Regjeringen brukte 9 millioner på flyktningtiltak – fant én å hjelpe

Regjeringen bevilget ni millioner kroner for at 90 flyktninger med lærer- eller sykepleier-bakgrunn skulle være klare for det norske arbeidsmarkedet til jul i år. Slik gikk det ikke.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I januar i år stod plassene ved Høgskolen i Oslo og Akershus klare. Med penger fra regjeringen skulle de gi spesialrettet ettårig utdanning til flyktninger som har utdanning som lærer eller sykepleier fra hjemlandet.

– Vi tilbyr et ettårig kurs, såkalt kompletterende utdanning, for at de skal kunne komme raskt ut i norsk arbeidsliv, forklarer Nina Waaler som er prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Målet var å tilrettelegge slik at flyktninger med utdannelse og kompetanse Norge trenger, ikke skulle gå igjennom den trege byråkratiske mølla før de kunne bli en del av det norske arbeidsmarkedet. Men det skulle vise seg vanskelig. Studentene uteblir nemlig.

Bare én kvalifisert

Høgskolen fikk ingen kvalifiserte søkere til vårsemesteret i år. Søknadsfristen for oppstart denne høsten gikk ut 1. mars. Hittil har de kun funnet én kvalifisert søker.

De har kontakt med 16 søkere som det nå jobbes med å få klare, men de mangler dokumentasjon på ett eller flere av opptakskravene.

– Det har vist seg vanskelig å komme i kontakt med studenter som egner seg for nettopp dette opplegget, forteller Waaler til TV 2.

De viktigste kravene er at søkeren har positivt svar på asylsøknaden, er ferdig med utdannelsen fra hjemlandet og har et visst språklig nivå. Elevene som ikke behersker norsk fra før kan få et spesialopplegg, slik at de skal kunne lære norsk ved siden av studiet.

I tillegg må de ha søkt autorisasjon som sykepleier eller lærer, og fått avslag fra Helsedirektoratet eller Utdanningsdirektoratet. Noen venter fortsatt på svar fra direktoratene. Ifølge Waaler jobber de med å få fortgang i prosessen.

RASKERE I JOBB: Statsminister Erna Solberg (H) skrøt av tiltakene som skal få flyktninger fort ut i arbeid.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
RASKERE I JOBB: Statsminister Erna Solberg (H) skrøt av tiltakene som skal få flyktninger fort ut i arbeid. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Prestisjeprosjekt for regjeringen

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å få flyktninger raskt ut i jobb. I mai i fjor ble det bestemt at flyktninger skal kartlegges tidlig å få et løp som er tilrettelagt for dem. Målet er at de skal komme seg raskt ut i jobb. Senest i helgen snakket statsminister Erna Solberg (H) om viktigheten av dette.

– Vi har i samarbeid med partene laget et hurtigspor inn i arbeidslivet for innvandrere på flukt. Vi må sørge for at de som kommer til dette landet først og fremst blir selvhjelpende og kommer seg ut i arbeid, sa hun.

Et slikt tiltak er kompletterende utdanning.

Sitter fast på mottak

På asylmottaket i Sunndalsøra sitter fysikklærer Karam Kifah Thanoon (31) og venter. Han flyktet fra Mosul i Irak for snart to år siden, der han jobbet som fysikklærer på ungdomsskole.

Han visste ingenting om at han kunne være en ettertraktet student før en venn gjorde ham oppmerksom på det via facebook for noen dager siden.

Siden Karam kom til Norge har han sett lite til politikernes ønske om at lærere og sykepleiere skal få tilrettelagt løp for å komme fort ut i norsk arbeidsliv.

– Jeg vil gjerne gjøre noe, men det kan jeg ikke fordi jeg må være her på mottaket i Sunndalsøra, sier han på engelsk.

I løpet av de snart to årene i Norge har han ikke fått starte med norskopplæring før for to måneder siden. Han har bodd på tre forskjellige mottak siden han kom.

I en kort periode bodde han på et mottak i Oslo og ble der satt i kontakt med «akademisk dugnad for flyktninger». Dermed ble han del av et miljø på Universitetet i Oslo, men ble så flyttet til mottaket i Sunndalsøra.

Nå har han omsider fått positivt svar på asylsøknaden sin, dermed står han nå i kø for å bli bosatt i en kommune ett eller annet sted i Norge.

– Jeg har bedt om å komme til et sted der jeg kan fortsette å studere, men UDI har sagt at de ikke kan påvirke det, forklarer han.

Søker studenter på Facebook:

Det er studenter som Karam Høgskolen nå søker, men sliter å komme i kontakt med.

Etterlyser via facebook

I et forsøk på å komme i kontakt med nye søkere har prorektor Waaler nå gått ut med en etterlysning via Facebook. De har også kontaktet alle kommunale og regionale instanser som har kontakt med flyktninger, for å informere om tilbudet. Hun sier de i løpet av de siste ukene har blitt kontaktet av flere søkere som kan være aktuelle. Hun håper flere kan være klare til oppstart i høst.

– Studiet er ettårig og har mye praksis. Etter fullført studie kan man så søke godkjenning hos direktoratet, og forhåpentligvis komme raskt ut i arbeid i Norge, forklarer hun. Hun håper det vil gi resultater, og sier det er mulig å søke fortsatt, selv om søknadsfristen gikk ut 1. mars.

– Jeg vil jo oppfordre folk som kjenner noen til å informere om dette tilbudet. Målet er at de som ønsker det skal få brukt kunnskapen sin, og samtidig vet vi at det er behov for lærere og sykepleiere i Norge.

Etter nyttår jobbes det også med et lignende tilbud for ingeniører både i Trondheim og Oslo.

Foreløpig kun i Oslo

En av grunnene til at søkerne uteblir kan være at de aktuelle søkerne sitter i kommuner langt unna, slik som Karam.

Studiet i Oslo først ut, men planen er på sikt å kunne tilby dette flere steder. Karam har nå sendt en forespørsel til høgskolen, men siden han ikke vet hvor i Norge han skal bo, er han usikker på om han får plass.

– Jeg ville vært den lykkeligste mannen i verden hvis jeg kunne komme inn der. Jeg har mye kunnskap som jeg veldig gjerne skulle formidlet videre. Det ville være min drøm, sier han.

– Flere utfordringer

Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til TV 2 at det er viktig å legge til rette slik at flyktninger får brukt kompetansen sin som de har med seg fra hjemlandet.

– Vi har også bevilget midler til å utvikle kompletterende utdanningstilbud for ulike fag. Vi vet at universitetene og høyskolene har jobbet hardt for å nå ut med informasjon, både til flyktninger og andre relevante aktører, men kommunene må også ta sitt ansvar. Flyktninger med lærerbakgrunn skal henvises til Utdanningsdirektoratet for å søke om yrkesgodkjenning og mer informasjon om kompletterende utdanning, ifølge statsekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad.

– Nå ser vi at flere søkere fra Syria som henvender seg til NOKUT for å få godkjent nivået på utdanningen sin og at HiOA har fått inn flere søknader som de vurderer. Vi må huske på at det er flere utfordringer for flyktninger som skal begynne å studere, som at de må lære språket godt nok først, og at de må bruke tid på å få tak i den dokumentasjonen de trenger fra hjemlandet. Det er mange gode krefter som jobber sammen om dette, og vi ser at det nytter, selv om rekrutteringen er krevende, fortsetter Haugstad.