knusende rapport om  tilfluktsrom:

Norge er ikke i stand til å beskytte hele befolkningen i en nødsituasjon

De færreste nordmenn vet hvor nærmeste tilfluktsrom er, men om du skulle være i stand til å finne frem, så det ikke plass til alle og beredskapen er ikke god nok.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge er ett av verdens tryggeste land, og Oslo regnes som en av verdens tryggeste byer, men ikke tryggere enn at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener det er sannsynlig at det kan skje et terrorangrep.

Hvis det hadde blitt et kjemisk, biologisk eller radioaktivt angrep i Norge, vet du da hvor nærmeste tilfluktsrom er?

Totalt finnes det 25.000 tilfluktsrom i Norge, men i de er det bare plass til halvpartens av landets befolkning.

I mange år har ikke Norge hatt beredskap for å klargjøre, bemanne eller drifte tilfluktsrom. Men trusselbildet har endret seg, og myndighetene ser nå hvordan flere tusen tilfluktsrom må rustes opp for å beskytte sivilbefolkningen i en akutt nødsituasjon.

– Alvorlig

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, mener tilfluktsrommene er en del av den nasjonale beredskapen.

– Situasjonen er mer ustabil i verden, og tilfluktsrommene er etter min mening viktigere nå enn de har vært i en del år.

Men Bøhler, som har bodd i Oslo hele livet, sliter med å finne nærmeste tilfluktsrom når TV 2 gir ham utfordringen – selv om han har et kart og en adresse. Men utenfor Akersgata 41, er det ingenting som tyder på at Bøhler har kommet til rett sted. Etter å ha brukt uforholdsmessig lang tid, finner han til slutt veien ned til en parkeringskjeller.

Det mener han er uholdbart.

– Det er faktisk ganske alvorlig når vi sier at vi skal ha tilfluktsrom for befolkningen, at situasjonen er sånn som her, sier han utenfor nedkjørselen til parkeringen.

Etter første tungvinte funn, fortsetter Ap-politikeren letingen etter flere rom i Oslo-sentrum. Han finner ett til, men der nede henger det en instruks på veggen fra 1975.

– Det er vanskelig å lese, men her står det at man skal ta med seg legitimasjon, toalettutstyr og medisiner.

Ap-politiker Jan Bøhler Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Ap-politiker Jan Bøhler Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Vil koste milliarder å utbedre

For ett år siden fikk regjeringen en knusende rapport om Sivilforsvaret. Der stod det at det var ingen beredskap for å klargjøre, bemanne eller drifte tilfluktsrom.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier de deler bekymringen til Bøhler.

– Vi er i en utredningsfase og i en tett dialog med justis- og beredskapsdepartementet og vi har nå frist på oss til 1. desember med å levere en helhetlig utredning, sier direktoratsdirektør Cecilie Daae til TV 2.

– Hva vil dette koste?

– Det vet vi ikke enda, men vi vet jo at bare én plass i et tilfluktsrom vil koste 22.000 kroner. Så hvis man ekstrapolerer, så er det i så fall milliardinvesteringer hvis man skal dekke hele den norske befolkningen.

Direktør i DSB, Cecilie Daae. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Direktør i DSB, Cecilie Daae. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Av de eksisterende tilfluktsrommene i Norge, ble det fleste bygget fra 50-tallet. Mange har blitt borte med årene. Av de som er igjen, er det eieren av bygget som har ansvar for å holde tilfluktsrommet i stand til bruk ved en krisesituasjon.

Men de færreste rommene står til daglig tomme. De fleste brukes til andre ting som for eksempel parkering, klubber og treningssentre. Kravet er at de skal kunne klargjøres for storinnrykk på 72 timer, opplyser Sivilforsvaret.

Halve befolkningen er intetanende

Men hva om ingen finner dem? I dag finnes det ikke én oversikt over alle landets tilfluktsrom. Men du kan finne ditt nærmeste gjennom kommunen eller sivilforsvarsdistriktet. Ofte er det store bygg på over 1.000 kvadratmeter som for eksempel skoler.

To ganger i året hører Norges befolkning en testvarsling fra Sivilforsvarets anlegg. Lydene strømmer ut av de omlag 1.250 høyttalerne klokken 12 den andre onsdagen i januar og juni. Men en undersøkelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, utført av Faktum Markedsanalyse, viser at bare halve befolkningen vet hva varslingen faktisk betyr.

Alarmlyden betyr at du skal søke kriseinformasjon, gjennom radio, TV eller sosiale medier. Men ifølge undersøkelsen tror 27 prosent at varsling er den såkalte flyalarmen, ni prosent tror det betyr at faren over, mens 15 prosent svarer at de ikke aner.

Lær deg varslingssignalene:

  • Viktig melding - lytt på radio

Blir gitt med tyfoner slik: Tre signalserier med ett minutts opphold mellom seriene. Tuting i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene.

Betyr: Søk informasjon. Informasjon om hva som skjer og hvordan en skal forholde seg gis gjennom ulike media , f. eks. radio, tv, kriseinfo.no, sosiale medier mv. Signalet vil kunne bli brukt både i fred og krig.

  • Flyalarm

Blir gitt med tyfoner slik: Korte støt i cirka ett minutt.

Betyr: Fare for angrep – søk dekning. Signalet vil kunne benyttes ved fare for flyangrep og vil bli øvet i en krigsberedskapssituasjon.

  • Faren over

Blir gitt med tyfoner slik: Et støt i omlag ett halvt minutt.

Betyr: Faren over. Signalet vil kunne benyttes etter signalet fare for flyangrep og vil bli øvet i en krigsberedskapssituasjon.

Kilde: Sivilforsvaret. Hør alle lydsignalene her.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook