Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Valgkampen i 1993 var preget av EU-kampen. Folkeavstemningen om norsk medlemskap var bare et drøyt år unna.

Det førte til at Lahnstein ledet Senterpartiet til et historisk godt valgresultat på 16,7 prosent, som er det beste i partiets historie.

Selv om Høyre hadde flere velgere i ryggen med en oppslutning på 17,0 prosent av stemmene, fikk Senterpartiet 32 mandater mot Høyres 28.

Lahnstein ledet dermed Stortingets nest største parti, mens Høyre-leder Kaci Kullmann Five var valgets taper etter en klar tilbakegang.

STATSRÅD: Jens Stoltenberg ble energi- og næringsminister 18. november 1993. Foto: Rune Petter Ness / NTB / Scanpix
STATSRÅD: Jens Stoltenberg ble energi- og næringsminister 18. november 1993. Foto: Rune Petter Ness / NTB / Scanpix Foto: Ness, Rune Petter

Valgkampen var preget av en sak, den forestående folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap året etter.

Høyre som var et klart ja-parti gikk kraftig tilbake, særlig i mange distriktsfylker, mens de gjorde et godt valg i Oslo.

Også Fremskrittspartiet som var for norsk medlemskap i EU opplevde markant tilbakegang.

Det eneste ja-partiet som opplevde en svak fremgang var Arbeiderpartiet, som fikk 36,9 prosent og Gro Harlem Brundtland fortsatte som statsminister.

En av de nye statsrådene som ble presentert 7. oktober 1993 var Jens Stoltenberg. Han ble utnevnt til ny nærings- og energiminister.

Her finner du artikler om flere historiske valg

Her finner du artikler om partienes historie