FrP om Aps atomvåpenforbud: – NATO blir stående som gissel

En amerikansk atomprøvesprengning i Nevada-ørkenen i 1954.
En amerikansk atomprøvesprengning i Nevada-ørkenen i 1954. Foto: US Department of Energy
– Trond Giske fortsetter å opptre på sitt vante populistiske vis, sier Christian Tybring-Gjedde.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sist helg signaliserte nestleder Trond Giske under Arbeiderpartiets landsmøte at Ap ønsker en annen atomvåpenpolitikk enn regjeringens.

– Vi har gått inn på spørsmålet om arbeidet mot atomvåpen: At vi skal ha en ledende rolle – igjen – i det internasjonale nedrustningsarbeidet, og melde oss på de prosessene som Frp- og Høyre-regjeringen nå er passive til, sa Ap-nestleder Giske fra talerstolen om partiets linje i atomvåpenpolitikken.

I 2016 førte Ap-leder Jonas Gahr Støres forslag om at Norge skal jobbe for et internasjonalt atomvåpenforbud til bitter strid mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

Atomstriden endte med et forlik, der det omstridte ordet «forbud» var ute av vedtaksteksten i stortingsmeldingen «Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken», men sto igjen i en flertallsmerknad.

Under Stortingets behandling var det bare komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti som fremmet et forslag om forbud.

I kapittelet «Vår felles sikkerhet» fra Ap-landsmøtets internasjonale uttalelse har «forbud» likefullt dukket opp:

«Arbeiderpartiet vil jobbe aktivt for balansert og gjensidig atomnedrustning innen rammen av ikkespredningsavtalen NPT, med et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot atomvåpen.»

Venstre-politiker Sveinung Rotevatn kommenterte Aps tilsynelatende kursendring i atomvåpenpolitikken slik på Twitter: «Ap vil nå forby atomvåpen, skyte ulv og hjelpe asylbarn. Men ikke stemme for det i Stortinget. Partiet som mener absolutt alt på en gang.»

Ap-nestleder Trond Giske under helgens landsmøte. Innfelt partiets uttalelse om atomvåpenpolitikken, der ordet «forbud» igjen er i bruk.
Ap-nestleder Trond Giske under helgens landsmøte. Innfelt partiets uttalelse om atomvåpenpolitikken, der ordet «forbud» igjen er i bruk. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

I mars stilte SV atomvåpenforbud som ett av fem hovedkrav til et eventuelt nytt regjeringssamarbeid med Ap. SVs stortingskandidat i Oslo, Petter Eide, mener Ap nå gir positive signaler i atomvåpenspørsmålet.

– Det var positive signaler fra talerstolen på Aps landsmøte. Det viser at det er realistisk å ha en forventning om at Ap innfrir vårt krav.

– Men formuleringen som ble vedtatt kan like gjerne åpne for å føre den samme politikken som regjeringen gjør. Høyre har brukt nesten likelydende formuleringer for å jobbe imot et forbud. Vi vil sørge for at Ap lander riktig.

– Sannsynligvis er det nå flertall i Stortinget for at Norge skal delta i FN-forhandlingene. Det er viktig at Ap støtter SV i presset på regjeringen. Den må melde Norge på i FN-prosessen. Norge skal være en fredsnasjon, og være pådriver for fred og nedrustning. Den nåværende regjering tar oss i motsatt retning, sier Eide til TV 2.

Lodgaard: – Gir Ap handlefrihet

Da FN i mars startet forhandlingene om et forbud mot atomvåpen, markerte Russland, Kina, USA og andre stormakter motstand. Norge stemte i fjor høst mot å forby atomvåpen.

Øyvind Halleråker. Foto: Høyre
Øyvind Halleråker. Foto: Høyre

– Et internasjonalt forbud mot kjernevåpen uten deltakelse av kjernevåpenstatene vil ikke bringe oss nærmere en verden uten disse våpnene. Norge og våre allierte har en verden uten kjernevåpen som mål, men så lenge andre har kjernevåpen vil NATO forbli en kjernefysisk allianse. Under FNs generalforsamling i fjor høst var det ingen NATO-land som støttet forslaget om å starte forhandlinger om et forbud. Norge vil derfor ikke delta i forhandlingene om et forbud, sier Øyvind Halleråker (H), første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, til TV 2.

Han legger til at diskusjonen i dag dreier seg også mer og mer om ikke-spredning, for eksempel å hindre at stater som Nord-Korea får utviklet atomvåpen, og ikke om en diskusjon i FN om forbud mot atomvåpen hvor atommaktene ikke deltar.

– Det er en selvfølge for denne regjering å stå opp for våre NATO-forpliktelser og det vi har vært med på å beslutte i alliansen, sier Øyvind Halleråker (H) til TV 2.

Slik kommenterer NUPIs seniorforsker Sverre Lodgaard hvordan han leser bruken av ordet «forbud» under fjorårets atomstrid og i helgens Ap-uttalelse:

Sverre Lodgaard er seniorforsker og tidligere direktør ved NUPI.
Sverre Lodgaard er seniorforsker og tidligere direktør ved NUPI. Foto: NUPI

– De små partienes formulering er rett på sak: arbeide for et forbud mot slike våpen. Det er nå forhandlingene pågår – første runde er avsluttet og den andre kommer i juni/juli. Trolig blir man da enige om en tekst; hvis ikke blir det en runde til neste år, sier Lodgaard til TV 2.

Under FN-forhandlingene deltar tre fjerdedeler av verdens land, ifølge organisasjonen Nei til atomvåpen. NUPI-forskeren mener Arbeiderpartiet får handlefrihet med formuleringen fra landsmøtet.

– Arbeiderpartiets formulering snakker om «et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot atomvåpen.» Ordet langsiktig kan man tolke som man vil: Det gir partiet handlefrihet. Ettersom vi allerede er folkerettslig forpliktet på en atomvåpenfri verden (NPT) må det langsiktige målet nødvendigvis være et forbud – det er bare an annen måte å si samme ting på, sier Lodgaard.

Utenriksminister Børge Brende sa i forrige uke til NTB at FN-forhandlingene er spill for galleriet. Han tror ikke at et forbud ville stoppet Nord-Korea i å utvikle atomvåpen.

– Formuleringen forplikter Arbeiderpartiet til å være mer foroverlent enn regjeringen, men partiet står altså temmelig fritt til å bestemme hva dette nærmere bestemt skal bety. Begge har forpliktet seg på NATOs atomstrategi, som holder døra åpen for mulig første bruk av atomvåpen. Da er det vanskelig å gå inn for forbud mot enhver bruk uten å slå seg selv på munnen. Arbeiderpartiet og regjeringen ligger med andre ord temmelig nært opp til hverandre i dette spørsmålet, sier seniorforsker Lodgaard til TV 2.

Christian Tybring-Gjedde, forsvarspolitisk talsmann i FrP.
Christian Tybring-Gjedde, forsvarspolitisk talsmann i FrP. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Tybring-Gjedde: – Populistisk

Christian Tybring-Gjedde, som er forsvarspolitisk talsmann i FrP og andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, beskriver Ap-nestlederens utspill om atomvåpenpolitikken som populisme.

– Trond Giske fortsetter å opptre på sitt vante populistiske vis. Finnes det en sak han tror Arbeiderpartiet kan score politisk mynt på, er han på plass. Internasjonal atomnedrustning og et eventuelt forbud mot atomvåpen er imidlertid ikke egnet for politisk spill, og raske og ugjennomtenkte utspill har i dag potensielt langt større konsekvenser enn tidligere, sier Tybring-Gjedde til TV 2.

Faren for atomkrig er nesten like stor nå som under den kalde krigen på 1950-tallet, ifølge Bulletin of Atomic Scientists. Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsmann peker på at verden opplever at stadig flere udemokratiske og uforutsigbare land utvikler egne kjernefysiske våpen.

– Disse landene gjør ikke dette fordi de føler seg truet av NATOs atommakter. NATOs sentrale medlemsland har derfor et enda større behov for å ha atomvåpen for å gi tilstrekkelig avskrekkende virkning. NATO har ingen egne atomvåpen, men medlemslandenes atomvåpen har en avskrekkende effekt for potensielle angrep mot NATOs øvrige medlemsland, sier Tybring-Gjedde.

En oversikt TV 2 har laget over verdens atomvåpen, viser at flere land ruster opp eller holder skjult hvordan atomprogrammet utvikler seg.

– Vi kan ikke ha en verden hvor demokratiske land fjerner sine atomvåpen samtidig som ulike diktaturer videreutvikler sine. Da vil NATO på sikt bli stående som gissel i fremtidige potensielle krigshissende retoriske konfrontasjoner. Verden er med andre ord et tryggere sted så lenge demokratiske nasjoner med rasjonelle demokratiske politiske tradisjoner beholder sine atomvåpen, sier Tybring-Gjedde.

Da den kalde krigen opphørte i 1991, ble «dommedagsklokka» stilt tilbake til 23.43. I januar 2017 ble den stilt til to og et halvt minutt før midnatt.
Da den kalde krigen opphørte i 1991, ble «dommedagsklokka» stilt tilbake til 23.43. I januar 2017 ble den stilt til to og et halvt minutt før midnatt. Foto: Win McNamee/NTB scanpix

Russland topper listen med 7300 atomstridshoder, mens USA kommer på andreplass med 7000 atomstridshoder. Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea får også plass på listen over land som har atomstridshoder.

– Kunnskapene om hvordan produsere atomvåpen finnes, og det er ikke mulig å fjerne denne kunnskapen. Det debatten derfor i realiteten burde dreie seg om er militære doktriner. Om NATO hvorvidt skal beholde sitt vedtak om potensielt «first use» av atomvåpen dersom medlemslandene skulle oppleve et massivt konvensjonelt angrep, sier Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsmann.

I 2016 utførte Nord-Korea en vellykket prøvesprengning av en hydrogenbombe, det mest ødeleggende våpen mennesket har skapt. Foto: NTB scanpix
I 2016 utførte Nord-Korea en vellykket prøvesprengning av en hydrogenbombe, det mest ødeleggende våpen mennesket har skapt. Foto: NTB scanpix

– Så langt har alliansen sett dette som nødvendig for å ha den nødvendige avskrekkende effekt. I denne sammenhengen må man ikke glemme at bruk av atomvåpen, uansett hvor ødeleggende, markerte slutten på 2. verdenskrig og at de høyst sannsynlig bidro til å redde hundretusenvis av liv, sier Tybring-Gjedde til TV 2.

– Gjør ikke nok

Halleråker sier at det er Stortingsvedtaket fra våren 2016 som ligger til grunn for regjeringens arbeid med nedrustning og ikke-spredning.

– Vedtaket sier at Norge skal arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføringen av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet, sier Øyvind Halleråker.

Halleråker, som er første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, mener at kjernevåpenstatene ikke gjør nok for å nå målet om en verden uten atomvåpen.

– Vi må fortsette presset for nye kutt i våpenarsenalene. Det er avgjørende at alle land som har kjernevåpen deltar i et slikt forpliktende samarbeid. Dessverre er det liten interesse for slik nedrustning i dagens internasjonale klima. Realiteten er at det er få land som aksepterer å gi fra seg sine kjernevåpen uten en troverdig garanti for at andre land skal gjøre det samme, sier Halleråker til TV 2.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook