Hele 6 av 10 terrorister røper terrorplaner til venner og familie

Ingen jobb, dårlig økonomi, fengselsstraffer og sterk forekomst av psykiske lidelser kjennetegner mange av terroristene som utfører et angrep på egenhånd i Vesten, viser ny rapport fra PST.

De kalles for soloterrorister. Personer som er alene om å utføre et angrep på uskyldige. Motivasjonen og inspirasjonen får de fra terrorgrupper som Islamsk Stat, IS.

Lang liste over angrep

Rundt 75 prosent av alle gjennomførte terrorangrep i Vesten de siste årene har vært utført av soloterrorister, ifølge en ny rapport fra Politiets sikkerhetstjeneste, PST, som TV 2 har fått tilgang til.

Listen over ugjerningene blir stadig lengre. Nice i juli 2016. Berlin i desember i fjor. London i mars. Stockholm i april. Og Manchester i mai er noen eksempler på det som kalles soloterror.

Nå har PST sett nærmere på hva som kjennetegner gjerningspersonene. Hva er det som påvirker valget deres til å begå en terrorhandling og hvorfor har vi sett en dreining mot soloterror i Vesten de siste årene er noen av spørsmålene som besvares i rapporten.

40 prosent med volds-historikk

Siv Thomassen er strategisk analytiker ved PST. Hun har brukt ett år på å skrive rapporten som er basert på både nasjonal og internasjonal forskning.

– Hvordan definerer dere soloterror?

– Soloterror kan beskrives som enkeltpersoner som utfører en terrorhandling, ofte på vegne av en terrororganisasjon. Selve handlingen utføres på egenhånd, sier Thomassen.

– Hvorfor en økning de siste årene?

– Vi ser at nå som IS er utfordret på bakken i Syria og Irak så skjer det en dreining mot soloterror. Siden 2014 har IS oppfordret personer som ønsker å slutte seg til dem om å utføre terror på egenhånd i Vesten med enkle midler som er tilgjengelig. Som for eksempel stikkvåpen og kjøretøy.

– Hva er hovedfunnene i rapporten?

– Vi ser at disse menneskene har dårlig tilknytning til arbeidslivet. De har få eller tilfeldige jobber og har dårlig økonomi. Minst 40 prosent har utøvd vold tidligere, omtrent like mange har sonet i fengsel. Vi ser også en sterk forekomst av psykiske lidelser hos de som utfører soloterror.

– Kan du utdype det med psykiske lidelser?

– Det er tretten ganger mer sannsynlig at en soloterrorist har en psykisk lidelse enn de terroristene som er medlemmer av terrorceller.

Mange vet om terrorplaner

– Hva betyr disse faktorene for rekrutteringen til terrororganisasjoner?

– De betyr at soloterrorister har en del fellestegn som gjør dem ekstra mottagelige og sårbare for propagandabudskapet til IS. Terrororganisasjonen selger et budskap til den enkelte om at du har kanskje mislyktes så langt i livet ditt, men nå har du en mulighet til å rette det opp. Du er en taper i dag, men morgen kan du bli en helt ved å begå en martyr handling for oss.

– Og hvor får de tilgang denne propagandaen?

– Det er først og fremst på nett. IS har et propagandamaskineri som pumper ut halshoggingsvideoer og oppfordringer om å begå terror i Vesten med enkle metoder.

Ifølge den nye rapporten fra PST er i over 80 prosent av tilfellene omgivelsene kjent med frustrasjonen til en potensiell soloterrorist. I nærmere 64 prosent har soloterroristene fortalt andre i nær krets om hva de helt konkret har tenkt å gjøre.

– Et viktig funn er at soloterrorister i veldig stor grad forteller andre hva de har tenkt å gjøre. Vi vet at familie og nære omgivelser ofte er kjent med frustrasjonen til soloterrorister og at de planlegger å gjennomføre en voldelig handling. Det betyr at de ikke er så isolert og private som man kanskje tradisjonelt har tenkt.

– Så det er folk der ute som vet hva de pønsker på?

– I veldig mange tilfeller ja. De opererer i randsonen av etablerte nettverk.

Frustrasjon over livssituasjon

– Er det noe spesielt som får disse til å bikke over?

– Vi ser at soloterrorister i en tredjedel av tilfellene opplever situasjonsbetinget stress og trigger hendelser i året forut for terrorhandlingen. Med trigger hendelse mener vi samlivsbrudd, at de kan miste jobben eller at de får en prekært dårligere økonomisk situasjon. Så i året før terrorhandlingen ser man en nedadgående spiral hos soloterroristen.

Ifølge rapporten er soloangrep ikke spontane, tilfeldige eller impulsive. Planleggingsfasen kan ta mange måneder.

– Vi ser at soloterrorister bruker lenger tid enn det vi først har tenkt. I gjennomsnitt bruker en soloterrorist tre måneder på å planlegge angrepet sitt. Hvis de vil bruke sprengmidler så bruker de opp til 8-9 måneder på å planlegge et angrep.

– Hvor viktig er religion for disse menneskene?

– Det er ikke religionen Islam som er utgangspunktet for at noen velger å utføre en terrorhandling. Det starter med en personlig frustrasjon over egen livssituasjon. Så hekter man det på en ideologi etter hvert for å rettferdiggjøre ønsket om å gjennomføre terrorhandlingen. De gjør det for å få anerkjennelse og status. De vil bli sett på som helter.

– Hva ønsker PST å bruke denne rapporten til?

– Vi ønsker å hjelpe publikum til økt årvåkenhet ved å forstå at soloterrorister forteller andre hva de har tenkt å gjøre. Men også forståelsen av at de er ikke mystiske isolerte vesener. De opererer i randsonen av nettverk som er knyttet opp til IS, sier PST-analytiker Siv Thomassen.