legene klarte å avdekke den skjulte sykdommen:

Diabetiker Tone (25) levde i et smertehelvete

KJEMPET SEG TILBAKE PÅ HESTERYGGEN: Tone Liabø har hest som sin største lidenskap. Hobbyen ble redningen da hun ble sengeliggende på grunn av intense diabetessmerter. Foto: Privat
KJEMPET SEG TILBAKE PÅ HESTERYGGEN: Tone Liabø har hest som sin største lidenskap. Hobbyen ble redningen da hun ble sengeliggende på grunn av intense diabetessmerter. Foto: Privat
Hver fjerde diabetiker har en nervesykdom som ofte blir forvekslet med annen smerte eller psykisk sykdom. Tone Liabø følte seg som en kasteball i helsevesenet fordi ingen klarte å identifisere smertene.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Over 220.000 nordmenn lever med diabetes, og det anslås at én av fire utvikler en tilleggssykdom som medfører store smerter.

De færreste aner at smertene har en sammenheng med diabetessykdommen, og får derfor ikke riktig hjelp.

– For meg var smerten tortur, men ingen tenkte at diabetessykdommen var årsaken, forteller 25 år gamle Tone Liabø til TV 2.

Da hun fikk diabetes 1 som 12-åring var hverdagen preget av skam og frykt for å være unormal. Hun syntes det var ekkelt å måtte ta sprøyter foran medelevene og følte hele tiden at hun skilte seg ut i bygda Singsås i Sør-Trøndelag.

Det skortet aldri på råd og oppfølging fra legen, men Liabø tok ikke sykdommen så alvorlig i tenårene – og det angrer hun på i dag.

– Hvis man har et veldig ustabilt blodsukker, så kan man utvikle en nervesykdom, og hos meg kom den veldig tidlig. Årsaken er rett og slett at jeg tok for lett på diabetesen i frykt for å være annerledes som tenåring.

Sykdommen diabetisk nevropati er en tilstand som oppstår når det er forstyrrelser eller fysisk skade på nervesystemet som følge av økning i blodsukker hos diabetespasienter. I tillegg til svært sterke smerter er nevropati den hyppigste årsaken til diabetesrelaterte amputasjoner.

Tone Liabø har vært en aktiv rytter store deler av livet, men sykdommen har ofte gjort lidenskapen vanskelig. Foto: Privat
Tone Liabø har vært en aktiv rytter store deler av livet, men sykdommen har ofte gjort lidenskapen vanskelig. Foto: Privat

– Føttene mine brant opp

Sommeren 2012 var hun en sprek 20-åring, aktiv sprangrytter, en ivrig ansatt på Coop og høstutdanning stod for tur. Det gikk slag i slag da nervesykdommen slo ut.

– Jeg trodde først jeg ble sliten av den hektiske hverdagen og at jeg hadde utviklet senebetennelse av å gå så mye på det harde gulvet på jobb. Jeg bet tennene sammen og fortsatte i samme tempo, helt til det på slutten av sommeren sa fullstendig stopp.

– Smertene ble uutholdelige. Det var rett og slett tortur. Det kjentes ut som at jeg gikk på brennende kull og at føttene mine brant opp. Det stakk voldsomt og bena mine ble vanvittig tunge. Det er egentlig umulig å beskrive hvor sterk smerten var, sier 25-åringen.

Ble henvist til psykiater

Alt hun fikk av smertestillende fra fastlegen var nytteløst. Undersøkelsene var mange, men svarene var få. I desperasjon oppsøkte hun ulike healere og en osteopat, men ingen kunne verken bidra med smertelindring eller finne en årsak. Til slutt konkluderte fastlegen med at smertene var psykiske, fordi hun var deprimert.

– Jeg prøvde å protestere, for jeg mente jo at jeg ble deprimert på grunn av smertene – ikke omvendt som han mente. Men legen stod på sitt og henviste meg til psykiater.

– Lette etter nærmeste fjellvegg

Det gikk flere måneder hvor livet var et rent smertehelvete. Hun mistet matlysten, søvnen, menstruasjonen og livsgnisten. Etter hvert eneste legebesøk var hun oppløst i tårer og så ingen utveier.

– Jeg var så sint og lei meg at jeg i bilen på vei hjem fra legen flere ganger lette etter nærmeste fjellvegg jeg kunne kjøre inn i. Jeg har aldri vært et menneske som ser på selvmord som en utvei, men jeg skal ikke legge skjul på at livet var så mørkt at jeg så på det som den eneste løsningen.

Til slutt satte faren hennes ned foten og krevde bedre utredning. Hun ble sendt til St. Olavs hospital i Trondheim, men der følte hun seg som en kasteball lenge. En tilfeldig sykepleier ble redningen.

– Hun ble sjokkert over hvordan jeg så ut og foreslo en utredning av nervesystemet mitt. Da fant de en skade på nervene og jeg fikk diagnosen diabetisk nevropati, endelig!

Brukte halvannet år på rehabilitering

Hun forteller at det var vondt å få høre at hun tidlig i 20-årene hadde utviklet en kronisk smertesykdom som følge av å ikke ha vært strengere med blodsukkeret i tenårene. Men den effektive smertebehandlingen trumfet alle vonde tanker om for- og fremtid.

Hun brukte halvannet år på å komme seg på bena igjen. Kroppen var ødelagt, hun hadde rast ned i vekt, mistet store muskelmasser og balansen var ødelagt.

– Jeg gikk fra å være en aktiv 20-åring til å bare måtte ligge inne. Det føltes som å sitte i fengsel. Til tider var det vanskelig å bruke all energi på opptrening med fysioterapeut, kiropraktor og osteopat, men jeg hadde bestemt meg for å bli frisk.

Advarer andre

I dag lever hun tilnærmet normalt. 25-åringen har fremdeles smerter hver eneste dag, men det er tålelig og hun har blitt vant til dem. Hun er også veldig streng med å regulere blodsukkeret og har gode medisiner og rutiner for å takle de største smertebølgene.

Nå advarer hun andre diabetikere, spesielt unge.

– Jeg følte meg jo ofte helt frisk selv, så jeg tok for lett på diabetessykdommen og var ikke streng nok med meg selv. Hadde jeg vært det, så hadde jeg ikke utviklet denne tilleggssykdommen. Jeg håper andre unge diabetikere som leser dette klarer å være tøffere enn jeg var og ikke være redd for å skille seg ut og eie sykdommen sin.

– Ikke nok kunnskap i helsevesenet

Tilstanden diabetisk nevropati kan ramme hvilken som helst del av nervesystemet, og den kan gi mangfoldige symptomer og tegn. Derfor er det mange diabetikere som ikke aner at de har denne ukjente nervesydommen – eller vet at de kan utvikle den ved å ta lett på diabetesen.

Tilstanden slår ut som sterk smerte, men mange diabetikere og helsepersonell har ikke nok kunnskap om sykdommen til å diagnostisere, mener Audun Stubhaug, leder av Smerteklinikken i Oslo.

– Det kan ofte være vanskelig å skille smerte forårsaket av diabetisk nevropati og annen smerte. Helsepersonell er generelt for dårlig opplyst om denne tilstanden, og det fører til at mange ikke får hjelp og behandling, sier Stubhaug til TV 2.

Venter i årevis på behandling

Han har behandlet mange pasienter med tilleggssykdommen, men mange av dem har hatt store smerter i flere år før de får riktig hjelp.

– I snitt har pasienter som kommer til oss på Smerteklinikken hatt smerter i åtte år. Sykdommen er ofte sammensatt og behandlingen må spesialtilpasses hver enkelt. Vi har et bredt kompetanseteam med alt fra nevrologer, anestesileger og psykologer til spesialsykepleiere, fysioterapeuter og søvneksperter. Hos oss kan de også få andre medikamenter enn hva som vanligvis blir gitt mot smerte, samt at vi bruker ryggmargstimulering som en effektiv behandling.

Kan kjennes verre enn å føde

– På en skala fra 1 til 10, hvor sterke smerter kan en pasient med diabetisk nevropati ha?

– En britisk studie viser at pasientene i snitt har en smertegrad på 6,5 og for mange er denne smerten konstant. Men dette er som sagt et gjennomsnitt. Til sammenligning, så kan en fødsel på sitt verste, men i korte perioder, ligge på 9-10. Flere diabetespasienter ligger i det toppsjiktet, men med jevn smerte over lang, lang tid. Så det kan være uutholdelig vondt uten riktig behandling.

Behandling av nevropatisk smerte kan være utfordrende og det er viktig at pasienten kjenner igjen og kan beskrive sine symptomer til legen.

Vanlige kjennetegn på smerten er at den føles brennende, sviende, prikkende eller som elektriske støt. Opplever du for eksempel at det er en stikkende følelse i føttene, at det «brenner» i armene eller at det kribler i bena, kan det være nevropatisk smerte som en senfølge av diabetes.

– I tillegg til smerter, vil pasienter med diabetisk nevropati kunne oppleve at de for eksempel mister følelsen i fingertuppene, får problemer med å gå eller får problemer med å kle på seg. De kan også ha veldig dårlig sirkulasjon og lite følelse i bena, og da kan sårdannelse og infeksjon oppstå og i verste fall føre til amputasjon, sier Stubhaug som også er leder ved Nasjonalt kompetansesenter for smerte.

Smertene kan føre til depresjon – ikke omvendt

Nervesykdommen kan også medføre en rekke komplikasjoner som blodtrykksendringer, underlivsplager, mageplager og impotens. Jo dårligere kontrollert blodsukker, jo høyere risiko for diabetisk nevropati, opplyser smerteeksperten.

Depresjon og søvnforstyrrelse på grunn av smerter er vanlig, men mange pasienter har opplevd å få høre det motsatte – at smerten skyldes psykiske plager, slik som Tone Liabø.

– Det er veldig trist å høre slike historier som Tones, både at det var ganske tilfeldig at tilleggssyksommen ble tatt på alvor, og at fastlegen henviste henne til psykiater. Men historien er dessverre ikke unik. Vi vet jo at kronisk smerte kan føre til depresjon fordi man ofte får søvnvansker, ikke kan være like mobil og sosial og smertene oppleves som håpløse å bli kvitt. Men det er en feiloppfatning at kronisk smerte skyldes depresjon, sier Stubhaug.

Tilstanden bør mistenkes hos alle med diabetes type 2 og hos pasienter som har hatt diabetes type 1 i mer enn fem år. Jo dårligere kontrollert blodsukker, jo høyere risiko for diabetisk nevropati.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook