Slik snakker du med barna om selvmord:

– Vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene

TILTAK: Både skolehelsetjenesten og kommunale instanser er involvert i tiltakene som er igangsatt for å vise mer omsorg og støtte til ungdom som sliter psykisk. Illustrasjonsfoto/Skjermdump
TILTAK: Både skolehelsetjenesten og kommunale instanser er involvert i tiltakene som er igangsatt for å vise mer omsorg og støtte til ungdom som sliter psykisk. Illustrasjonsfoto/Skjermdump
Foreldre og lærere oppfordres til å vise ekstra omsorg, og tørre å snakke med ungdom om selvmord. Trondheim kommune har sendt varsel til foreldrene og advarer mot Netflix-serien «13 Reasons Why».
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Trondheim kommune har den siste uken iverksatt flere konkret tiltak for å heve omsorgsnivået rundt barn og unge som sliter psykisk.

Bakgrunnen for de ekstraordinære tiltakene er flere hendelser knyttet til selvmord og selvmordsforsøk blant unge i Trondheim.

I brevet, signert Trondheimsskolene, som ble sendt ut til alle foreldre med barn i grunnskolen ble det også trukket paralleller til den omstridte TV-serien «13 Reasons Why».

TV-serien handler om 17 år gamle Hannah Baker. Før hun begår selvmord, spiller hun inn 13 kassetter med 13 grunner til at hun tok sitt eget liv. Serien har vekket voldsomme reaksjoner over hele verden, og mange frykter at serien kan hatt en smitteeffekt.

– Vær åpne

Rita Småvik jobber til daglig som rådgiver og fagkoordinator ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Midt.

Hun sier det viktigste for foreldre, fagpersonell og ansatte på skolen er å ha nær kontakt med ungdommen.

– Vi må tørre å snakke om det, og tørre å se hva som skjer i et lokalsamfunn. Vi kan ikke stikke hodet i sanden, sier Småvik.

Hun er en del av teamet som jobber tett med situasjonen i Trondheim. I tillegg til at alle foreldre med barn i grunnskolen er varslet, er etater som skolehelsetjenesten, barnevernet, fastleger og utekontakten en del av det forebyggende arbeidet.

Ansatte i skolen og helsetjenesten er nå tilbudt kurs i hvordan de skal snakke med ungdom om selvmordstanker. Småvik er blant de som holder kursene.

Nå mener hun det er viktig at alle er åpne for å bidra i forebyggingsarbeidet.

– Lokalsamfunnet må nå være våkent. Skal vi forebygge dette så må man vite hva man skal se etter. Vi må også tørre å se og stille de vanskelige spørsmålene, sier Småvik.

Hun sier ett av kursene som blir tilbudt gir kunnskap om hvordan man kan fange opp signaler, men også hvordan man kan spørre ungdom, lytte til historier - og hvordan man kan komme til et vendepunkt.

– Vi tror på det å snakke om selvmord. Det gjør at man får et videre perspektiv, og man får en annen kontakt med seg selv og egne tanker, sier Småvik.

Kurses

Hun råder foreldre og andre voksenpersoner som har mye med ungdom å gjøre, om å være på alerten.

– Spør hva de tenker på, og hva som skjer i deres miljø. Det er lett for ungdommen å avvise foreldrene, så voksne bør kanskje stille ett ekstra spørsmål enn ett for lite, sier hun.

At selvmord er tabulagt gjør det utfordrende, men ikke mindre viktig å være åpen, mener Småvik.

– Trondheim kommune har reagert på en veldig god måte i den situasjonen som har oppstått. De har økt beredskapen, med blant annet å styrke helsesøstertilbudet og BUP. Det er tydeliggjort hvor man kan få hjelp og hvor man kan ringe, sier hun.

Nå skal alle lærere i både ungdomsskolen og videregående kurses.

– Se serien sammen med barna

Trude Fixdal er barnepsykiater, leder for BUP ved Oslo universitetssykehus. Hun mener foreldre må være oppmerksomme på om barna viser interesse for Netflix-serien.

– Serien passer ikke for barn. Foreldrene bør se serien sammen med tenåringene sine slik at de kan diskutere den, sier Fixdal.

Fixdal forteller at det også er en økning i antall selvrapporterte plager, spesielt blant barn og ungdom i Oslo.

Hun understreker imidlertid at det i aller høyeste grad er mulig å få hjelp, uansett hva slags plager og problemer man har.

– Vi ser at de barna og ungdommene som kommer til oss har mer alvorlige symptomer og problemer enn vi har sett tidligere. Det er alt fra angst, depresjon, uro og konsentrasjonsproblemer, traumer, selvskading, spiseforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser, skolevegring, familieproblematikk og omsorgssvikt. Men dette er problemer som kan behandles i spesialisthelsetjenesten. Selvmord er ikke en løsning på noen problemer, sier hun og legger til:

– Selv om man opplever å ha det vondt og ikke se løsninger, vet vi at det er mulig å hjelpe slik at man får det bedre. Snakk med en voksen om hvordan du har det!

Her kan du få hjelp:

  • Kirkens SOS. Døgnåpen telefon: 22 40 00 40
  • Mental Helse. Døgnåpen telefon: 116 123
  • Røde Kors hjelpetelefon (man-fre 14-20): 800 333 21
  • Alarmtelefon for barn og unge: 116 111
Lik TV 2 Nyhetene på Facebook