Mange kan ha krav på erstatning uten å vite det:

Idas (34) celleprøver ble feiltolket, men det måtte hun finne ut av på egenhånd

Kvinner med livmorhalskreft får ikke nødvendigvis beskjed om at celleprøver har blitt feiltolket. Dermed vet de heller ikke om de har krav på erstatning.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kreftregisteret jobber for å undersøke hvor mange kvinner som kan ha fått feiltolket celleprøvene sine.

Men kvinnene selv får ikke automatisk beskjed om svaret på analysen.

De vet dermed ikke om kreften kunne vært oppdaget tidligere, og at de kan ha krav på erstatning.

Ble infertil

Ida Arnoldsen Larsen fikk livmorhalskreft i 2012. Den kraftige behandlingen gjorde henne blant annet infertil.

Livmoren ble fjernet ved operasjon, men hun og mannen rakk å fryse ned befruktede egg før strålingen ødela eggstokkene hennes.

Ved hjelp av surrogatmor ble de foreldre til tvillinger etter at hun hadde blitt frisk.

– Vi var veldig, veldig heldige som fikk møte en kjempefantastisk dame i Canada, som bar frem Even og Marie som nå er tre år, sier hun.

Tenkt at det kanskje var en feil

Det er nå litt over fem år siden hun fikk beskjeden om at hun hadde fått livmorhalskreft.

– Det første jeg tenkte da jeg ble syk var at nå kommer jeg til å dø. Jeg er 29 år og kommer til å dø av kreft, sier Ida.

Kreftdiagnosen kom som et sjokk på flere måter, for hun hadde tatt celleprøve noen år tidligere som viste at alt var normalt.

– Det gikk veldig kort tid fra jeg hadde en helt normal celleprøve til jeg plutselig hadde kreft. Og jeg hadde jo lest at det kunne ta mellom 10 og 15 år fra det utviklet seg fra HPV-viruset til kreft. Så jeg har alltid tenkt at kanskje det kan det ha vært noe feil med den prøven i 2007, sier hun.

Får ikke automatisk vite

TV 2 har gjennom en rekke reportasjer fortalt at rundt en fjerdedel av de som får livmorshalskreft hvert år, og som har tatt celleprøve før, har fått beskjed om at denne var normal.

Det skjedde blant annet med kreftbloggeren Thea Steen. Hennes celleprøver var feiltolket.

Ida fulgte med på sakene på TV 2, og bestemte hun seg for å be om at den gamle celleprøven ble analysert på nytt.

– Da viste det seg dessverre at den prøven fra 2007 var feiltolket. Allerede da var det celleforandringer som burde vært fulgt opp, forteller hun.

Ingen oversikt

Det er Kreftregisteret har ansvaret for Livmorhalsprogrammet. Siden 2015 har de bedt sykehus om å regranske prøvene til kvinner som har fått livmorhalskreft, og som har hatt «normale» celleprøver mindre enn fem år tidligere.

Men det er ingen automatikk i at kvinnene får beskjed om hva den nye analysen viser, forklarer lederen for Livmorhalsprogrammet, Ameli Tropé

– Det kan hende de får det, men vi har ingen oversikt over om de får det eller ikke.

Så det kan jo da bety at om man har krav på erstatning, så vet man ikke om det?

– Nei, det vet man ikke, sier Tropé.

For det er ingen klare retningslinjer som sikrer at informasjonen kommer frem til de kvinnene det gjelder. Men Kreftregisteret sier de jobber med en ny kvalitetsmanual.

– Vi må få et system

– Det er sykehusenes ansvar å gi den informasjonen, men vi kan gi tydeligere retningslinjer om hvordan vi synes de burde gi den informasjonen til kvinnene, sier Tropé.

Nå har dere drevet med dette noen år, burde ikke de retningslinjene vært på plass før dere begynte med å reanalysere kvinnenes prøver?

– Den kvalitetsmanualen oppdaterer vi hvert femte år, det er et ganske grundig, stort arbeid når man gjør det.

Men kunne dere ikke da sagt fra til sykehusene og laboratoriene med en gang om at de må gi beskjed til kvinnene?

– Vi kunne gjort det, men vi visste ikke om at de ikke gjorde det. Og det kan hende at de gjør det, men vi må få et system for å få oversikt eller et system som viser hvordan de burde gjøre det.

Og det gjør dere nå?

– Ja.

– Uetisk

Ida søker nå om erstatning for den kraftige kreftbehandlingen som kanskje kunne vært unngått.

Hun mener Kreftregisteret burde ha informasjonsplikt.

– Jeg synes jo egentlig at det er i grenseland mot uetisk. At de sitter og har den type informasjon og ikke formidler det videre. Det er jo informasjon om meg og om min kropp. Jeg tenker at hvis det er noen som skal ha den informasjonen, så er det personen selv, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook