Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Selv om det meste tydet på regjeringsskifte på målingene før sommeren, endte valget i 2009 med at de rødgrønne partiene fikk 47,8 prosent av velgerne i ryggen (- 0,2).

Dermed beholdt de et knapt flertall på 86 (mot 87 i forrige periode) av de 185 representantene på Stortinget.

Jens Stoltenberg ble dermed sittende som statsminister, og fortsatte i den første koalisjonsregjeringen Arbeiderpartiet har vært en del av, siden samlingsregjeringen rett etter krigen, i 1945.

Venstre falt ved valget i 2009 såvidt under sperregrensen med 3,9 prosent (- 2,0).

Partileder Lars Sponheim mistet stortingsplassen og allerede valgnatten varslet han at han gikk av som Venstres leder.

TRAKK SEG: Venstres leder Lars Sponheim og leder av Oslo Venstre Ola Elvestuen (i bakgrunnen) under Venstres valgvake på restaurant Folk i Folketaterbygningen i Oslo mandag i anledning stortingsvalget 2009. Sponheim trakk seg som leder for partiet etter et dårlig valgresultat.Foto: Erik Johansen / Scanpix
TRAKK SEG: Venstres leder Lars Sponheim og leder av Oslo Venstre Ola Elvestuen (i bakgrunnen) under Venstres valgvake på restaurant Folk i Folketaterbygningen i Oslo mandag i anledning stortingsvalget 2009. Sponheim trakk seg som leder for partiet etter et dårlig valgresultat. Foto: Erik Johansen / Scanpix Foto: Johansen, Erik

– Dette er noe dritt. Jeg er ferdig som partileder i Venstre. Det må tas ansvar, og det ansvaret tar jeg, sa Sponheim da han entret talerstolen på Venstres valgvake.

Fremskrittspartiet gjorde derimot sitt beste stortingsvalg noen sinne med en oppslutning på 22,9 prosent (+ 0,8).

Dermed ble de for andre valg på rad større enn Høyre som samlet 17,2 prosent (+ 3,1), etter at de i 2005 gjorde sitt dårligste valg etter krigen (14,1 prosent).

Her finner du artikler om flere historiske valg

Her finner du artikler om partienes historie