Dette bør du gjøre under et terrorangrep

TERROR I SVERIGE: En lastebil kjørte inn i kjøpesenteret Åhléns City, drepte fem mennesker, og skadet femten på Drottninggatan i Stockholm sentrum 7. april i år. 
TERROR I SVERIGE: En lastebil kjørte inn i kjøpesenteret Åhléns City, drepte fem mennesker, og skadet femten på Drottninggatan i Stockholm sentrum 7. april i år.  Foto: AP/ NTB Scanpix
– Ikke gå rundt og tenk at det ikke kan skje deg. Bruk heller tiden på å se for deg aktuelle situasjoner du kan havne i, advarer den tidligere lederen i politiets beredskapstropp.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I denne oversikten kan du se hvilke ferieland som opererer med forhøyet terrortrussel gjennom sine trusselvurderinger. Også her i Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) økt trusselnivået for Norge fra «mulig» til «sannsynlig».

Denne vurderingen gjelder ut denne uken, da det forventes en ny trusselvurdering fra PST.

Også våre naboland Danmark og Sverige opererer med en forhøyet trusselvurdering, og det samme gjelder Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Men hva gjør man egentlig om man havner midt i et angrep? Og hvordan kan man forbedre seg på forhånd?

 Anders Snortheimsmoen håper alle tar seg tid til å tenke igjennom hva som kan skje. 
 Anders Snortheimsmoen håper alle tar seg tid til å tenke igjennom hva som kan skje.  Foto: NTB Scanpix. 

– Det kan skje deg

Tidligere leder for politiets beredskapstropp Anders Snortheimsmoen sier til TV 2 at alle bør forberede seg på at man på et tidspunkt kan havne i en farlig situasjon.

Han ønsker ikke å skremme, men oppfordrer alle til å gå igjennom aktuelle scenarier som kan ramme deg.

– Det er viktig å akseptere det at man kan være i nærheten når noe inntreffer. Ikke tenk «det skjer ikke meg». Det kan være terror, men det kan også være, brann og ulykker. Hemmeligheten for å komme greit ut av det er å ha tenkt nøye igjennom de ulike situasjonene på forhånd.

Slik forbereder du deg

  • God planlegging – søk informasjon om feriemål via åpne kilder på internett. Norsk UD har lagt ut råd i forbindelse med terrorfaren i Europa.
  • Tenk ulike scenarioer på forhånd: Hva gjør jeg dersom jeg er nær/eller blir rammet av en alvorlig hendelse?
    • Tenk egensikkerhet
    • Kom deg i sikkerhet og bort fra trusselen
    • Varsle andre på din vei
    • Unngå folkemengder
    • Søk informasjon der du er
    • Unngå offentlig kommunikasjon til faren er over
    • Meld ifra til pårørende via mobiltelefon eller bruk SMS og andre sosiale medier (Facebook)
    Kilde: Sikkerhetsledelse

Den tidligere Delta-sjefen sier at du bør tenke ut ulike scenarioer og løs problemene i hodet ditt. Hvis du vet hva som er oppgaven din i ulike situasjoner, og klarer å fokusere på det, er det større sannsynlighet for at du klarer å beholde roen.

Ikke alltid best å løpe

– Under en terrorhendelse vil det viktigste være å komme seg i sikkerhet. En løsning kan være å løpe bort fra stedet. Men sitter man inne på en restaurant og det skjer noe ute på gata, kan det være bedre å barrikadere seg innendørs, og vente på avklaring. Da er det viktig å kunne tolke situasjonen.

Snortheimsmoen sier det er svært viktig å høre på det politiet sier. Og ved å komme deg ut av situasjonen gjør du også oppgaven lettere for dem. Hold hendene lavt.

– Skal du til steder hvor terrorfaren er høyere, som i Storbritannia, kan det kanskje være en idé å heller bruke en veske. Vi har sett at ryggsekker har vært brukt i flere av aksjonene i det siste – og man bør våre forberedt på at politiet ber deg av sekken i en slik situasjon. Uten at jeg dermed vil si at man bør slutte å bruke sekk, sier Snortheimsmoen, som nå jobber som spesialrådgiver i firmaet Sikkerhetsledelse.

Det er helt normalt at folk oppfører seg svært forskjellig i en presset situasjon. Noen bruker lang tid på å fatte hva som har skjedd. Noen knekker sammen og melder seg ut. Andre forstår med en gang hva som skjer, og bidrar for eksempel med førstehjelp og varsler andre.

SEKK PÅ RYGGEN: Selvmordsbomber Salman Abedi som utførte terroren i Manchester 22. mai hadde bomben i sekken da han gikk inn på konsertarenaen. 
SEKK PÅ RYGGEN: Selvmordsbomber Salman Abedi som utførte terroren i Manchester 22. mai hadde bomben i sekken da han gikk inn på konsertarenaen.  Foto: Politiet/NTB Scanpix.

Hva er dine tips for å beholde roen i en presset situasjon?

– Dersom du har gjort de forberedelsene vil det gå mye lettere. Da vil du ha en mulighet til å føle en gjenkjennelse i situasjonen «Dette har jeg tenkt på – trent på…». Da forholder du deg bare til oppgavene dine, og fokuserer på det.

– For mange kan det være første gang man ser døde mennesker?

– Inntrykkene kan man ikke forberede seg på. Men prøv å ikke ta alt innover deg. Det var jo slik i Oslo og Utøya 22.7. Alle involverte som frivillige, politi, brann, helsepersonell hadde kun fokus på hva som var oppgavene i det scenarioet – ikke på hvordan scenarioet så ut der og da.

Når man har kommet seg i sikkerhet, er det bra om man har mulighet til å filme eller ta bilder, sier den tidligere beredskapstropplederen. For når etterforskningen starter vil politiet være interessert i å få mest mulig informasjon. Har man pågrepet alle involverte? Hva var det egentlig som skjedde i forkant og under angrepet?

– Men ikke vær med på å overbelaste mobilnettet. Send meldinger hjem om at du er trygg, eller bruk Facebook.

Ikke gå til angrep

– Er det situasjoner hvor man bør prøve å gå løs på terroristen?

Politiet i Skottland måtte tåle kritikk etter at de distribuerte denne informasjonsbrosjyren i 2014. De ble beskyldt for å spre frykt. Foto: Politiet i Skottland.  
Politiet i Skottland måtte tåle kritikk etter at de distribuerte denne informasjonsbrosjyren i 2014. De ble beskyldt for å spre frykt. Foto: Politiet i Skottland.  

– Jeg vil ikke anbefale noen å forsøke å prøve å uskadeliggjøre en angriper dersom man ikke har ferdigheter eller kompetanse til dette, sier Snortheimsmoen, men understreker at det er et unntak – dersom man ikke har noe valg for å slippe unna. Da må man ta i bruk det man har av utstyr i nærheten.

– Se deg om. Er du inne på en restaurant er det sikkert stoler, glass eller andre gjenstander som kanskje kan benyttes. I den settingen er det jo snakk om å redde sitt eget liv.

– Hva med barn, bør de involveres i forberedelsene?

– Ja, litt større barn bør være med i samtalene, i alle fall fra 15-16 års alderen. For eksempel avtale hva man skal gjøre dersom man kommer bort fra hverandre og mister kontakten. Det kan være så enkelt at man møtes på hotellet. Så lenge man har laget gode rutiner, vil det ta vekk stress – og dermed minske frykten om noe skulle skje.

Det er de gode rutinene i hverdagen som gir deg grunnlaget til å handle riktig i kritiske situasjoner, understreker Snortheimsmoen. Han sier at målet må være å komme fra en slik hendelse med en innsats og håndtering man kan leve med.

Finn igjen roen raskest mulig

Unni M. Heltne er psykologspesialist og daglig leder ved Senter for Krisepsykologi.

Hun er enig med den tidligere beredskapstropplederen at det til en viss grad kan være mulig å forberede seg.

– Det kan være lurt å tenke på at dersom det skjer noe dramatisk er det viktigste å komme seg ut av situasjonen på raskest og tryggest måte.

– Hva med tiden etterpå?

– Etter at man har kommet seg i trygghet bør man fokusere på å få roet seg ned. Mange klarer det på egenhånd, selv etter svært dramatiske hendelser. Det er viktig å fokusere på å gjøre ting som en vet bidrar til å roe tankene.

Ingen egne terrorråd

Storbritannia har vært svært hardt rammet med tre terrorangrep bare siden mars. Dette har fått myndighetene til å publisere sine egne «terrorråd», hvor befolkningen får råd om hvordan de skal oppføre seg om de er i nærheten av et angrep.

Myndighetene i Norge har ikke gått ut med så konkrete råd til befolkningen.

Seksjonsjef i Politidirektoratet Steffen Ousdal sier til TV 2 at i Norge er det slik at ved konkrete hendelser vil det bli gitt spesifikke råd fra det politidistriktet hendelsen skjer. Forøvrig viser han til Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) som er ansvarlige for å gi generelle råd til befolkningen.

På deres nettsted «Sikker hverdag» får man tips om hvordan man skal oppføre seg i farlige situasjoner:

  • Hold deg rolig og kom deg i sikkerhet
  • Hjelp til der du kan uten å bringe din egen sikkerhet i fare
  • Varsle nødetatene hvis de ikke er på plass
  • Hold deg orientert og følg råd fra politiet og andre myndigheter
  • Bruk mobilen kun til nødvendige samtaler da nettet kan bli overbelastet.

Også Utenriksdepartementet gir generelle råd på sine nettsider.

– Dersom man opplever et terrorangrep, gjelder det å komme seg i sikkerhet så raskt som mulig. Hold hodet kaldt og beveg deg vekk fra angrepsområdet. Sørg for å holde avstand fra store folkemengder etter et angrep, skriver departementet på sine sider.

Dersom man blir skadet, vil det være vertslandets myndigheter som er ansvarlig for søk og redning. Ring lokalt nødnummer dersom du trenger medisinsk behandling, understreker UD.

Terrorrådene for Storbritannia:


LØP

  • Løp fra stedet hvis du kan

  • Vurder hvilken fluktrute som er tryggest
  • Klarer du å komme det vekk fra stedet uten å utsette deg selv for stor fare?
  • Overtal andre til å bli med deg, hvis du har en trygg rute vekk
  • Legg igjen eiendeler som ikke har betydning

    GJEM DEG
  • Hvis du ikke kan løpe – finn deg et gjemmested hvor du forholder deg rolig
  • Søk tilflukt bak noe som beskytter deg mot skudd. Husk at kuler også kan gå igjennom glass, murstein, tre og metall.
  • Dersom du kan se angriperen, kan vedkommende kanskje også se deg
  • Slå av lyden og viberasjon på telefonen din
  • Prøv å ha en fluktmulighet fra gjemmestedet
  • Forsøk så godt du kan å barikadere deg, men gå vekk fra dører

  • VARSLE

    Ring politiets nødnummer – i Norge er det 112 (det kan være smart å sjekke dette og lagre det lokale nummeret når man er på utenlandsferie).

    Dersom du ikke kan snakke eller lage lyder, hør på hva operatøren sier og følg instruksjonene. Politiet ønsker å vite:

  • Hvor er gjerningspersonene og hvor mange er de?
  • Hvor så du dem sist, og hvilken retning gikk de i?
  • Beskriv utseendet, kjennetegn, klær og våpen
  • Gi informasjon om alt du vet om angrepet, eventuelt antall drepte og skadde, gisler, men også informasjon om bygningen eller stedet angrepet finner sted, innganger og utganger.
  • Forhindre andre å gå inn i området, derom det er mulig.

Publikum advares om at politiet kan rette våpen mot deg, og avhøre deg dersom de vurderer det som sannsynlig at du kan være en av angriperne.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook