SOMMER: En liten G\gutt leker på stranden i Spania. 
SOMMER: En liten G\gutt leker på stranden i Spania.  Foto: Åserud, Lise

Bildetabben du bør unngå:

Tusenvis av nordmenn kan bryte loven uten å vite det

Du kan straffes dersom du deler bilder på sosiale medier av noen som ikke ønsker det.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sommeren er høytid for deling av feriebilder, blinkskudd fra skoleavslutninger og morsomme bilder av lek på stranden.

Men mange er ikke klar over at det kan få konsekvenser å dele bildene med den store offentligheten.

Må ha samtykke

Voksne som deler bilder av andre eller av andres barn uten samtykke, kan nemlig ha straffeansvar.

– Hvis du skal dele et bilde av andre, det gjelder også i lukkede grupper, så skal du ha samtykke fra den det gjelder. Er det snakk om et barn under 15 år må du også ha foreldrenes tillatelse, sier senior kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet, Guro Skåltveit til TV 2.

Å dele et bilde av noen som ikke ønsker det kan føre til brudd på Åndsverklovens § 45c, som ifølge Skåltveit kan føre til bøtlegging.

Hun mener altfor mange ikke tenker over hva de deler og hvem de deler det med.

– Dessverre er det nok foreldregenerasjonen og oppover som ikke er særlig bevisst dette. Ungdom deler mer og mer i lukkede fora, mens mødre, tanter og onkler deles gjerne bilder på helt åpne Facebook-profiler, sier Skåltveit.

Guro Skåltveit i Datatilsynet: Foto: Datatilsynet 
Guro Skåltveit i Datatilsynet: Foto: Datatilsynet 

Hver gang du ønsker å dele et bilde på sosiale medier skal du spørre de som er på bildet om samtykke.

– Du skal spørre barnet og foreldrene. Og tenk over innholdet på bildet! Man skal alltid ta vare på barnets integritet, sier hun.

Råd om deling:

  • Kjenn reglene – du må ha samtykke fra alle du deler et bilde av.
  • Spør alltid barnet først!
  • Tenk på innholdet. Du må og skal ikke skade barnets integritet. Bilder av nakne barn har ingenting å gjøre på nettet.
  • Bruk gjerne filter eller dårlig oppløsning. Det gjør bildene mindre interessante for andre.
  • Mengde: Ett bilde er som regel ikke et problem, men en blogg med tusenvis av bilder kan være det.
  • Kanalvalg: Hvor deler du bildet? Vil du egentlig dele med besteforeldre, så del kun med dem. Gå gjennom personverninnstillinger og opprett gjerne egne familiegrupper.
  • Del heller bilder av situasjoner, og ikke nødvendigvis person i fokus.
  • Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert.

Kilde: Datatilsynet, Barnevakten

I 2016 vakte det oppsikt da en kvinne (18) valgte å saksøke sine egne foreldre etter at de hadde delt en rekke bilder av henne på Facebook.

Datatilsynet mener det trolig vil komme lignende saker i Norge i fremtiden.

– Det vil komme eksempler på saker hvor barn saksøker egen foreldre. Når barnet blir 15 år og får sin egen samtykkekompetanse vil de selv forme hvem de vil være på nett. Da er det allerede mange barn som har en digital profil, og mange har allerede tatt en bit av personvernet til barnet, sier Skåltveit.

Hemmelig adresse

I FNs Barnekonvensjon er det lovfestet at barn har rett på privatliv og at deres personvern skal ivaretas.

Artikkel 12: Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og deres meninger skal tillegges vekt.

Artikkel 16: Barnet skal ikke utsettes for tilfeldig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.

Skåltveit i Datatilsynet sier det også er ekstremt viktig å være bevisst på hva man deler av andres barn.

– Har andre foreldre valgt at de og deres barn ikke skal være på nett, så må dette respekteres. Det kan være mange ulike grunner til det, i de mest alvorlig tilfellene kan det være mennesker som bor på hemmelig adresse, sier Skåltveit.

I ferien kan det for mange være fristende å dele bilder av sommeridyllen på stranden. I mange tilfeller kan det være foreldrenes ønske å vise hvor mye man koser seg, men likevel vegrer man seg for å legge ut et bikini-bilde av seg selv.

– Det er søtt med barn som koser seg på stranden, og voksne som ønsker å vise at de har det hyggelig i ferien bruker ungene som et middel til å vise det, sier Skåltveit.

Rådgiver i Redd Barna, Kaja Hegg, deler den oppfatningen.

– Mange foreldre deler bilder av barna for å vise dem frem, og det henger jo sammen med at man ønsker «likes» og positiv oppmerksomhet, sier rådgiver i Redd Barna, Kaja Hegg.

Ukritiske besteforeldre

Men bildene som deles i sosiale medier er ikke utelukkende positivt, mener Hegg.

– Det er viktig for voksne å tenke på hvordan barna kan reagere på bildene som deles av dem. Det kan være veldig hyggelig å dele et bilde fra en fotballkamp eller en sommeravslutning, men voksne må tenke hvem som har interesse av å se bildet, og hvordan det vil være for barnet – både nå og i fremtiden, sier Hegg.

Hun mener det er et skifte i bruken av sosiale medier, og at ungdom selv har blitt mer restriktive i hva de deler offentlig. Foreldre- og besteforeldregenerasjonen derimot, deler trolig mer ukritisk med større grupper.

– Voksne bør ikke dele bilder som barn kan oppfatte som ydmykende, pinlige eller som de selv føler er problematisk. Bildene som deles skal være knyttet til noe positivt for barnet, sier Hegg.

Det er risiko knyttet til at det ligger både mye informasjon og bilder av et barn på nett.

– Det er problematisk at barna mister kontroll over hva som deles av dem. Det kan få store konsekvenser om barn som er tilknyttet offentlige hjelpeinstanser eller barnevernet blir avbildet og delt, sier Hegg.

Jobb og forsikring

Daglig leder i Barnevakten, Leif Gunnar Vestbøstad Vik sier til TV 2 at barnets ønske alltid skal komme først.

– Vi hører om at barn opplever seg mobbet av andre barn på bakgrunn av bilder foreldrene har lagt ut av barna, sier Vik.

Han peker på at bilder fra barn- og ungdomstid enkelt kan spores opp i ettertid.

– Når bilder legges på nettet er det en sannsynlighet for at bildene vil være tilgjengelige for mange personer i lang tid. Da kan for eksempel framtidige arbeidsgivere finne bilder fra barndommen og det kan være med å avgjøre jobbmuligheter i ytterste konsekvens, sier Vik.

Datatilsynet er spesielt bekymret for foreldre som bruker barns sykdomshistorie aktivt i sosiale medier. Også det kan følge barnet i mange år, og skape problemer.

– Foreldre som har et barn med en diagnose, for eksempel ADHD, deler flittig informasjon og bilder. Men når dette barnet blir 18 år gammel, og er helt frisk, så kan det få problemer med blant annet forsikring – fordi mye sensitive bilder og informasjon ligger tilgjengelig for alle, sier Skåltveit.