Vedtaket om å utrede en hyperloopbane mellom Oslo og København i løpet av neste stortingsperiode var et av de mest populære på årets MDG-landsmøte i Lillehammer lørdag.
Vedtaket om å utrede en hyperloopbane mellom Oslo og København i løpet av neste stortingsperiode var et av de mest populære på årets MDG-landsmøte i Lillehammer lørdag. Foto: John Locher

MDG håper på hyperloopbane mellom Oslo og København

MDG håper en hyperloopbane vil være en realitet innen 2037.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Miljøpartiet De Grønne vil utrede en hyperloopbane – et slags vakuumtog – mellom Oslo og København. Partiet håper en slik bane vil være en realitet innen 2037.

Vedtaket om å utrede en hyperloopbane mellom Oslo og København i løpet av neste stortingsperiode var et av de mest populære på årets MDG-landsmøte i Lillehammer lørdag.

– Store verdier
Per Espen Stoknes er mannen som står bak forslaget. Han er fagansvarlig og forsker innenfor grønn innovasjon og grønn vekst på BI, og annenkandidat for MDG i Oslo.

Han mener, til tross for at lignende et lignende prosjekt mellom Stockholm og Helsinki er anslått å koste 150 milliarder kroner, at det vil være et plussprosjekt for Norge.

– Dette vil skape store verdier. Etter hvert vil det bli skapt et nettverk mellom storbyene, som vi ikke må havne utenfor. Det vil være en større kostnad for oss hvis Göteborg og København setter i gang et slikt prosjekt, og vi havner på siden, sier han til NTB.

– Ikke våkne
For å få til dette er partiet avhengig av ikke bare støtte fra danskene, men også de andre stortingspartiene. MDG ligger an til å havne under sperregrensa på snittet av målingene for mai, ifølge Pollofpolls.

Fakta om Hyperloop

  • Et av hovedformålene, ved en såkalt Hyperloop, er å bevege et tog fra A til B, ved å bruke minst mulig energi, på kortest mulig tid.
  • Dette skal gjøres ved at en tunnel, i teorien, pumpes tom for luft.
  • Ønsket er "å drive" tunnelen på solcelleenergi, og at den skal bruke mindre energi, enn den skaper selv. Det er i hvert fall det uttalte målet, i skrivende stund.
  • De siste årene har Tesla-, PayPal-, Hyperloop- og Hyperloop-gründer Elon Musk vært en av de mest sentrale personene innenfor "hyperloop-bransjen".
  • Hyperloop Transportation Service, startet av Musk, har over 400 ingeniører som jobber med å utvikle Hyperloop-ideen.

– Så langt ser det ikke ut til at de andre partiene har våknet helt på dette temaet her. Når de ser at dette er realiteter og ikke grønne fantasier, og at det handler om å skalere og se på kostnader kontra nytte, tror jeg de andre kommer etter, sier Stoknes.

Kommer det ikke til Norge, vil det imidlertid bli mulig å teste hyperloop i Dubai om kort tid. Landet ventes å være ferdige med sin første hyperloop-strekning i 2020.

(NTB)