Mellomdisanseløperen Gabriele Grunewald (30) har uhelbredelig kreft, men nekter å gi opp løpingen.
Mellomdisanseløperen Gabriele Grunewald (30) har uhelbredelig kreft, men nekter å gi opp løpingen. Foto: Carlos Gonzalez

Har kreftsvulster i leveren – utsetter behandling for å kvalifisere seg til finale

Den kreftrammede friidrettsutøveren Gabriele Grunewald (30) fjernet deler av leveren i august i fjor. Da hun var klar for comeback, fikk hun nedslående nyheter. Men hun nekter å la det stoppe henne.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mellomdistanseløperen Gabriele Grunewald har viet mai måned til å klare å kvalifisere seg til det nasjonale amerikanske mesterskapet i slutten av juni.

Før helgen løp hun 1500m på 4:12.29, bare noen sekunder unna kvalifiseringstiden 4:09.50.

Egentlig skulle hun fått cellegift for å bekjempe kreftsvulster i leveren, men det ble satt på vent i mai. Selv om hun skal begynne med cellegift i juni, planlegger hun å konkurrere om hun kan.

Svulstene ble oppdaget i mars. Da hadde hun kjempet seg tilbake i konkurranseform etter at hun måtte operere bort en svulst i leveren i august i fjor. Inngrepet gjør at hun løper med et 33 cm langt arr på magen som et synlig tegn på hva hun har vært igjennom.

– Jeg prøver å leve et normalt liv, ikke la kreften diktere hva jeg gjør. Jeg tar livet uke for uke, et løp av gangen. Jeg forsøker å leve så mye av livet mitt jeg kan på en meningsfull måte, sier hun til nyhetsbyrået AP.

– Dersom dette er slutten på konkurranseløping for meg, vil jeg gjennomføre noen løp til. Jeg vil ikke slippe alt jeg har i hendene bare fordi jeg har kreft. Jeg har ennå mye god løping igjen i beina, slår 30-åringen fast.

When you look at me I hope you see my struggle. I hope you also see my strength. . What I've learned in the last 2 months is that one of the hardest and most important things you will do in your life is tighten the grip on your dreams when they're being ripped away for reasons completely beyond your control. . I knew I wanted to race. I knew it would be hard. I didn't know how hard, exactly, but I was willing to find out. It has been deeply humbling. . My coach's and my plan going into 2017 was to get really fit and race when I'm feeling confident and well-prepared, even if that meant opening my season in June. 2016 was rough, on the track and with the cancer surgery, and I wanted redemption. The new cancer in March and chemo treatment on the calendar blew that "plan" out the window. I had to decide if I wanted to see what I could do off limited training or just hang it up. I went with the former, and I don't regret it. But it has been really hard, partly because through running I'm able to quantify just how much this cancer fight has taken from me — and it's a lot. . I'm not done though. The adidas Boost meet in Boston is calling my name this week and like the procrastinator that I have always been, I'm eyeing this last opportunity as "the one." ✨ . #cancersurvivor #workinprogress #nevergiveup #keepdreaming #preclassic #brooksrunning #brookswomen #gogabego #cancercantstopme 📸: @runnerspace

Et innlegg delt av gabriele (anderson) grunewald (@gigrunewald)

Fikk kreft i 2009

Hun ble diagnostisert med en sjelden og uhelbredelig kreftform i spyttkjertlene i 2009. Samme år måtte hun operere bort en av kjertlene. To år senere gjorde kreften at skjoldbruskkjertelen også måtte fjernes.

Til tross for kreftsykdommen har hun holdt seg i den amerikanske mellomdistanseeliten og kjempet for å kvalifisere seg til Rio-OL i fjor. Like etter det ble kjent at hun ikke kom med til OL, oppdaget de svulsten i leveren. Noen dager etter at lekene var over i Brasil, ble hun operert i USA.

I løpet av vinteren har hun bygget opp formen igjen og lært å løpe med det 33 cm lange operasjonsarret på magen.

– Jeg måtte gå hjem fra mange løpeturer, men rundt Thangsgiving fullførte jeg min første lange (veldig trege) løpetur. Det var vendepunktet, skriver hun i et blogginnlegg på Spikes.

Nekter å gi opp

Etter den nye kreftbeskjeden kom, har hun brukt løpingen som terapi.

– Du kan ikke gråte når du løper, det er bra! Når jeg trener, tenke jeg ikke på å overleve kreften, men overleve treningsøkten, skriver Grunewald.

Hun har en sjelden kreftform det ikke finnes en kur for, eller gode behandlingsmetoder.

– Men her er håpet: Det gjøres fremskritt i kreftmedisin hver dag, og det er noen forsøksbehandlinger som starter snart. Kreft kan hindre deg i å gjøre mye. Jeg er mer interessert i å finne ut hva kreften ikke kan hindre meg i å gjøre, skriver hun i blogginnlegget.