Har kreftsvulster i leveren – utsetter behandling for å kvalifisere seg til finale
Den kreftrammede friidrettsutøveren Gabriele Grunewald (30) fjernet deler av leveren i august i fjor. Da hun var klar for comeback, fikk hun nedslående nyheter. Men hun nekter å la det stoppe henne.
Mellomdistanseløperen Gabriele Grunewald har viet mai måned til å klare å kvalifisere seg til det nasjonale amerikanske mesterskapet i slutten av juni.
Før helgen løp hun 1500m på 4:12.29, bare noen sekunder unna kvalifiseringstiden 4:09.50.
Egentlig skulle hun fått cellegift for å bekjempe kreftsvulster i leveren, men det ble satt på vent i mai. Selv om hun skal begynne med cellegift i juni, planlegger hun å konkurrere om hun kan.
Svulstene ble oppdaget i mars. Da hadde hun kjempet seg tilbake i konkurranseform etter at hun måtte operere bort en svulst i leveren i august i fjor. Inngrepet gjør at hun løper med et 33 cm langt arr på magen som et synlig tegn på hva hun har vært igjennom.
– Jeg prøver å leve et normalt liv, ikke la kreften diktere hva jeg gjør. Jeg tar livet uke for uke, et løp av gangen. Jeg forsøker å leve så mye av livet mitt jeg kan på en meningsfull måte, sier hun til nyhetsbyrået AP.
– Dersom dette er slutten på konkurranseløping for meg, vil jeg gjennomføre noen løp til. Jeg vil ikke slippe alt jeg har i hendene bare fordi jeg har kreft. Jeg har ennå mye god løping igjen i beina, slår 30-åringen fast.
Fikk kreft i 2009
Hun ble diagnostisert med en sjelden og uhelbredelig kreftform i spyttkjertlene i 2009. Samme år måtte hun operere bort en av kjertlene. To år senere gjorde kreften at skjoldbruskkjertelen også måtte fjernes.
Til tross for kreftsykdommen har hun holdt seg i den amerikanske mellomdistanseeliten og kjempet for å kvalifisere seg til Rio-OL i fjor. Like etter det ble kjent at hun ikke kom med til OL, oppdaget de svulsten i leveren. Noen dager etter at lekene var over i Brasil, ble hun operert i USA.
I løpet av vinteren har hun bygget opp formen igjen og lært å løpe med det 33 cm lange operasjonsarret på magen.
– Jeg måtte gå hjem fra mange løpeturer, men rundt Thangsgiving fullførte jeg min første lange (veldig trege) løpetur. Det var vendepunktet, skriver hun i et blogginnlegg på Spikes.
Nekter å gi opp
Etter den nye kreftbeskjeden kom, har hun brukt løpingen som terapi.
– Du kan ikke gråte når du løper, det er bra! Når jeg trener, tenke jeg ikke på å overleve kreften, men overleve treningsøkten, skriver Grunewald.
Hun har en sjelden kreftform det ikke finnes en kur for, eller gode behandlingsmetoder.
– Men her er håpet: Det gjøres fremskritt i kreftmedisin hver dag, og det er noen forsøksbehandlinger som starter snart. Kreft kan hindre deg i å gjøre mye. Jeg er mer interessert i å finne ut hva kreften ikke kan hindre meg i å gjøre, skriver hun i blogginnlegget.