det de vil, sier Tjørhom.