Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken avslørte TV 2 at omlag 2000 etterlyste får støtte fra NAV mens de er på rømmen fra politiet.

Mens politiet bruker store ressurser på å lette etter personer som unndrar seg straff, får de samme personene utbetalinger fra NAV. Hittil har taushetsplikten forhindret at NAV kan dele informasjon personene som mottar ytelser, men nå kommer en lovendring som kan hjelpe politiet.

– Nå løser vi problemet, og det betyr at politiet lettere kan gå til pågripelse av personer som mottar offentlig stønader. Man skal ikke lenger kunne påberope seg taushetsplikt, sier justisminister Per Willy Amundsen (Frp).

Opphever taushetsplikten

Stortinget har nå vedtatt en endring i taushetspliktsbestemmelsen i sosialtjenesteloven slik at NAV får mulighet til å gi kontaktopplysninger og opplysninger om oppholdssted til politiet og kriminalomsorgen.

– Det var helt urimelig at folk som mottar ytelser fra det offentlige skulle kunne unndra seg opplysninger fra politiet når de er på rømmen. Politiet har ikke fått adressen deres, telefonnummeret, eller personopplysninger fordi det har vært beskytta av taushetsplikten. Det har regjeringa nå rydda opp i. Nå får politiet den hjemmelen, sier Amundsen.

Det har vært en mangeårig frustrasjon for politiet som bruker store ressurser på å lete etter etterlyste, mens de vet at de etterlyste får pengestøtte fra NAV.

– Vi snakker om folk som er domfelt for grove forbrytelser, som for eksempel alvorlige kroppskrenkelser, seksuell omgang med mindreårige og voldtekt, sier politiinspektør og leder av Felles Kriminalenhet i Oslo politidistrikt, Egil Jørgen Brekke, til TV 2.

Det er komplisert å anslå hvor mye penger som går fra NAV til personer politiet leter etter for å straffeforfølge, men det kan dreie seg om mer enn 200 millioner kroner, ifølge beregninger gjort i samarbeid med NAV.

Delvis løsning

Dette er bare første trinn i løsningen av problemet.

Det jobbes også med en lovendring for å stoppe NAV-utbetalingene til folk på rømmen, men løsningen på det problemet ligger lenger fram i tid.

– Det er jeg veldig opptatt av at vi skal gjøre noe med. Vi vil jobbe frem endringer i straffeprosessloven som gjør det mulig å administrativt gå inn å stoppe trygdeutbetalingene, sier Amundsen.

Regjeringen legger frem forslag til høring i august med en stram tidsplan. Håpet er at utbetalings-stopp til folk på rømmen kan bli en realitet fra januar 2018.

Selv om utbetalingsstoppen ligger fram i tid, regner Amundsen nå med en økning i pågripelser.

– Ja, jeg vil ikke spekulere i hva det betyr konkret, men det vil lette politiets arbeid. Politiet må legge ned betydelige ressurser for å spore opp disse personene, og når de dataene finnes i andre offentlige registre er det selvfølgelig totalt uakseptabelt at politiet ikke kunne hente ut de dataene og pågripe de personene istedenfor å bruke mye ressurser på å etterforske hvor de befinner seg.