BANEBRYTENDE: I denne plastposen ligger et prematurt lam som knapt er over 100 døgn gammel. Posen fungerer som en livmor og skal holde lammet i livet i fire uker før den kan «fødes» trygt. Foto: The Children’s Hospital of Philadelphia / Nature Communications   
BANEBRYTENDE: I denne plastposen ligger et prematurt lam som knapt er over 100 døgn gammel. Posen fungerer som en livmor og skal holde lammet i livet i fire uker før den kan «fødes» trygt. Foto: The Children’s Hospital of Philadelphia / Nature Communications   

banebrytende forskning:

Her blir et prematurt lam båret frem i en kunstig plastlivmor

Amerikanske forskere har klart å holde et for tidlig født lam i live i ukesvis i en plastpose som fungerer som en livmor. Om få år håper de metoden tas i bruk på premature spedbarn.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Leger fra Children’s Hospital i Philadelphia, USA, har gjort et unikt gjennombrudd som nå vekker stor oppmerksomhet verden over.

Et lam har fått utvikle seg i fire uker før fødsel i en provisorisk livmor laget som en plastikkpose.

Forskere har i flere tiår forsøkt å utvikle en kunstig livmor, men hovedutfordringen har vært å gjenskape det intrikate samspillet mellom mor og barn – men nå kan den avanserte BioBagen være løsningen, melder BBC.

Vil hjelpe sårbare spedbarn

Det unike prosjektet ble publisert tirsdag denne uken i tidsskriftet Nature Communications. Forskerne bak studien håper nå at metoden kan brukes på premature barn for å minske antall dødsfall og de mange helserisikoene.

– Det er mange dystre utfall blant for tidlig fødte barn, men dette kan være løsningen, sier Alan Flake, fosterkirurg og lederen av studien ved prematuravdelingen på sykehuset i Philadelphia, i tidsskriftet.

Alan W. Flake er hjernen bak den kunstige plastlivmoren. Foto: Ed Cunicelli / The Children’s Hospital of Philadelphia / Scanpix
Alan W. Flake er hjernen bak den kunstige plastlivmoren. Foto: Ed Cunicelli / The Children’s Hospital of Philadelphia / Scanpix

Foreløpig er metoden kun utprøvd på totalt åtte lam. Lammene lå i plastposen i fire uker mens lunger og hjerne vokste seg til. I løpet av måneden fikk de også ull på kroppen, åpnet øynene og lærte seg å svelge.

En menneskelig fødsel er for tidlig når den finner sted mellom svangerskapsuke 22 og 37. En sau har et svangerskap på omlag 150 dager, altså 21 uker. Alle lammefostrene hadde ligget i sauemagen mellom 105 og 120 dager før de ble lagt i plastposen – noe som tilsvarer et menneskelig spedbarn i uke 22 til 24.

Alle overlevde

Deretter lå lammene i plastposen i totalt fire uker før «fødsel». Den såkalte BioBagen er en pose fylt med en blanding av varmt vann og saltløsninger som likner forstervann. Plastposen er utstyrt med en rekke slanger og pumper som sørger for at fosteret får sirkulasjon, oksygen og næring. Lammets navlestreng er også koblet til en spesiallaget pumpe som sørger for blodtilførsel i takt med hjerterytmen.

Etter 28 dager i plastposen hadde lungene og hjernen modnet nok til at lammene ble forløst. Da de ble tatt av ventilasjon etter kort tid klarte alle å puste på egenhånd.

AVANSERT: Denne illustrasjonen viser hvordan lammet er koblet opp til støtteapparatet som simulerer en livmor. Foto: The Children’s Hospital of Philadelphia / Nature Communications 
AVANSERT: Denne illustrasjonen viser hvordan lammet er koblet opp til støtteapparatet som simulerer en livmor. Foto: The Children’s Hospital of Philadelphia / Nature Communications 

Alle de åtte lammene hadde etter «fødsel» en helsetilstand som var like god som et lam forløst med keisersnitt etter et like langt svangerskap.

– Selvfølgelig, lam er ikke mennesker. Lunger og hjerne er det mest sårbare hos for tidlig fødte barn, og lam og mennesker har er ulikt utviklingstempo. Men dette er en fantastisk start for å videreutvikle metoden til å kunne fungere på mennesker. Jeg tror det er realistisk å tenke at vi om tre år kan teste dette på mennesker, sier Flake.

Fosterkirurgen og kollegaene er nå i diskusjoner med Food and Drug Administration (FDA) for å få godkjennelse til å teste metoden på premature barn om noen år, skriver The Guardian.

Forskerne valgte å avlive én av lammene etter svangerskapet for å gjøre viktige undersøkelser av lunger og andre organer.

(Saken fortsetter under bildet)

FØR OG ETTER: Slik så det ene lammet ut like etter det ble lagt i BioBagen og etter fire uker. Foto: The Children’s Hospital of Philadelphia / Nature Communications 
FØR OG ETTER: Slik så det ene lammet ut like etter det ble lagt i BioBagen og etter fire uker. Foto: The Children’s Hospital of Philadelphia / Nature Communications 

Ikke surrogaterstatter

Forskerne presiserer at det ikke er snakk om skulle bære frem barn på kunstig vis helt fra de er befruktede celler – som en surrogat. Målet er å kunne tilby en ekstern livmor for barn som av ulike årsaker blir født for tidlig, slik at mulighetene for prematur overlevelse blir større.

– Det er jo komplett science fiction å tenke at du kan ta et embryo og bære det frem i en maskin og ikke i mors mage. Men hvis vi ved hjelp av BioBagen kan gi premature spedbarn noen uker ekstra med modning, så kan det ha en drastisk betydning for overlevelsen, sier Flake.

Selv om forskningsresultatene ble publisert denne uken, har forskerne allerede begynt å teste å legge lam i BioBagen enda tidligere i svangerskapet. Resultatene fra disse forsøkene er ennå ikke klare.

– Jeg blir fortsatt fascinert av å se på de små lammene i plastposene. Det er fantastisk å se et liv utvikle seg på den måten og se hvordan oppfinnelsen opptrer som en mors mage. Det er virkelig imponerende at et levende vesen kan fortsette et svangerskap utenfor livmoren, sier Flake til The Verge.

Høye dødstall

I Norge fødes 4000 premature barn årlig. 65 prosent av alle spedbarnsdødsfall forbundet med fødsel skyldes for tidlig forløsning. Halvparten av hjerneskadene som påvises hos barn skyldes også prematuritet.

Årsaker til prematur fødsel kan være infeksjon, sprekk i fosterhinnen, svikt i livmorhalsen, tidlig utvidelse av livmoren eller økt fostervann.

Ifølge Norsk Helseinformatikk er den nedre grensen for når et nyfødt barn er levedyktig, etter 22 fullgåtte uker eller hvis barnet veier mer enn 500 gram. Mer enn 85 prosent av barn med fødselsvekt mellom 750 og 1000 gram vil overleve prematur fødsel. Muligheten for overlevelse blir bedre jo lengre svangerskapet varer.

– Kan være skremmende å se barnet sitt i en BioBag

Den norske Prematurforeningen syntes gjennombruddet er svært interessant.

– Vi er veldig positive til forskning som kan redusere risiko for liv og helse til barn og fødende. Prinsippet som nå legges frem i Philadelpia, om å kunne etterligne forholdene interauterint også etter fødsel, og dermed spare de premature barna for å måtte starte å bruke umodne organer, høres veldig spennende ut, sier Hege Nordhus, daglig leder i Prematurforeningen til TV 2.

Norge har kommet langt innen behandling av for tidlig fødte, men foreningen tror ikke den nye metoden vil kunne tas i bruk på norske pasienter på mange, mange år.

– Det er nok lenge før dette eventuelt blir utviklet godt nok til at det er trygt å teste ut på premature menneskebarn, sier Nordhus og legger til:

– Vi tenker i tillegg at det kan virke skremmende for foreldre å se sitt barn i en BioBag, men det er mye som kan virke skremmende når man har et for tidlig født barn på nyfødtintensiv.

Forskerne i Philadelphia har imidlertid snakket om å utforme BioBagen annerledes til bruk på menneskefostre.