Mannen som er dømt for å ha bortført og drept Sigrid Giskegjerdet Schjetne sommeren 2012 slipper ikke ut.
Mannen som er dømt for å ha bortført og drept Sigrid Giskegjerdet Schjetne sommeren 2012 slipper ikke ut. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Fortsatt tvungent psykisk helsevern for Sigrids drapsmann

Sigrid Giskegjerde Schjetnes drapsmann (41) er i Sør-Trøndelag tingrett dømt til fortsatt tvungent psykisk helsevern.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den opprinnelige dommen på tvungent psykisk helsevern gjaldt for en periode på inntil tre år. Påtalemyndigheten tok ut ny tiltale mot mannen for å få en ny dom på en ny periode.

«Retten kan ikke se at det er grunnlag for noen annen vurdering i dag, og viser til lagmannsrettens vurdering», heter det i dommen, som kom fredag.

Funnet død i skogholt

Sigrid Giskegjerde Schjetne (16) forsvant på Østensjø i Oslo natt til 5. august 2012. En måned senere ble hun funnet død i et skogholt på Sofiemyr i Oppegård.

Politiet fant Sigrids blod i en campingvogn som tilhørte den nå dømte 41-årige mannen. I en bil han lånte, ble det funnet fibre etter materiale liket var pakket inn i. Oslo tingrett fant det bevist at 41-åringen var gjerningsmannen, men at han var psykotisk og dermed strafferettslig utilregnelig på gjerningstidspunktet. Utfallet ble det samme i lagmannsretten, og Høyesterett avviste anken.

Den drapsdømte mannen nektet straffskyld i retten, men i fjor sommer innrømmet han å ha utført drapet. Han mener fortsatt at han var tilregnelig og ikke skulle vært dømt til tvungent psykisk helsevern.

Rapport fra sakkyndige

Tingretten har vurdert en sakkyndigrapport som slår fast at risikoen er lav for framtidig vold fra 41-åringen innenfor rammene av behandling på Brøset, en avdeling under St. Olavs hospital i Trondheim.

«Uten disse rammene vil han sannsynligvis neglisjere medisininntak slik han har gjort tidligere, og få tilbakefall av mer aktive vrangforestillinger om forfølgelse og overvåking. Han vil trolig få problemer med å gjennomføre sine fremtidsplaner. Hans tidligere mangelfulle evne til å samarbeide om behandling, mangel på personlig støtte og sårbarhet for stress vil gjøre ham utsatt for nye voldsrisikosituasjoner. Uten de rammene, tilsvarende de han nå har på Brøset, vurderes han til å være i høy risikogruppe for framtidig vold», står det i rapporten.

Retten slutter seg til denne konklusjonen.