Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Valget i 1973 ble annerledes enn hva vi hadde vært vant til i Norge.

Det var stor splittelse i befolkningen etter folkeavstemningen om EF-medlemskap året før, og velgerne straffet Arbeiderpartiet som hadde stått i spissen for søknaden.

Partiet gikk tilbake fra 46,5 prosent i 1969 til 35,3 prosent ved dette valget.

Mange av EF-motstanderne på venstresiden i politikken forsvant til Sosialistisk Valgforbund. Forbundet som hadde sitt utspring i Sosialistisk Folkeparti ble den store seierherren ved valget med en oppslutning på hele 11,2 prosent og 16 mandater på Stortinget.

To år senere brøt NKP ut av alliansen og Sosialistisk Venstreparti ble dannet.

VINNERE: SV-politikerne f.v. Berge Furre, Berit Ås og Reidar T. Larsen før demonstrasjonstoget i Oslo i forbindelse med NATOs ministerrådskonferanse som åpner i Oslo. De har buttons med teksten Ut av NATO. (Foto: Jensen, Oddvar Walle/SCANPIX).
VINNERE: SV-politikerne f.v. Berge Furre, Berit Ås og Reidar T. Larsen før demonstrasjonstoget i Oslo i forbindelse med NATOs ministerrådskonferanse som åpner i Oslo. De har buttons med teksten Ut av NATO. (Foto: Jensen, Oddvar Walle/SCANPIX).

En annen overraskelse ved valget i 1973 var nykommeren Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Partiet fikk inn fire representanter ved første forsøk, og formannen Anders Lange feiret med eggelikør.

NYKOMMER: Anders Lange, partileder i Anders Langes parti, i partilederdebatten i NRK under stortingsvalget 1973. Han røyker pipe og drikker eggelikør. (Foto: NTB/SCANPIX)
NYKOMMER: Anders Lange, partileder i Anders Langes parti, i partilederdebatten i NRK under stortingsvalget 1973. Han røyker pipe og drikker eggelikør. (Foto: NTB/SCANPIX)

På borgerlig side gikk både KrF og Senterpartiet noe fram, mens Høyre gikk svakt tilbake ved stortingsvalget i 1973.

Venstre ble imidlertid den store taperen, etter at partiet ble splittet i to under landsmøtet på Røros som følge av EF-saken året før.

VENSTRE SPRAKK: Venstre sprakk under behandlingen av EF-saken under landsmøtet på Røros i 1972. Utbryterne, med Helge Seip og Bent Røiseland, vil danne et nytt parti. På bildet sitter Bent Røiseland alene i salen. (Foto: Hammerstad, Svein/SCANPIX
VENSTRE SPRAKK: Venstre sprakk under behandlingen av EF-saken under landsmøtet på Røros i 1972. Utbryterne, med Helge Seip og Bent Røiseland, vil danne et nytt parti. På bildet sitter Bent Røiseland alene i salen. (Foto: Hammerstad, Svein/SCANPIX

Mens Venstre fikk 9,4 prosent ved det siste valget før splittelsen, klarte de som ble igjen i partiet bare å samle 3,5 prosents oppslutning og stortingsgruppen ble redusert til to.

Det liberale folkeparti fikk 3,4 prosent og en representant på Stortinget.

Her finner du artikler om flere historiske valg

Her finner du artikler om partienes historie