NAV vet ikke med sikkerhet hvor mye penger de svindles for i året, men summene er store.
NAV vet ikke med sikkerhet hvor mye penger de svindles for i året, men summene er store. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Slik svindles NAV for milliarder av kroner

Mellom 1000 og 1500 nordmenn anmeldes for trygdesvindel hvert år. Mørketallene er trolig store, men nye metoder gjør at flere svindlere oppdages på et tidligere tidspunkt enn før.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nylig ble en 47 år gammel kvinne fra Oslo dømt til 60 dagers fengsel. Over en periode på tre og et halvt år, svindlet hun til seg 178.762 kroner fra NAV.

Saker som denne er ukentlig oppe til behandling i norske domstoler.

– Vi leverer mellom 1000 og 1500 anmeldelser for trygdebedrageri i året. Omtrent 85 prosent av anmeldelsene ender med tiltale eller en annen form for reaksjon. Politiet gjør en veldig god jobb, sier Sverre Lindahl, direktør i NAV Kontroll.

Slik går de frem

NAV vet ikke hvor mange mye penger det svindles for i løpet av et år, men summene er store. En analyse fra Proba i 2013 anslo at beløpet da var i størrelsesorden 6,1 milliarder kroner.

– Det har skjedd en del endringer i regelverket siden gang, og det er stor usikkerhet knyttet til tallene. Det er helt umulig å gi et eksakt beløp, men det er ingen tvil om at mørketallene er betydelige, sier Lindahl.

Den nylig dømte 47-åringen fra Oslo benyttet den mest vanlige svindelmetoden, nemlig å oppgi feilaktige opplysninger om egen inntekt til NAV.

Direktør i NAV Kontroll, Sverre Lindahl.
Direktør i NAV Kontroll, Sverre Lindahl. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Jukser med meldekortet

De aller fleste som mottar ytelser fra NAV, for eksempel dagpenger og arbeidsavklaringspenger, må sende inn meldekort hver 14. dag. På kortet rapporterer mottakeren hvor mange timer hun har jobbet de siste to ukene.

Jobber man mer enn et visst antall timer, mister man retten til støtte. Over 60 prosent av de dømte trygdebedragerne har jobbet uten å melde fra til NAV.

Inntil det blir oppdaget, fortsetter NAV å utbetale ytelser samtidig som mottakeren får lønn fra arbeidsgiver.

Slik oppdager de svindel

NAV har en egen avdeling som jobber målrettet med å avdekke bedragerier. Direktør Sverre Lindahl forteller at de hovedsakelig benytter fire metoder. Den mest brukte er såkalt registersamkjøring.

Fra 1. januar 2015 har NAV hatt tilgang til A-ordningen. I dette registeret leverer arbeidsgivere månedlige rapporter om sine ansattes inntektsopplysninger.

– Før måtte vi vente på at ligningstallene fra Skatteetaten kom, men med månedlig rapportering kan vi stoppe svindel tidligere enn hva som var mulig før, sier Lindahl.

De tre andre metodene som brukes for å oppdage svindel er gjennom vanlig saksbehandling på lokale NAV-kontorer, samarbeid med andre etater og gjennom tips fra publikum.

– Vi mottar rundt 3000 tips i året, og vi har egne folk som følger opp disse. Noen er veldig konkrete, mens andre er vanskelige å følge opp, sier Lindahl.

Strenge reaksjoner

Reaksjonene på trygdebedragerier er strenge. Rettspraksis er at svindelbeløp som overstiger folketrygdens grunnbeløp, som fra mai i 2017 er 93.634 kroner, straffes med ubetinget fengsel.

NAV betaler årlig ut nærmere 500 milliarder i ulike stønader. Det utgjør en tredel av statsbudsjettet. Det er en for stor jobb å ha løpende kontroll over alle mottakerne, mener NAV.

– Med så mange mottakere må vi balansere hvor mye ressurser vi bruker på å forebygge og avdekke i forhold til hvor mye tid vi bruker på de andre viktige oppgavene NAV har, sier Lindahl.

– Hele vårt velferdssamfunn er bygget på tillit, og vi ser alvorlig på saken når tilliten brytes. Alle blir informert om plikten de har til å melde fra om endringer i inntekt og andre vesentlige opplysninger som ligger til grunn for stønaden de mottar, sier direktøren.