Folk kvitter seg med kjæledyr før ferien – truer med å drepe dem hvis de ikke får hjelp

DUMPES: Det er flest katter som blir dumpet av reiseklare nordmenn.
DUMPES: Det er flest katter som blir dumpet av reiseklare nordmenn. Foto: Creative Commons
«Hvis dere ikke kommer og henter dyret, drukner jeg det bare». Slik lyder trusler Dyrebeskyttelsen Norge mottar fra folk som ikke vil beholde kjæledyret sitt.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ikke alle nordmenn gidder å ordne at dyret deres skal passes på når de skal på ferie.

– Vi ser dessverre at for mange kvitter seg med dyrene sine før de skal ut og reise. Vi får stadig rapporter fra våre 30 lokalavdelinger om at de mottar veldig mange dyr, sier daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Monica Dahlbach til TV 2.

De ulike avdelingene har sprengt kapasitet fra mai til august, og har stadig for få fosterhjem og lite plass til dyrene som de får melding om.

– Det er i hovedsak katter folk kvitter seg med, men også kanin, marsvin og andre smågnagere. Det har nok litt å gjøre med at disse er billigst å skaffe seg. En hund til 10-15.000 setter man ikke ut like lett, sier Dahlback.

Trusler om avliving

I 2016 hjalp Dyrebeskyttelsen Norge totalt 6000 dyr, og det er et økende antall hvert år. Ifølge Dahlbach kunne organisasjonen hjulpet enda flere, dersom de hadde hatt økt kapasitet og ressurser.

– Uheldigvis må vi ofte avvise folk som trenger hjelp til omplassering, fordi vi ikke har kapasitet.

Dahlbach sier folk reagerer ulikt på beskjeden om at de ikke kan få hjelp, og at enkelte blir sinte.

– Noen ringer og er fortvilet og sier de gjør så godt de kan. Andre sier at «Hvis dere ikke kommer og henter dyret drukner jeg det bare». De truer også med å sette dyret i et bur utenfor vår nærmeste lokalavdeling. Vi får en del trusler om avliving når vi ikke klarer å hjelpe, og det er selvfølgelig veldig ulovlig, sier Dahlbach, og fortsetter:

– Når folk kommer med slike trusler minner vi dem på at dyret ikke har bedt om å komme til dem, og at de har et ansvar om å skaffe feriepass. Eventuelt må de omplassere dyret selv.

Triste skjebner

Noen velger å gjøre alvor av truslene sine, eller bare la være å ringe Dyrebeskyttelsen Norge i det hele tatt.

– Vi finner plastposer med kattunger i containere, og kattunger i plastbokser. Bur med etterlatte marsvin uten mat og vann. Folk kjører katten sin et eller annet sted og dumper den. Det er dyrene vi finner som er levende, for enkelte gjør også alvor av truslene og avliver på egen hånd, noe som er ulovlig.

Dahlbach mener det bør opprettes et dyrepoliti. Hun mener forfølging av folk som er skyldig i omsorgssvikt overfor dyr, vil gjøre at folk tenker seg litt mer om.

– Vi synes det er veldig trist når vi ser alle dyreskjebnene, med katter som kommer inn magre, syke eller skadet. Slik det er i dag vet folk at Mattilsynet og politiet er overarbeidet, og at de ikke har ressurser til å etterforske slike saker. Det må få konsekvenser for dem som ikke tar seg av dyrene sine, sier Dahlbach.

– Dyr skal vises respekt

Det er Mattilsynet som er ansvarlig for å forebygge og opplyse om dumping av dyr. Fungerende seksjonssjef for dyrevelferd, Per Helge Seltveit, sier det viktigste er at det ikke er aksept for dumping av dyr sosialt.

– Man skal ikke ha en «bruk og kast»-kultur av dyr. Samfunnet må selv gi tydelig beskjed om at alle dyr skal vises respekt, sier Seltveit.

Dersom Mattilsynet får melding om noen som bryter dyrevelferdsloven, kan de utstede et gebyr til vedkommende. Er lovbruddet mer alvorlig blir saken politianmeldt.

– Vi har god erfaring med samarbeid med politiet. Generelt i domsavsigelser blir dårlig behandling av dyr tatt mer og mer på alvor, sier Seltveit.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook