Høyres historie

Høyre ble dannet i 1884 som et konservativt parti.

Siden valget i 2013 har partiet sittet i en samarbeidsregjering med Fremskrittspartiet. Høyres leder Erna Solberg har vært statsminister

Emil Stang d.e. ble valgt til Høyres første formann da partiet ble dannet etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Stang var også partiets første statsminister i 1889-91.

Partiet ledet flere regjeringer fram til Ivar Lykke gikk av som statsminister i 1928.

Abraham Berge var statsminister for Høyre da han og seks av statsrådene i 1926 ble stilt for riksrett.

Regjeringen hadde gjort bevilgninger uten å informere Stortinget. Alle ble frikjent i den siste riksrettssaken som er ført i Norge.

En av Høyres mest markante politikere var Carl Joachim Hambro. Han var president i Stortinget store deler av årene 1927-40.

Hambro organiserte transport ut av Oslo både for stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien da tyskerne invaderte den 9. april 1940.

Det var han som utformet Elverums-fullmakten som ga regjeringen konstitusjonell dekning for å styre inntil Stortinget igjen kunne samles.

Først i 1963 kunne Høyre innta Statsministerens kontor. Einar Gerhardsens regjering måtte gå av etter gruveulykken i Kings Bay på Svalbard.

Selv om Sosialistisk Folkeparti var på vippen dannet John Lyng den første borgerlige regjeringen etter krigen med Høyre, KrF, Sp og Venstre.

Lyng-regjeringen ble felt på tiltredelseserklæringen etter bare 28 dager.

De mer langsiktige virkningene av Lyng-regjeringen var at de borgerlige partiene viste at de var i stand til å danne regjering sammen. Ved valget to år senere mistet Arbeiderpartiet og SF flertallet, og det var duket for en ny borgerlig regjering. Det var harde forhandlinger om hvem som skulle lede regjeringen, og Senterpartiets Per Borten ble til slutt statsminister.

Med Kåre Willoch som statsministerkandidat fikk Høyre i 1981 et valgresultat på 31,7 prosent. Det var partiets beste valg siden 1924. Willoch dannet først en ren Høyreregjering 14. oktober 1981 som ble omdannet til en flertallsregjering med Høyre, KrF og Senterpartiet 8. juni 1983.

Jan P. Syse ledet en borgerlig regjering bestående av Høyre, KrF og Senterpartiet som satt fra 16. oktober 1989 - 3. november 1990.

Et år før EU-avstemningen i 1994 mistet Høyre posisjonen som det nest største partiet på Stortinget.

Valget i 1993 ga partiet en oppslutning på 17,0 prosent og 28 mandater. Senterpartiet fikk 16,7 prosent men på grunn av valgordningen som skal sikre en viss representasjon fra alle fylker fikk de hele 32 mandater.

I 1997 satset Høyre mye på å gjenvinne posisjonen som Stortingets nest største parti, men gjorde sitt så langt dårligste valg med 14,3 prosent og 23 mandater. Partiet måtte dermed se seg slått både av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som fikk 25 mandater hver.

Foran valget i 2001 satset Høyre på regjeringsmakt. Selv om sentrumspartiene gikk til valg som et eget alternativ, valgte KrF og Venstre å forhandle med Høyre om regjeringsmakt, mens Senterpartiet takket nei. Høyre ønsket sin leder Jan Petersen som statsminister, men forhandlingene endte med at KrFs Kjell Magne Bondevik ble statsminister. Den borgerlige samarbeidsregjeringen satt i fire år.

I 2004 ble Erna Solberg valgt til leder i Høyre. Hennes første valg som leder i Høyre ble partiets dårligste gjennom tidene. I 2005 fikk partiet bare 14,1 prosent og 23 representanter.

Foran stortingsvalget i 2009 pekte både KrF og Venstre på Solberg som statsministerkandidat. Høyre fikk 17,2 prosent og 30 mandater på Stortinget, men det var ikke nok til å hindre at de rødgrønne partiene beholdt flertallet på Stortinget og dermed regjeringsmakten.

I 2011 gjorde Høyre sitt nest beste kommunevalg noen sinne med 28,0 prosent av stemmene. Partiet fikk ordførere i 125 kommuner. Foran stortingsvalget i 2013 gikk Høyre til valg på en ny borgerlig regjering.

Valget endte med hele 26,8 prosent for Høyre, en fremgang på hele 9,6 prosentpoeng fra 2009. Det var partiets tredje beste stortingsvalg etter krigen. Høyre fikk hele 48 representanter på Stortinget og flertall sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Etter valget forhandlet de fire partiene om en felles plattform i Nydalen. Kristelig Folkeparti og Venstre valgte å bli samarbeidspartier, mens Høyre forhandlet videre om et regjeringsgrunnlag med Fremskrittspartiet.

Forhandlingene foregikk på Sundvollen og regjeringserklæringen fikk navnet Sundvollen-erklæringen. 16. oktober 2013 kom Erna Solberg ut på Slottsplassen som Norges andre kvinnelige statsminister.

Regjeringen fortsatte etter valget i 2017. I 2018 ble den utvidet ved at Venstre gikk inn etter forhandlinger på Jeløya. Året etter gikk Kristelig Folkeparti inn i regjeringen, som forhandlet frem en flertallsplattform på Granavolden. I januar 2020 valgte Frp å gå ut av regjeringen, som igjen er en mindretallsregjering.

Erna Solberg er i 2020 fortsatt leder av Høyre.