BOMBE I OSLO SENTRUM: I april pågrep politiet en 17-år gammel mann med en hjemmelaget bombe i Oslo sentrum.
BOMBE I OSLO SENTRUM: I april pågrep politiet en 17-år gammel mann med en hjemmelaget bombe i Oslo sentrum. Foto: Varfjell, Fredrik

PST: VI kan ikke overvåke oss til trygghet

Bombetatt 17-åring i Oslo ble ikke overvåket – til tross for advarsler

Tidligere politi- og etteretningstopper vil ha økt overvåking i Norge for å hindre terror. – Umulig å overvåke seg til trygghet, svarer PST.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Akkurat nå sitter en 17 år gammel mann varetektsfengslet på sjuende uke fordi han dro til Oslo sentrum en lørdagskveld med en hjemmelaget bombe. Politiet mener den var klargjort til å sprenges.

Den var laget med lighter-gass og stålsplinter. Hva han skulle med den er det foreløpig bare han som vet, men PST og Oslo tingrett har ikke tro på at det kun dreide seg om «guttestreker» slik hans første forsvarer hevdet. 17-åringens varetektsfengsling ble forlenget for fjerde gang denne uken.

Må prioritere beinhardt

Med det har PST fått en påminnelse om at deres prioriteringer kan være skjebnesvangre. 17-åringen fra Vadsø hadde PST fått varsler om både fra kamerater og hjemkommunen, men han ble ikke ansett som en så stor trussel at de satte i gang overvåking mot ham, etter det TV 2 erfarer.

– Det vil alltid være en risiko for at vi ikke starter overvåking mot rette personer, men vi må prioritere beinhardt, sier Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Han forklarer at de bruker såkalte inngripende metoder i de fleste alvorlige saker de jobber med, men 17-åringen ble ikke prioritert.

Inngripende metoder kan dreie seg om avlytting på telefon, datatrafikk eller romavlytting som domstolene må godkjenne før det iverksettes. Spaning kan PST gjøre uten domstolenes velsignelse.

Det var ikke PST men en årvåken forbipasserende som sørget for pågripelse av 17-åringen. Han varslet politiet da han syntes 17-åringen oppførte seg merkelig en lørdagskveld på byen.

Mistanken er styrket

PST etterforsker nå saken og går ikke ut med detaljene i hva etterforskningen har avdekket. Men de forklarer at mistanken mot ham ble styrket etter at de startet etterforskningen. Han er siktet etter paragraf 142 i Straffelovens kapittel 18, som omhandler terrorvirksomhet. Strafferammen er 15 år.

En lignende bombe som det han hadde med seg, ble brukt av mannen som utførte terrorhandling i Stockholm tidligere i år, og kan i følge en bombeekspert ha begrenset men dødelig potensiale.

– Må overvåke mer

Nå ber tidligere politi- og etteretningstopper om økt overvåking i Norge for å hindre terror.

– Jeg mener fortsatt det er en del tiltak som kan gjennomføres for at vi kan bli enda bedre på dette området, sier Kjell Grandhagen, som var etterretningssjef fra 2010 til 2016.

Overvåking av enkeltperson

Dette må til:

PST har mistanke om at en person er en trussel

De har kapasitet til å gjennomføre overvåking eller avlytting.

Begjæring til domstolene om inngripende metoder i begrenset periode

Dersom innvilget, gjennomføres overvåking.

– Blant annet gjelder det å overvåke kommunikasjon som knytter seg til disse miljøene, som har vist seg å være avgjørende som forebyggende tiltak.

Det er Anders Snortheimsmoen enig i. Han ledet politiets beredskapstropp fra 2003 til 2014.

– Jeg støtter de uttalelsene, og mener at økt overvåking kan være et viktig virkemiddel. Så må man ha åpen dialog på hvor nivået skal ligge, men jeg mener vi må akseptere mer overvåking innenfor regulerte lover for å at vi skal skape oss et bedre beslutningsgrunnlag for hvordan veien går videre, sier han.

Digital grensekontroll

Begge de tidligere toppene er usikre på om sikkerhetstjenesten har de verktøyene som trengs for å kunne finne de forberedelser som måtte skje.

– For eksempel har regjeringen sagt at de ønsker å innføre et digitalt grenseforsvar som er et tiltak som vil kunne fange opp kommunikasjon mellom terrornettverkene der ute, og mennesker som driver forberedelser her hjemme. Det vil på ingen måte kunne fjerne muligheten for at slike hendelser kan skje i Norge, men det er av tiltakene som vil bidra, sier han.

Forslaget om økt overvåking har vært på høring. PST uttalte i sin høringsuttalelse at de er positive til digital gensekontroll, men Datatilsynet er blant de som mener regjeringens forslag er et alt for stort inngrep mot enkeltpersoner til at det kan gjennomføres.

Vanskelig å oppdage

Grandhagen innrømmer at å oppdage terrorplanlegging er utfordrende.

– Det er veldig vanskelig å oppdage, særlig når det ikke er så store forberedelser som ligger bak. De havner fort under politiet og sikkerhetstjenestenes radar og det kan være nesten umulig å se forberedelsene før selve aksjonen skjer. Det betyr jo at dette er en trussel som vi må venne oss til at kommer til å være der, og vi kommer til å være utsatt også i fremtiden, sier Grandhagen.

PST går ikke ut med hvor mange de overvåker eller har begjært domstolene om å få overvåke, men flere rettssaker viser tydelig at PSTs metoder har vært avgjørende for å få folk dømt.

I saken der tre personer ble dømt etter terrorparagrafen i 2015 viste avlytting blant annet at en av de tiltalte sa: «Hater de vantro, mann, drepe alle fra liten til stor, gå inn i en eller annen barnehage, mann.»

Også i rettssaken mot Ubaydullah Hussain var store deler av bevisgrunnlaget hentet fra PSTs overvåking.

Umulig oppgave

Men PST ser ikke umiddelbart behov for ytterligere metoder, sier de til TV 2.

– PST er en liten tjeneste. Det må være samsvar mellom metodene vi har og det vi har kapasitet til å overvåke, sier Bensen.

Han mener det er en umulig oppgave å overvåke seg til trygghet.

– Det aller viktigste er at vi får varsler om personer som er i ferd med å bli radikalisert, så tar vi vurderinger av hvem vi ønsker å gjennomføre såkalte inngripende metoder mot.

Hele samfunnet må bidra

PST mener samtidig at det aller viktigste som skjer i Norge nå er godt forebyggende arbeid.

– PST tar for seg de som har kommet langt i radikaliseringen. Men vi må ha systemer som fanger opp personer som er i ferd med å bli radikalisert. Det er en jobb PST ikke kan gjøre alene. Det må være godt samarbeid med politi, barnevern og kommuner. Gode forebyggende strukturer er avgjørende i årene som kommer, sier han og får støtte fra Snortheimsmoen.

– Det er et felles løft som må til. Det er helt klart politi og myndigheter som har ansvar for sikkerheten, men sammen med publikum har vi mulighet til å møte dette på en bedre måte. Noe av løsningen i min verden er at man engasjerer seg ifra det laveste nivå, altså publikum, politi, alle engasjerer seg sammen, som gjør at det totalt sett blir bedre enn det er nå, sier Snortheimsmoen.