– Føler jeg gjør min del av jobben for å holde idretten ren

I et TV 2-intervju i mai fortalte Ingebrigtsen om sin drøm: Å ta ny rekord på 1500 meter og samtidig slå tidligere dopede utøvere på distansen. Nå er han selv mistenkt.

Henrik Ingebrigtsen er uthengt som dopingmistenkt. Det er på et dokument som er kommet frem via hackergruppen Fancy Bears at nordmannens navn dukket opp.

Bak navnet til 26-åringen, har Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) bemerket: «Passport suspicious: further data is required; Likely doping» («Mistenkelig blodpass. Mer data er nødvendig. Trolig doping»).

I et intervju TV 2 gjorde med friidrettsstjernen 7. mai, under en treningsleir i Flagstaff i USA, snakket Ingebrigtsen om en drøm, og om dopingen i idretten.

Se hele intervjuet i videovinduet øverst!

– Etter hvert så har jeg lyst til å komme under 3.30. Det hadde vært en fantastisk opplevelse å få til. Jeg vet ikke hvor mange som har sprunget under 3.30, men da begynner det å tynne seg ut. Jeg skal ikke begynne å snakke om doping, men jeg tenker at noen av dem sikkert har vært det. Å være helt der oppe med verdens beste dopere, da begynner det å bli bra, sa Sandnes-gutten til TV 2 Sporten.

Eldste bror Ingebrigtsen har norgesrekorden på 1500 meter med tiden 3:31,46.

– Stort sett alle jeg har snakket med mener at de som har klart å springe under, har vært dopet. Derfor vil jeg bevise at de tar feil, sa han.

– Bare tenk den følelsen av å knuse en på siden din og du vet han er dopet. Tenk den «egoboosten». «Du kan bare jukse så mye du vil, jeg tar deg uansett!», sa en lattermild Ingebrigtsen.

– Blodpass-systemet en fordel
26-åringen fortalte da at han ble testet rundt 25 til 30 ganger i løpet av 2016, og at han ikke hadde noe problem med at lillebror Jakob (16) ble testet.

– Jeg har på en måte ikke blitt mistenkt for noe. Det begynner jo å se litt suspekt ut når vi er tre stykker som gjør det bra, men det er kanskje de to andre det går mest utover. Jeg begynte å springe bra, og så kommer det en til, og så en til. Jeg ser jo det, at det utenfra kan se litt spesielt ut når vi springer seks-sju sekunder raskere enn nest beste nordmann gjennom alle tider. Vi gjør uansett et bra antidopingarbeid i Norge, og jeg blir testet vanvittig mye. Jeg føler jeg gjør min del av jobben for å holde idretten så ren som mulig.

Far og trener Gjert Ingebrigtsen bruker en del av resultatene fra dopingtestene systematisk for å studere hemoglobinnivået til guttene, blant annet. Ifølge Henrik er dette noe de drar nytte av.

– Det er ikke bare bare å ta blodprøver innimellom. De har jo gjort dette blodpass-systemet om til en liten fordel for oss. Det er ikke bare sånn at de kommer og stjeler blodet vårt. Vi kan gå inn på nettet to uker etterpå og se noen av nøkkelverdiene i blodet. Da kan man se de naturlige blodverdiene i forhold til høydetrening og konkurranse. Det er litt interessant å se den vitenskapelige delen av det, sa Henrik, og fortsatte:

– Man drar jo til høyden for å få høyere hemoglobinnivå (flere røde blodlegemer). Med høyere blodverdier kan man trene på et høyere nivå når man kommer hjem. Selv om de går ned, presterer man likevel bra. Man trenger ikke stresse så mye med at «høydeeffekten» har gått ut, fordi du vet at den gjør at du kan trene på et høyere nivå. Som igjen gjør at du kan prestere bedre, sa han.

– Har ikke ivaretatt personsikkerheten
Torsdag ettermiddag opplyste Norges Friidrettsforbund at de ikke hadde mottatt noen meldinger, verken fra Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) eller Det europeiske friidrettsforbundet (EA), om at noen av deres
utøvere har hatt unormale blodverdier eller mistenkelige blodprofiler.

Forbudet presiserer at kartlegging av blodverdier for å få frem blodprofiler er et viktig tiltak for å forebygge og avdekke bruk av forbudte preparater.

– Det er beklagelig at denne oppfølgingen ikke har ivaretatt personsikkerheten til enkeltutøvere godt nok. Dette er noe som må innskjerpes, og det vil vi ta opp med IAAF umiddelbart. Dette er noe som også Anders Solheim i Antidoping Norge overfor oss har sagt er ekstremt beklagelig, sier NFIF-president Ketil Tømmernes i pressemeldingen.

Noen timer senere beklager IAAF-president Sebastian Coe lekkasjen i en uttalelse.

– Det finnes ingen unnskyldninger for lekkasjer av personlige og medisinske opplysninger og informasjon om pågående etterforskninger. Dette setter de involverte i fare og det skader kampen mot doping, sier Coe.

I pressemeldingen heter det at dokumentet som ble lekket trolig stammer fra et hackerangrep i april. Samt at terminologien de bruker i blodpassene forteller om en utøver skal undersøkes nærmere - ikke at han nødvendigvis har begått en overtredelse av antidopingregelverket.

Hvis opplysningene viser seg å være riktige så viser det at Henrik Ingebrigtsen er en av de løperne i verden som er testet mest, sier sjefslege i NFIF Ove Talsnes.

– Fra et medisinsk ståsted samstemmer også de variasjonene det henvises til med gjennomførte høydeopphold, og viser egentlig bare at han responderer på treningsopplegget, sier Talsnes.

– Bevisst etter dopingsakene
De siste sesongene har norsk langrennssport blitt rystet av to store dopingsaker, mot Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug. Ingebrigtsen uttalte i mai at han ikke følte de sakene hadde ført til mer mistanke rundt seg selv og brødrene.

– Folk kan kanskje tenke seg at det har vært noe i norsk langrenn fordi de har gjort det så bra. I norsk friidrett har vi ikke det. Man mistenker liksom ikke den som er helt sist. Det som er skjedd etter dopingsakene i langrennssporten, er at vi er blitt mer bevisst på alle ting vi gjør. Vi dobbeltsjekker og trippelsjekker all medisin, selv om vi får det av landslagslegen. Vi har hundreprosent kontroll på kosttilskudd og slike ting.

– Det er jo en utøvers mareritt å få i seg noen man ikke skal ha. Det første året jeg ble testet, i 2009 eller 2010, var jeg nervøs hver gang. Fordi jeg ikke hadde kontroll på hvor den dopingtesten havnet. Jeg følte meg så sårbar i det systemet. Man blir paranoid. Men nå, etter 200 dopingtester, blir man mer avslappet. Er jeg så uheldig å få i meg noe jeg ikke skal, så er det på en måte ute av min kontroll. Så lenge jeg har gjort det jeg kan. Sort sett er de ute etter de som jukser bevisst og systematisk, ikke nødvendigvis de som brukte en leppekrem de ikke skulle, sa han.