Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På dagens ledermøte for norsk idrett, la Norges Idrettsforbund fram kostnadene for 2016. En av de største utgiftspostene var OL i Rio, som kostet 13,7 millioner kroner.

Andre nasjoner bruker mer penger

Av disse 13,7 millionene gikk 10,5 millioner til Olympiatoppens 62 utøvere, mens 3,2 millioner gikk til Norges Idrettsforbunds gjester og sponsorer.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø ønsker ikke å legge seg opp i Idrettsforbundets pengebruk på sponsorer og gjester, men setter Norges pengebruk i perspektiv ved å sammenligne med andre nasjoner.

– Vi merker at flere nasjoner har egne sentre tilsvarende Olympiatoppen i byene tilknyttet OL. Altså ikke i deltakerlandsbyen, men utenfor. Japan brukte 8 millioner dollar (cirka 64 millioner norske kroner etter dagens kurs) bare på å ha et slikt senter i Rio.

Dyrere fremtid
I OL i Rio i 2016 tok Norge fire medaljer, alle i bronse. I 2012 ble det også tatt fire medaljer, men den gang var det to gull, en sølv og en bronse. Øvrebø tror at resultatene kunne vært noe bedre i bytte mot høyere utgifter.

– Hvis man har egne sentre i landsbyen har man muligheten til å gi utøverne bedre restitusjon, hjemmekjær mat og bedre bruk av analyseverktøy. Når vi skulle til Rio reiste alle utøverne på økonomiklasse (flyreise), hadde vi tatt den lange turen på businessclass, ville turen blitt 3-4 ganger dyrere, men kanskje mer behagelig for utøverne.


Vil holde det nøkternt

Selv om toppidrettssjefen peker på visse forbedringspunkter i forhold til sportslige prestasjoner ved en større økonomisk satsing, har han ingen ambisjoner om å ta helt av inn mot OL i Pyeongchang (2018) og Tokyo (2020).

– Vi skal ikke ta helt av, men kanskje ta inn enkelte elementer som andre nasjoner bruker penger på. Vi skal ikke sløse og overdrive, men være nøkterne. Vi forholder oss til den økonomien, men budsjettene vil være høyere inn mot de to neste OL.

Han legger til at en slik stil også passer de norske utøverne best

– I Norge har vi en kultur for at idretten er utøvernes egne ansvar. De driver idrett av egen vilje, og vi har på den måten et forsprang på andre nasjoner, sier Øvrebø.