Strammer inn på forbrukslån

Krav til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling inngår i Finanstilsynets nye retningslinjer for forbrukslån.

DYRT: Kjøpe en bil ved hjelp av kredittkort kan være en dyr form for kreditt dersom den enkelte ikke betaler tilbake lånte penger når forfallet går ut.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
DYRT: Kjøpe en bil ved hjelp av kredittkort kan være en dyr form for kreditt dersom den enkelte ikke betaler tilbake lånte penger når forfallet går ut. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

En kraftig økning i nordmenns forbrukslån bekymrer tilsynet, som onsdag kunngjorde nye retningslinjer for slike lån. Det skjedde i forbindelse med presentasjonen av rapporten Finansielt utsyn 2017.

– Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Fem ganger inntekt

Finanstilsynet oppsummerer de nye retningslinjene slik:

  • Foretakene skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt, utgifter og all gjeld. Ved beregningen skal det legges inn en renteøkning på minst 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Lån bør ikke innvilges dersom kunden ikke er i stand til å dekke normale livsoppholdsutgifter etter en slik renteøkning.
  • Kundens samlede gjeld bør ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Låneavtalen bør inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over fem år. Rammekreditter som er fullt opptrukket, bør konverteres til nedbetalingslån.

Øker sterkt

Hensikten med innstrammingen er å bidra til forbrukerbeskyttelse ved å redusere faren for at lånekunder pådrar seg gjeld de senere ikke er i stand til å betjene, ifølge tilsynet. Et annet mål er å bidra til solide banker og finansselskaper.

Retningslinjene gjelder for alle norske finansforetak og filialer av utenlandske finansforetak.

Forbrukslån, eller lån uten sikkerhet, utgjør rundt 3 prosent av norske husholdningers samlede gjeld. Men veksten i forbrukslån har vært kraftig. De økte med 17 prosent de siste tolv månedene fram til utgangen av første kvartal i år. Husholdningens samlede gjeld økte med 6,7 prosent i den samme perioden.

Finansforetakene skal hvert kvartal rapportere til eget styre om hvordan de etterlever de nye retningslinjene.

(©NTB)