Start-trener Steinar Pedersen sammen med Daniel Aase etter en kamp i OBOS-ligaen på Sparebanken Sør Arena tidligere i vår. Til høyre går daværende administrerende direktør Even Øgrey Brandsdal. Han er nå AS-ets nye daglige leder. 
Start-trener Steinar Pedersen sammen med Daniel Aase etter en kamp i OBOS-ligaen på Sparebanken Sør Arena tidligere i vår. Til høyre går daværende administrerende direktør Even Øgrey Brandsdal. Han er nå AS-ets nye daglige leder.  Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix.

kritisk til start- og NFF-planene:

– Kan ende opp som Premier League

– Medlemmene og klubbene må være bevisst og forstå verdien av de rettighetene de sitter på i dag, advarer idrettsjurist.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

6. juli ble det enstemmig vedtatt på det ekstraordinære årsmøtet til IK Start at klubben gikk inn for et langsiktig samarbeid med «Start en drøm AS». Ingen av de 73 stemmeberettigede på Sparebanken Sør Arena stemte mot forslaget om en avtale med investorgruppen.

Dersom Norges Idrettsforbund (NIF) tillater det, kan Start bli første norske klubb som går bort fra den særnorske Dualmodellen og tillater et aksjeselskap å delta i ligaspill.

Det får idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner til å reagere.

– Det er mange aspekter ved denne problemstillingen. NIF har en regel som sier at privataktører ikke skal ha noe innflytelse på den sportslige driften av en klubb, forklarer Kjenner til TV 2 Sporten, og fortsetter:

– Hvis et aksjeselskap nå skal drive toppfotball i norsk serie, så er det en rekke konsekvensspørsmål som vil dukke opp. Idrettslag har i dag skattefritak. Et AS som tjener penger må skatte. De vil også miste momsrefusjonen.

Norges Fotballforbund (NFF) og Norsk Toppfotball (NTF) har i lengre tid jobbet med en ny alternativ modell til Dualmodellen. Planen er at Start skal inngå i en prøveordning fra januar 2018, men først må Idrettforbundet gi klarsignal.

Den erfarne idrettsjuristen stiller også spørsmål om de vil få tillatelse av staten til å bruke anlegg som er finansiert av tippemidler.

Idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.
Idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.

– Tippemidler skal først og fremst gå til breddefotballen. De midlene som genereres i en klubb skal gå videre til barn og ungdom. Når dette da skilles ut i et AS så bryter det med de helt grunnleggende prinsippene for finansiering av anlegg. Jeg ser vel for meg at klubber som skal drive i AS-form må skaffe seg egne anlegg, eventuelt kjøpe ut de eksisterende. Jeg tror det er en rekke skjær i sjøen som ikke er gjennomtenkt, sier Kjenner.

– Kan dette være starten på en ny epoke for norsk fotball?

– Det er først og fremst avhengig av Idrettsforbundets samtykke. Jeg ser ikke bort i fra at norsk toppfotball ender opp som noe à la Premier League. Jeg synes det hadde vært mye mer ryddig å stifte et nytt fotballforbund som eier ligaen og kan drive kommersielt, med aksjeselskapene som medlemmer. Så kan de som er opptatt av breddeidrett drive med det de driver med i dag.

– En fallitterklæring
Dualmodellen er en tilpasning til idrettens lovverk som sier at idretten skal ha en fri og uavhengig stilling og være et selveiende og frittstående rettssubjekt. Idrettsorganisasjonen skal ha myndighet over alle forhold knyttet til sportslig aktivitet. Sport hører til i klubb, mens administrasjon og det kommersielle ligger hos aksjeselskapet. Dualmodellen har blant annet fått kritikk for å være tungrodd og for å begrenser innflytelsen til de som ønsker å investere.

– Det som er Eliteserien i dag, og de klubbene som er aktuelle for å gå over i et AS, er jo et produkt av breddeidrett. Av medlemskap og mye sosialt arbeid. Jeg synes det er en fallitterklæring dersom et aksjeselskap skal kunne komme å ta den indrefileten som er utviklet gjennom mange, mange tiår. Å bare forsyne seg av det og si at nå skal vi leke oss med toppfotballen her. Jeg synes medlemmene og klubbene må være bevisst og forstå verdien av de rettighetene de sitter på i dag og ikke gi de bort. Det tror jeg man vil angre dypt og inderlig på om noen år.

– Er det andre konsekvenser en AS-modell kan føre med seg?

– Det er som å drive sirkus. Det er som at Cecilia Brækhus driver boksing. Du er din egen herre og står og faller på de prestasjonene og den interessen du klarer å bygge opp. Det er som Premier League. Det er ikke noen klubbtilhørighet. Det er aksjonærer som eier klubben. Det kan være amerikanere, kinesere eller norske penger som kommer inn, og som bygger opp en hel profesjonell liga på ren kommersialitet. Uten noen medlemskap-baserte interesser.

– Et bedrag
I Danmark har man mulighet til å skille ut toppfotballen ved å la et aksjeselskap ta over lisensen. Et aksjeselskap kan eie og ha lisens for å spille i toppserien, men der stopper det. I England kan hele klubben bli kjøpt opp av private investorer.

– Vi har hele tiden sett mot den danske modellen. Og vi lener fortsatt den veien. Vi vil nok ikke få en engelsk modell. Det blir en tilknytning til klubb uansett, uttalte Rune Nordhaug, seksjonsleder for klubbstøtte i NFF, til TV 2 Sporten nylig.

– Å gi inntrykk av at dette er medlemsbaserte klubber er jo et bedrag. Hvis AS-et til Start nå skal få disse rettighetene, er jo medlemmene direkte skviset ut. De kan være supportere, men de mister jo all innflytelse, kontrer Gunnar-Martin Kjenner.

– Jeg synes NIF har vært veldige passive i sin tilnærming til denne problemstillingen. De har latt det gå alt for langt uten å ivareta de rettighetene som klubbene sitter på.

– Mener du at de allerede har fått for mye makt?

– De har latt aksjeselskapene ture frem uten å stille relevante krav til innflytelsen som de får.

– En romantisk tilnærming
Administrerende direktør i Start En Drøm AS, Even Øgrey Brandsdal, mener tiden er moden for endringer i norsk fotball.

– Dualmodellen har fungert godt i flere år, og i praksis er det ikke en så stor endring. Dersom man legger opp til at et AS leier lisensen, vil klubben være beskyttet ved en eventuell oppløsing av AS-et. Jeg har tiltro til at NFF finner løsninger som ivaretar klubbens interesser. Dualmodellen har noen svakheter. Man er helt avhengig av hvilke personer som representerer et klubbstyre, og det endrer seg ofte. Det er bedre å få inn kontinuitet og langsiktige eiere med klare strategier på hvordan en klubb skal drives. I dag drives flere klubber på dugnad og da er man avhengig av at klubb har den nødvendige kompetansen, noe som dessverre ikke alltid er tilfelle. Den romantiske tilnærmingen ved å drive en klubb på dugnad passer ikke nødvendigvis for de klubber med høye ambisjoner. Fotball er blitt en stor næring, også i Norge, og dette har endret seg radikalt de siste tiårene, sier Øgrey Brandsdal.