kan gi marine le pen seieren:

Derfor kan 14 millioner franskmenn komme til å stemme blankt

Høyrepopulisten Marine Le Pen ønsker å bli Frankrikes neste president.
Høyrepopulisten Marine Le Pen ønsker å bli Frankrikes neste president. Foto: Kamil Zihnioglu
Selv om meningsmålingene tyder på at Emmanuel Macron vil vinne valget, er resultatet langt fra gitt, mener Frankrike-ekspert
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Blanke stemmer og lav valgdeltagelse kombinert med Macrons manglende evne til å overbevise og mobilisere, kan gjøre presidentvalget 7. mai langt mer spennende enn det var spådd på forhånd.

– Med Brexit og Trump friskt i minne skal vi ikke avskrive Marine Le Pen, sier Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus til TV 2.

Hun føler seg langt fra sikker på seier til Emmanuel Macron.

Mange usikre velgere

Et av mange usikkerhetsmomenter er valgdeltakelsen. Meningsmålingene viser at Macron ligger an til å få rundt 59-62 prosent av stemmene, mens Le Pen ligger an til å få mellom 38-41 prosent. Men Skare Orgeret er likevel usikker på om Macron har en trygg ledelse.

Professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Kristin Skare Orgeret mener Marine Le Pen ikke bør avskrives før andre valgrunde 7. mai.
Professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Kristin Skare Orgeret mener Marine Le Pen ikke bør avskrives før andre valgrunde 7. mai.

– Slaget er verken tapt for Le Pen, eller vunnet for Macron. Vi ser at det spisser seg til, og at tallene varierer.

Hun peker på at mange franskmenn ikke har bestemt seg for hvem de skal stemme på, og om de i det hele tatt skal stemme.

Ifølge Business Insider viser tall fra analysebyrået Cevipof at hele 32 prosent av stemmeberettigede franskmenn vil stemme blankt i valget. Det kan tilsvare så mange som 14 millioner mennesker, og være det høyeste antallet blanke stemmer noensinne.

En lav valgdeltakelse kan gagne Le Pen.

Valget i Frankrike

  • Sentrumskandidaten Emmanuel Macron (39) og ytre høyres Marine Le Pen (48) møtes til endelig valgduell 7. mai.
  • Macron startet bevegelsen En Marche! - Fremad, for litt over ett år siden.
  • Macron har vært finansmann og økonomiminister i president Hollandes regjering.
  • Han er for globalisering, EU og ønsker å reformere det franske arbeidslivmarkedet.
  • Han er gift med 24 år eldre Brigitte, som var hans lærer på videregående. De har ingen barn sammen.
  • Marine Le Pen overtok ledervervet i det høyrepopulistiske Nasjonal Front i 2011 fra sin far, Jean-Marie Le Pen.
  • Hun er utdannet advokat, og er innvalgt i EU-parlamentet.
  • Hun er mot EU, innvandring og ønsker mer proteksjonisme.
  • Hun er to ganger skilt, trebarnsmor og er sammen med Nasjonal Front-figur Louis Aliot.

– Hun har bygget seg opp en base av svært trofaste velgere, som tror på saken og Nasjonal Front. De går ut og stemmer, mens Macrons velgere er langt mer usikre.

Skare Orgeret mener også at det er en sjanse for at mange som kunne tenkes å stemme Macron, ikke møter opp på valgdagen fordi de føler seieren allerede er i boks.

– En av farene er selvsagt at mange tar seieren for gitt på grunn av hans forsprang på meningsmålingene, sier Skare Orgeret.

#SansMoiLe7Mai

I tiden etter første runde av presidentvalget har mange velgere åpent debattert på sosiale medier om de skal boikotte andre runden 7. mai. Hasjtaggen #SansMoiLe7Mai, som betyr #UtenMeg7Mai, har trendet på twitter og andre sosiale medier.

– Dette er drevet frem av misfornøyde mennesker, som verken ser på Le Pen og Macron som "sin" kandidat, forteller Skare Orgeret.

"Velg Frankrike" er Marine Le Pens slagord før andre valgomgang 7. mai.
"Velg Frankrike" er Marine Le Pens slagord før andre valgomgang 7. mai.

Særlig blant venstreradikale Jean-Luc Mélenchons velgere er det misnøye mellom at valget i andrerunden står mellom det de omtaler som en bankmann og en fascist. I en måling utført blant over 240,000 Mélenchon-aktivister svarer rundt 65 prosent at de vil avstå fra å stemme, eller stemme blankt i valget på søndag. Mélenchon selv har heller ikke anbefalt sine velgere å stemme på noen spesiell kandidat 7. mai, noe som ofte er vanlig i Frankrike.

– Dette er urovekkende. Det er mange frustrerte unge velgere, og når det gjelder områder som EU og proteksjonisme har Mélenchon og Le Pen flere likhetstrekk. De kan tenkes å gå fra Mélenchon til Le Pen, sier Skare Orgeret.

Macron blir gjerne anklaget for å være en ultraliberalist.

– Hvis vi går partiprogrammet hans etter i sømmene er det ingen grunn til å kaller ham det. I den sosiale politikken følger han den sittende sosialistregjeringen langt på vei, men han vil kutte i offentlige utgifter og senke skatter. Det at han har en forhistorie som finansmann blir gjerne brukt mot han, både på ytre høyre og ytre venstre, sier Skare Orgeret.

Kan Macron mobilisere?

Før andre valgomgang 7. mai har Macron forsøkt å forene ytre venstre, sosialister og konservative under slagordet "Ensemble, La France", eller "Sammen, Frankrike".

"Sammen, Frankrike" er Emmanuel Macrons slagord før den andre valgrunden 7. mai.
"Sammen, Frankrike" er Emmanuel Macrons slagord før den andre valgrunden 7. mai.

– Spørsmålet er om denne nye bevegelsen, som er drevet frem av entusiaster og aktivister klarer å mobilisere og overbevise folk til å gå og stemme på Macron 7. mai, sier professor Skare Orgeret.

Både ledende figurer i det franske Sosialistpartiet, deriblant president Francois Hollande, og lederne i det konservative Republikanerne har oppfordret folk til å stemme Macron 7. mai. Men 39-åringen, som bare i fjor dannet bevegelsen En Marche!, har ikke noe partimaskin bak seg.

– Han har ikke den lojaliteten som man finner i et tradisjonelt politisk parti.

Skare Orgeret mener valget på langt nær er avgjort.

– Det kan skje hendelser som kan påvirke valgresultatet. I tillegg er det en del underkrefter som ligger der og ulmer. Før første valgrunde slettet Facebook 30,000 falske franske kontoer som spredte desinformasjon og falske nyheter. Russiske trollfabrikker prøver også å påvirke valget.

Fredag kveld gikk da også Macron-kampanjen ut og sa de var blitt hacket. Interne e-poster og dokumenter ble spredd på nettet, iblandet falske dokumenter for spre feilinformasjon. Valgkommisjonen i Frankrike gransker hendelsen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook