Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter et langt liv som en av Norges fremste forskere på arbeidsledighet, er ikke lege Bjørgulf Claussen redd for å si hva han mener.

– NAV i dag er preget av angst for politikerne, sier Claussen.

I 2006 skrev professoren en kronikk i Aftenposten der han hevdet at Norge skjuler arbeidsledighet.

– Hvordan ble kritikken din møtt den gangen?

– Med taushet. Det var ikke overraskende.

82.000 ble borte

Siden 1971 har norske myndigheter skilt mellom ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede arbeidssøkere.

Da Claussen kritiserte måten vi omgås med tall, ble både ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere tatt med i NAVs rapport om arbeidsmarkedet.

Men i 2009 ble alle yrkeshemmede arbeidssøkere flyttet over i en ny tabell, og de fikk betegnelsen «nedsatt arbeidsevne».

I 2010 ble ble tabellen «nedsatt arbeidsevne» fjernet helt fra NAVs offisielle ledighetsstatistikk. 82.352 personer befant seg i denne kategorien. I praksis betød det at den offisielle arbeidsledigheten i Norge ble redusert fra 180.542 til 99.190 personer.

TV 2 har tidligere vist at arbeidsledigheten i Norge i januar kan ha vært så høy som 7,8 prosent – ikke 2,8 prosent, som NAV og Arbeidsdepartementet opererte med.

Ny trygdeordning

NAV opplyser i en e-post til TV 2 at arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne ble tatt ut av statistikken og flyttet til en egen statistikk da arbeidsavklaringspenger ble innført.

«Konseptet om samlet tall for ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede arbeidssøkere ville da ikke virke lenger, siden yrkeshemmede ble slått sammen med de to andre midlertidige helserelaterte ytelsene».

Personer som får arbeidsavklaringspenger må ha minimum 50 prosent nedsatt arbeidsevne. Ordningen ble innført av den rødgrønne regjeringen i 2010.

Bør vise alt

Bjørgulf Claussen liker ikke måten man i dag fører ledighetsstatistikken.

– Det bør være NAVs plikt å vise oss det hele bildet på en tydelig og grei måte. Først og fremst bør man regne med alle som går på arbeidsavklaringspenger. Bortsett fra de som har gitt opp, er alle på jakt etter en jobb.

Økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, Kjell Gunnar Salvanes, er enig i at NAV kunne ha satt opp en ledighetsstatistikk som viser et mer reellt bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet.

– De kunne laget ulike mål på ledighet: Vide og smale mål. I dag har man et smalt mål, i tillegg kunne de hatt en statistikk der de tok med de på tiltak og de som mottar arbeidsavklaringspenger, sier han.

– Det ville vært veldig avklarende om man brukte den beste statistikken, som er NAVs registerbaserte statistikk, på en mer avklarende måte.