takstmannens beste råd:

Det kan koste deg dyrt om du ikke følger disse boligrådene

KJØPEKLAR: Illustrasjonsbilde av en mulig kjøper studerer prospektet. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
KJØPEKLAR: Illustrasjonsbilde av en mulig kjøper studerer prospektet. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
Boligfeilen folk er mest redd for etter overtagelse, er den feilen man ironisk nok er dårligst til å sjekke på visning, forteller takstmann.

Vi går snart inn i de mest intense månedene for kjøp og salg av bolig. Urter, epler og kubbelys kjøpes inn i store kvanta og visningsskiltene popper opp i takt med vårblomstene.

En ny undersøkelse viser at det er én ting nordmenn er mest redd for at skal være galt med boligen de er interessert i eller har kjøpt; fukt, fukt og atter fukt.

Lommeboksmell

Undersøkelsen, utført av YouGov i april på vegne av Norges Takseringsforbund (NTF), viser at 59 prosent er redd for fukt på kjøkkenet, 57 prosent frykter kjellerfukt og 57 prosent er redd for utette tak.

Men ifølge takstmann Roger Andersen er nordmenn altfor dårlige til å sjekke varselstegn til fukt.

– Nordmenn er mest rett for fukt – med rette. Fukt kan føre til en skikkelig smell etter overtakelse. Ironisk nok er det fukt kjøperne er dårligst på å sjekke på visning. Aller dårligst er folk til å sjekke fuktskader på bad og kjeller, og det er ofte der det er mest kostbart å utbedre etter overtakelse, sier Andersen til TV 2.

På spørsmål om det bare er kjeft å få eller om vi faktisk er gode på noe, så bare ler takstmannen. Vi er nemlig ikke særs flinke på noe. Eller jo, én ting, sier Andersen til slutt:

– Nordmenn er veldig flinke til å drømme seg bort av glansede prospektbilder. Så når de dukker opp på visning, så har de egentlig bestemt seg. De ivrige kjøperne tar da på seg både skylapper og øreklokker på visning og overser skader, feil og mangler.

Roger Andersen, daglig leder i Taksteksperten. Foto: Bård Gudim
Roger Andersen, daglig leder i Taksteksperten. Foto: Bård Gudim

Dette må du be om før visning

Det viktigste rådet fra takstmannen er å be om boligens tilstandsrapport før visningen. Noen boliger har også en enda mer utvidet rapport kalt boligsalgsrapport.

– Mange tror at verditaksten er en tilstrekkelig rapport, men det er det ikke. En verditakst er bare en visuell gjennomgang og konstatering av boligens stand. Heldigvis har det blitt vanligere å også hente inn en tilstandsrapport eller boligsalgsrapport som er en svært grundig gjennomgang av boligen. I en slik rapport borres det til og med hull inn til baderommene for å sjekke fukt, sier Andersen.

Han mener kjøpere kan stole på at en tilstands- eller boligsalgsrapport inneholder alle boligens feil og mangler. Selv om du kan avsløre mange feil og mangler på visning, så er det mange skjulte og potensielt rådyre feil som rapporten kan avsløre. Hvis det er fukt, så er du nesten alltid garantert å få det opplyst i rapporten.

– Derfor er det veldig viktig å be om en utvidet rapport før visning. Men da hviler det også et større ansvar på deg som kjøper, for hvis ikke tilstands- eller boligsalgsrapporten leses grundig nok, så kan du overse viktige feil.

– Hender det at det foreligger en tilstandsrapport, men selger eller eiendomsmegler velger å ikke opplyse om den?

– Ja, dessverre skjules slike rapporter. Men eiendomsmegler er pliktig til å opplyse i salgsoppgaven hvis det finnes flere rapporter enn bare verditaksten. Men de er dessverre ikke pålagt å legge den frem, derfor er det veldig viktig å be om!

Ikke la deg lure av nystekte vafler

Andersen mener nordmenn også er for dårlige til å bruke nesa.

– Alle må bruke nesa si. Lukter det vondt, så er det er et dårlig tegn. Mange selgere bruker derfor i overkant mye duftlys eller setter frem rykende ferske bakevarer for å døyve annen vondt lukt, så det kan være et varsko. Hvis du også kommer inn til en bolig og alle vinduer står på vidt gap, så kan det være et dårlig tegn.

Andersen mener det finnes tre typer folk på visning. Det er de som er mest opptatt av følelsen og som bare ser på muligheter for innredning og stæsh. Også er det de som tror de kan alt og som tenker at de har full oversikt ved første øyekast. Til sist så har man dem som er petimetere og grundige i alle ledd. Mange av dem har ofte med seg egen takstmann på visning.

Uansett hvilke av kategoriene du faller inn under, så har Norges Takseringsforbund utarbeidet en sjekkliste de mener alle trenger, rom for rom:

Badet:

1. Se at det er fall i gulvet ned mot sluket i dusj: Dette kan du enten gjøre ved å ha med deg en klinkekule eller ta ned dusjslangen, skru på vannet og se at det renner til sluk.

2. Sjekk vanntrykket: Skru på flere kraner og la vannet renne på likt. Er det dårlig trykk kan det tyde på dårlige/tette rør.

3. Sjekk for fukt: Svarte prikker, fuktskjolder og liknende i taket, små rissprekker i fugene mellom flisene eller utbulinger i materialet i baderomskapene kan tyde på at det er et sted det har lekket eller lekker. Lukter det muggent på badet er det også ofte et tegn på fuktskader.

4. Sjekk avlufting: Et bad skal ha ventil for avlufting og en åpning under døren som sørger for luft inn.

5. Sjekk fliser: Er flisene sprekt, gir veggen etter når du trykker på den eller høres den hul ut når du dunker på den med knoken. Det kan tyde på fuktskader. Alt dette er dårlige tegn. Også utbulinger i tak og vegger er tegn på fuktskader.

Kjeller/ loft:

1. Sjekk spesielt krypekjellere: Her kan det være både fukt og andre skader. Ikke slå deg til ro med svar om at det ikke er adgang til krypekjeller, om boligen har det. Se om det ligger plastfolie på bakken krypekjelleren. Gjør det det kan du være nitti prosent sikker på at alt er ok. Husk at også krypekjellere skal være godt ventilert. Også vanlige kjellere, spesielt de som er gravd ut i etterkant, er det viktig å sjekke grundig for fukt.

2. Undersøk loftet: Titt spesielt i overganger der pipen eller andre kanaler går gjennom taket. Se etter at det ikke er fukt eller fuktflekker her.

3. Lukt deg frem: Både loft og kjeller er rom du nærmest kan lukte om det er eller har vært fuktskader.

Kjøkken:

Sjekk rundt vannkildene: Spesielt ved oppvaskkummen, oppvaskmaskinen og eventuelt andre kilder som er koblet mot vann er utsatt. Er det tørt rundt dem? Bærer innredningen under oppvaskkummen preg av å ha vært utsatt for fukt? Såkalte side-by-side kjøleskap som er koblet mot vann er ofte en kilde til lekkasjer. Sjekk dette ekstra nøye. Forhør deg også om det er installert aquastopp i kjøkkenbenken. Det er et stort pluss.

Elektrisk anlegg:

1. Eldre sikringsskap: Eldre sikringsskap med skrusikringer er ofte ikke tilpasset dagens strømforbruk.

2. Ta en kikk på kontakter og ledninger: Er kontakter brune eller svidde, da er det et faresignal. Løse ledninger er ofte også et dårlig tegn.

3. Sjekk sikringsskapet: Er det ryddig og pent? Ligger det mange brukte sikringer her kan det tyde på at kapasiteten på el-anlegget ikke er godt nok.

4. Sjekk dokumentasjon på alt arbeid: En samsvarserklæring er et dokument som viser at et elektrisk anlegg er utført i samsvar med forskriftenes krav. Det skal være tilgjengelig/ligge i sikringsskapet.

Ellers innvendig:

1. Trege vinduer og dører: Er dørene eller vinduene trege å få opp og lukket kan det være tegn på en skjevhet i konstruksjonen eller skader på dør/vindu. Trege vinduer eller ytterdører kan også skyldes fuktskader. Sjekk også at det ikke er dugg imellom vindusglassene i isolerglassvinduer. Da er de punktert og taper mye av sin varmefunksjon. Vær spesielt observant på fuktskader/merker på såkalte takvinduer. Er disse ikke montert riktig kan det forårsake omfattende fuktskader.

2. Sjekk vinduets alder: Et vindu må gjerne skiftes etter 25 år. Det koster gjerne fra 5000 kroner og oppover. Se produksjonsdatoen på vinduet inni vinduet, mellom glassene i et vindu med isolerglass. Der står det ofte.

3. Koselukt kan være lureri: Om det lukten av fersk brød eller innbydende duftlys på visningen: Husk at disse kan faktisk være der for å dekke over lukt etter for eksempel mugg og sopp.

Utvendig:

1. Sjekk grunnmur: Se setter sprekker og skader i muren. Spør om også alder på både drenering grunnmurplate/ vortepapp.

2. Sjekk yttertak: Er det gammelt eller nytt, hvordan ser den ut? Mosegrodd=gammel.

3. Sjekk yttervegger: vurder vedlikeholdet, trengs det ny beis/maling? Ser det slitt ut, er det slitt. Ikke stol på garantitiden for malingen – så lenge holder den sjeldent.

Forskjellen du bør kunne:

  • En verditakst er en rapport etter befaring og oppmåling av boligen. Slike takster kan inneholde en teknisk beskrivelse og angivelse av vedlikeholdsbehov, men uten de grundige undersøkelsene som kjennetegner en boligsalgsrapport/ tilstandsrapport. Når verdien beregnes vurderer takstmannen også forhold som beliggenhet, utsikt, solforhold, kommunikasjon samt nærhet til butikker og barneskole.
  • En tilstandsrapport er en grundig og detaljert beskrivelse av boligens status med hensyn til teknisk tilstand og vedlikehold. Den beskriver avvik fra bestemte referansenivåer, det vil si byggeforskriftene og normale forventninger om tilstand etter slitasje og elde. Rapporten kan omfatte hele bygningen eller bare deler av den.
  • Boligsalgsrapport fra Norges Takseringsforbund er basert på en norsk standard. Rapporten gir en grundig gjennomgang med informasjon om tilstanden til boligen. Takstmannen følger en detaljert sjekkliste, og vurderer behovet for reparasjoner, fornyelse og vedlikehold når boligens verdi beregnes. I en boligsalgsrapport legges det spesiell vekt på de byggetekniske forholdene som er særlig relevante ved eierskifte.

Kilde: Norges Takseringsforbund (NTF)

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook