Staten vil gi bøndene 410 millioner kroner

Bøndene krever 1,45 milliarder kroner, men Staten vil gi 410 millioner.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter det TV 2 erfarer vil bøndene få 400 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør.

– Jordbruket er inne i en god utvikling. Produksjonen øker, det er lav kostnadsvekst og stor investeringsvilje, sier Leif Forsell på en pressekonferanse fredag.

Tilbudet fra Staten vil gi en inntektsvekst på over 20 prosent, fra 2014-2018.

– Det er stor investerings-aktivitet i norsk jordbruk og et stor investeringsbehov. Staten foreslår derfor en større økning i investeringstilskuddene, enn det jordbruket gjør i sitt krav, sier Forsell.

Norsk Bondelag og Norske bonde- og småbrukarlag hadde et krav om 1450 millioner for årets jordbruksoppgjør. Det kravet var ti ganger høyere enn fjorårets oppgjør.

400 millioner er mer enn sluttresultatet som Bondelaget aksepterte i fjor og året før, men altså langt unna årets krav på 1,45 milliarder kroner.

– Umusikalsk, konstaterte statens forhandlingsleder Leif Forsell da jordbrukets krav ble lagt fram i forrige uke.

Klokken 11 holdes det en pressekonferanse i Landbruksdepartementet.

Enighet?

I 2014 brøt Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag jordbruksforhandlingene, som etter tøffe runder på Stortinget endte med en ramme på nettopp 400 millioner kroner.

De to siste årene har forhandlingene endt i enighet mellom staten og Bondelaget, selv om Småbrukarlaget begge ganger har stått utenfor avtalen.

Spørsmålet mange stiller seg nå, er om Bondelaget kan tenkes å inngå en avtale med en Frp-statsråd for tredje året på rad, attpåtil i et valgår.

Forhandlingene skal etter planen være avsluttet 15. mai, men det er et åpent spørsmål om fristen blir nådd eller om partene i det hele tatt blir enige.

Avstanden var i alle fall stor da Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram kravene sine i forrige uke.

– Når melodien som spilles ellers i samfunnet er moderasjon, så er ikke dette kravet spesielt musikalsk. Vi har et krevende utgangspunkt for årets jordbruksoppgjør, konstaterte statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Han viste til at kravet som har en totalramme på 1,45 milliarder kroner, innebærer en inntektsvekst på 9 prosent. Til sammenligning har årets lønnsoppgjør i privat sektor en ramme på 2,4 prosent.

Prisøkning

Forsell fant det ekstra problematisk at kun 150 millioner kroner av kravet skal hentes inn ved prisøkninger, og at godt over 1 milliard kroner dermed må dekkes inn ved budsjettstøtte, altså rene subsidier fra staten.

– En økning på rundt 1 prosent i målprisene er den laveste på veldig mange år, kanskje så mye som ti år, sa Forsell.

Det er ikke vanlig at staten i sitt tilbud til bøndene øker målprisene utover det jordbruket selv har krevd. Etter det NTB forstår ligger det ikke an til at dette skjer i år heller. I så fall legges det opp til budsjettoverføringer på i alt 250 millioner kroner – noe som er mer enn jordbruket har fått i økning i rene subsidier på de tre siste oppgjørene til sammen

NTB/TV 2