tv 2 avslører:

Norsk kunstgjødsel brukes til produksjon av narkoplanter

TV 2 kan i dag fortelle at norsk kunstgjødsel fra det delvis statseide selskapet Yara brukes til å dyrke frem kokaplanter i Colombia.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Alle avlingene mine er dyrket med Yara.

Ordene kommer fra en smørblid kokabonde langt oppe i fjellheimen i det colombianske fylket El Tambo. Han peker utover fjellsidene som lyses opp av en sterkt lysegrønn plante.

Her er det ikke landets regjering som styrer, men den fryktede geriljagruppen ELN.

Av EU og USA anses ELN som den største aktive terrororganisasjonen i Sør-Amerika. Siden 60-tallet har de vært i krig med myndighetene i Colombia – en krig de finansierer gjennom kokain-produksjon og kidnappinger.

Denne kokabonden fra El Tambo i Colombia vil ikke ha navnet sitt på trykk, men viser gladelig frem kokaplantasjen sin. En plantasje han har dyrket frem ved hjelp av produktene til norske Yara. 
Denne kokabonden fra El Tambo i Colombia vil ikke ha navnet sitt på trykk, men viser gladelig frem kokaplantasjen sin. En plantasje han har dyrket frem ved hjelp av produktene til norske Yara. 

Kokaplantene som den frydefulle mannen kikker utover, er hovedingrediensen i kokain og dermed livsgrunnlaget for bøndene i området. Få av de titalls bøndene TV 2 har møtt, dyrker andre kultiver enn kokaplanten.

Stor kokain-økning

I november 2013 gikk det ut en børsmelding. Den fortalte offentligheten at Yara hadde gjennomført oppkjøp i Colombia for 2,7 milliarder kroner. Dermed gikk selskapet fra å være en liten aktør til å bli markedsledende i landet.

Bonden gjør seg klar til å gjødsle plantene sine. 
Bonden gjør seg klar til å gjødsle plantene sine. 
Slik ser det ut inne i sekken, som har logoen til norske Yara på seg. 
Slik ser det ut inne i sekken, som har logoen til norske Yara på seg. 

Colombia er verdens største produsent av kokain. Ifølge amerikanske myndigheter har kokainproduksjonen i landet dessuten eksplodert de siste fire årene.

Kokaplanten, som i de fleste tilfeller ender opp som kokain, har stått sentralt i den mer enn 50 år lange borgerkrigen mellom geriljagruppen FARC og regjeringen. I fjor inngikk partene en fredsavtale – en avtale som norske myndigheter var tungt involvert i.

Som følge av fredsavtalen ble Colombias president Juan Manuel Santos tildelt Nobels fredspris.

Benektet involvering

Etter å ha mottatt et bilde som skulle knytte Yaras produkter til dyrking av ulovlige narkotiske planter, ba TV 2 i april om et intervju med selskapet i deres kontorer i hovedstaden Bogotá.

Der kunne Yaras kommunikasjonsdirektør i Colombia, Svein Michelsen, forsikre om at deres produkter ikke ble benyttet til slike formål.

– Yaras produkter er ikke involvert i kokaproduksjon i det hele tatt. Det vet vi på bakgrunn av informasjon vi får fra politiet og andre myndigheter, sa Michelsen den gangen, og la til at «Yara er i konstant kontakt med myndighetene for å påse at det ikke skjer».

Yaras kommunikasjonsdirektør i Sør-Amerika, Svein Michelsen under intervjuet i Bogota i Colombia. 
Yaras kommunikasjonsdirektør i Sør-Amerika, Svein Michelsen under intervjuet i Bogota i Colombia. 

Næringsdepartementet og Folketrygdfondet eier til sammen litt over 42 prosent av aksjene i Yara, som er blant verdens største produsenter av kunstgjødsel med rundt 15.000 ansatte og en omsetning på over 100 milliarder kroner.

50 kilo for 250 kroner

Fordi store deler av Colombia er utenfor myndighetenes kontroll, ønsket TV 2 å gå i sømmene Yaras kontroll over bruken av deres produkter. Gjennom en bondeorganisasjon fikk vi innpass i den ELN-kontrollerte landsbyen der bildet av en angivelig Yara-sekk, var tatt.

Landsbyen med omkring 1000 innbyggere ligger en fem timers kjøretur fra Popayan, som er nærmeste by. Veien inn til landsbyen er så dårlig at de færreste tar seg frem i bil.

Dette er en av mange koka-plantasjer i området som kontrolleres av geriljaen. ELN tjener selv penger på plantene. 
Dette er en av mange koka-plantasjer i området som kontrolleres av geriljaen. ELN tjener selv penger på plantene. 

Ved inngangen til byen møtes vi av et digert ELN-skilt. En liten jente stopper oss og innkrever en avgift, mens de væpnede geriljasoldatene holder seg i skjul.

Inne i landsbyen er fotoforbudet strengt – ingen vil avsløres som ELN-soldat. På det eneste supermarkedet i landsbyen, spør vi etter gjødsel. Bestyreren viser til to ulike produkter fra Yara: Remital og DAP.

– Disse er våre mest solgte, forteller han, og legger til at de også selger et annet merke.

For henholdsvis 88.000 og 82.000 pesos, snaut 250 kroner, kan vi få 50 kilo med Yara-gjødsel. På spørsmål om hvor de importerer gjødselen fra, svarer han Cali og Popayan – to byer der Yaras distributører holder til.

Yara overalt

Vi er invitert på et møte for kokabønder i områdene tilknyttet landsbyen. Møtet skal foregå på en kokafarm lenger opp i fjellsiden. Veiene dit er så smale og kronglete at de kun tillater ett transportmiddel, nemlig muldyr.

Veiene i området er så dårlige at man må bruke alternative fremkomstmidler. 
Veiene i området er så dårlige at man må bruke alternative fremkomstmidler. 

På den to timer lange rideturen, passerer vi flere gårder der gjødselsekkene er satt frem på utsiden. At Yara er det mest populære merket, råder det ingen tvil om.

Vel fremme på møtet går diskusjonene hett for seg. Mens noen bønder mener det er på tide å gå over til legale kultiver slik regjeringen krever, er andre sterkt uenige. Noen enighet kommer de heller ikke til før møtet er over.

Vi griper muligheten til å spørre de fremmøtte om bruken av kunstgjødsel.

– Det er greiere for oss å kjøpe gjødselen ferdig tilberedt enn å lage den selv, forteller en av dem.

– Jorden her oppe er næringsrik fra før, men plantene vokser enda bedre om man gjødsler dem. Jeg kan høste mine kokaplanter fire ganger i sesongen, forteller en annen.

Lokale koka-bønder er samlet til et møte i El Tambo. 
Lokale koka-bønder er samlet til et møte i El Tambo. 

– Bruker dere produktene til Yara?

Forsamlingen ler litt. Det er ikke mange journalister som har vært inne i dette området, og bøndene forklarer at de hadde forventet spørsmål om andre ting enn hvilken type gjødsel de bruker.

Uansett nikker de bekreftende til spørsmålet. Det er Yaras kunstgjødsel de bruker til dyrkingen av kokaplantene. En av bøndene går med på å vise oss plantene sine. Vi kan til og med få lov til å intervjue ham på kamera.

Fornøyd med ELN

Kokabonden, som likevel ønsker å holde navnet sitt hemmelig, er ikke selv medlem av ELN – eller «de lokale myndighetene» som han kaller dem.

Han mener geriljagruppen gjør en god jobb med å holde landsbyen trygg, og til gjengjeld skal de ha 15 prosent av inntektene han får for kokaplantene sine.

Kokabonden forteller at han må betale en avgift til geriljaen for plantene han selger. 
Kokabonden forteller at han må betale en avgift til geriljaen for plantene han selger. 

Som regel selger han plantene sine til kjøpmenn som kommer til landsbyen på søndager, men andre ganger kan han selge dem direkte til et av de fem aktive kjøkkenene utenfor landsbyen, der planten blir prosessert og senere fremstilt til kokain.

– Ingen av oss ønsker å bidra til produksjon av kokain. Vi ønsker å dyrke legale kultiver. Dessverre er det ikke mulig for oss å leve av inntektene fra bananer og tomater, fordi vi ikke får fraktet varene til noen som er interesserte i å kjøpe dem, forklarer bonden.

Mellomtittel

På Yaras hovedkontor på Skøyen i Oslo, møter vi kommunikasjonsdirektør Esben Tuman.

– Er det vi viser deg et brudd på Yaras etiske regelverk?

– Ja.

Tuman sier at selskapet ikke har hatt kjennskap til at varene deres misbrukes til denne typen formål.

Kommunikasjonsdirektør i Yara International, Esben Tuman. 
Kommunikasjonsdirektør i Yara International, Esben Tuman. 

– Vi har ikke produkter som er laget for denne formål, og i den grad våre produkter blir brukt til dyrking av koka, så er det penger vi ikke vil tjene. Dette bør det bli en slutt på, og det ønsker vi at myndighetene skal lykkes med.

– Når vi klarte å finne ut at varene deres brukes til denne typen formål. Hvor god kontroll har egentlig dere da?

– Det er riktig at vi som selskap ikke har vært i jungelen og oppsøkt kokaprodusenter for å finne et produkt. Vi selger ikke våre produkter til denne typen bønder, sier Tuman.

Iverksetter tiltak

Etter at TV 2 kontaktet Yara i april, har selskapet iverksatt tiltak som skal hindre at produktene deres havner på avveie.

  • Selskapet har lagt inn spesifikke henvisninger til «ulovlige planteslag» i Yaras «General terms and conditions», som er betingelsene som følger med avtalen når Yara fakturerer sine distributører.
  • Yara gjennomfører selskapsgjennomganger av nye distributører, i tillegg blir alle eksisterende distributører sjekket annethvert år. Nå legges det inn spesifikke spørsmål om «ulovlige planteslag» i malen Yara benytter i selskapsgjennomganger.
  • Tilsvarende referanser blir også lagt inn i Yaras etiske regelverk, kalt «Code of Conduct».

– Videre har vi skrevet til alle distributører og understreket alvoret i problemstillingen. Distributører blir oppfordret av Yara til å varsle mistanker til myndighetene. I tillegg gir vi dem anledning til å kontakte oss, enten åpent eller anonymt hvis de ønsker det, opplyser Tuman i en e-post.

Mener de burde skjønt

Helge Hveem er professor ved Universitetet i Oslo. Han er ekspert på statlig eierskap og utenlandske investeringer.

Hveem mener det er betimelig å spørre seg om selskaper som Yara bør være til stede i mindre utviklede land som Colombia.

Helge Hveem er statsviter og fredsforsker. (Foto: Bjørn Roger Brevik) 
Helge Hveem er statsviter og fredsforsker. (Foto: Bjørn Roger Brevik) 

– Jeg vet ikke om de er naive, men jeg har vanskelig for å tro at selskapsledelsen ikke visste at produksjonen av kokain er stor i Colombia og at de kunne komme til å bidra til den produksjonen ved å levere kunstgjødsel til markedet.

– Det er på tide å spørre seg om man kan eller skal gjøre mer for å sikre at varene deres ikke går til denne typen formål. Hvis det er vanskelig, må man vurdere om man overhodet skal drive virksomhet i land som dette.

På direkte spørsmål til Yara om de burde ha forstått at varene deres kunne gått til denne typen formål, svarer de:

– Burde og burde. Dette er en bruk av våre produkter som vi misliker, og vi jobber for at dette ikke skal skje, sier Esben Tuman.

– Har dere vært naive?

– Spørsmålet er om vi har visst, og det har vi ikke. Alle produkter med et godt formål kan misbrukes, sier Tuman.

Yaras tilstedeværelse i Colombia er synlig. Dette bildet er tatt i byen Popayan. 
Yaras tilstedeværelse i Colombia er synlig. Dette bildet er tatt i byen Popayan. 

Forsvarer tilstedeværelsen

Hveem ønsker seg nå en politisk debatt om hvordan statseide selskaper skal håndtere saker som dette.

– Jeg mener det er riktig å forlange en åpen politisk debatt om statlige selskaper som opererer i land der det er vanskelig å etterleve sine egne regler.

– Hvis ikke bør man si «OK, vi gjør alt vi kan for å oppfylle samfunnsansvaret vårt, men vi klarer det ikke fullt ut». Da er man i hvert fall ærlig.

Yara mener det er mange gode grunner til at de skal drive virksomhet i Colombia.

– Det er et land som har slitt med kokainproduksjon, fattigdom, krig og konflikter i flere tiår. Gjennom økt og riktig bruk av gjødsel, kan man øke produktiviteten i landbruket. Dette er trukket frem som en av de viktigste faktorene for å lykkes med fredsprosessen landet nå er inne i, sier Esben Tuman i Yara.

– Jeg tror det er viktig at selskaper med gode etiske standarder er til stede overalt i verden for å bidra til utvikling. Selskaper som oss, som har godt samarbeid med myndighetene, kan bidra til utviklingen, sier han.