DEN NESTE PRESIDENTEN: Marine Le Pen fra Nasjonal front møter sin motkandidat i Emmanuel Macron. 
DEN NESTE PRESIDENTEN: Marine Le Pen fra Nasjonal front møter sin motkandidat i Emmanuel Macron.  Foto: Charles Platiau

Le Pen vs Macron – slik ønsker de å endre Frankrike på vidt forskjellige måter

Ord som «jordskjelv» og «historisk» brukes for å beskrive valgresultatet i Frankrike søndag.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Emmanuel Macron og Marine Le Pen er videre og møtes i runde to av det franske presidentvalget 7. mai. Franske medier bruker ordene «jordskjelv» og «historisk», om den nye politiske situasjon landet plutselig befinner seg i.

Både Le Pen og Macron var i utgangspunktet outsidere i valget. Det har aldri før skjedd at hverken det tradisjonelle konservative og det tradisjonelle sosialistiske partiet ikke har kommet videre til andre runde i presidentvalget, ifølge avisen Le Parisien.

Utover det er det svært lite som er likt mellom de to kandidatene.

Dette er sakene som skiller dem:

EU og eurosamarbeid

Le Pen tilhører Najonal Front på Frankrikes ytterste høyre fløy. Hun er EU-motstander og har lovet en folkeavstemming om «Frexit» hvis hun blir president.

Hun vil at Frankrike skal ut av eurosamarbeidet, lukke grensene til nabolandene og kjøre en aktiv antiglobaliseringspolitikk.

Macron ønsker et enda tettere samarbeid med Frankrikes naboer, og vil stryke Frankrikes posisjon i hjerte av Europa.

39 år gamle Macron er tidligere bankmann, og er ikke skjemmet av korrupsjonsanklager slik som Le Pen er. Macron trakk seg ut av Sosialistpartiet i fjor for å danne sentrumsbevegelsen «En marche!».

Innvandring

Le Pen har lovet at utenlandske statsborgere som er i etterretningstjenestens søkelys skal utvises fra landet. Hun vil ta Frankrike ut av Schengen-samarbeidet som gjør det mulig å reise uten pass mellom de europeiske landene.

Hun vil begrense antall flyktninger og innvandrere til 10.000 per år, og vil begrense adgangen deres til offentlige tjenester. Hun vil også gjøre det langt vanskeligere å bli fransk statsborger.

Macron har lovet at asylsøknader skal behandles innen seks måneder, og har uttalt at Frankrike bør være et land der flyktninger er velkomne. Han er mot lukkede grenser, men mener det bør være strengere grensekontroll.

Han ønsker et tett samarbeid med Europa for å løse felles problemer.

Sikkerhet

Le Pen er kritisk til Nato, og ønsker at Frankrike skal melde seg ut av samarbeidet. Hun vil styrke politiet kraftig, og vil utvise utenlandske kriminelle.

Etter terrorangrepet i Paris forrige uke, uttalte hun at alle islamske moskeer i Frankrike må stenges, og grensene styrkes.

Macron har også uttalt seg om kampen mot terror, og lovet mer ressurser til sikkerhet, forsvar og politi. Etter forrige ukes angrep, sa han at Frankrike må forsvare borgerne sine i samarbeid med EU.

Økonomi

Le Pen vil kutte skattene til de fattigste arbeiderne. Forenkle skattereglene, og bekjempe skatteundragelser. Hun lover skatteskjerpelser til bedrifter som ansetter innvandrere, for å oppmuntre dem til å ansette franske arbeidere.

Hun ønsker også å senke pensjonsalderen til 60 år og vil bruke skattefordeler for å oppfordre bedrifter til å ansette flere folk.

Le Pen ønsker også å bryte eurosamarbeidet og innføre «Den nye Francen» som hun mener vil gi en boost til fransk økonomi.

Bankmannen Macron er sterkt uenig i dette. Han ønsker å forsterke det europeiske samarbeidet. Han har lovet kraftige kutt i bedriftsbeskatningen fra 33% til 25 %, og vil kutte i offentlige utgifter.

Han vil ha ansettelsesstopp i staten, og ønsker å fjerne 120.000 stillinger ved naturlig avgang, ifølge CNN.

Nasjonalismen har møtt sin motkandidat

Seniorforsker i Nupi, Pernille Rieker, mener populismen og nasjonalismen har møtt sin motkandidat i Macron.

– For mange er det befriende. Macron er såpass pragmatisk at han vil være åpen for å samarbeide både til høyre og venstre, og velge en statsminister som har støtte i parlamentet. Det gjør at mange ser at han vil føre en politikk som har støtte i parlamentet, i motsetning til Le Pen som ikke vil ha støtte i parlamentet, sier Rieker til TV 2.

Frykt for høyreekstremister i medvind gjør at mange nå ser mot den uavhengige kandidaten Emmanuel Macron. Da valgresultatet ble klart søndag kveld, sluttet rivaler fra både de konservative og venstre rekkene opp om Macron.

Flere målinger tyder på at Macron har et stort forsprang foran annen valgomgang søndag 7. mai. I en måling fra Ipsos og Sopra Steria spås Macron 62 prosent av stemmene i annen valgomgang, mot 38 prosent for Le Pen. En tilsvarende måling fra Harris Interactive gir Macron 64 prosent av stemmene, mot 36 prosent for Le Pen.

Le Pens tilhengere håper på et «Trump-øyeblikk», og at Le Pen skal vinne presidentvalget. Dette vil skape sjokkbølger i Europa.

Oppgjør mellom lukket og åpent Frankrike

– Dette er ikke et oppgjør mellom en venstrekandidat og en høyrekandidat, men et oppgjør mellom en kandidat som står for et åpent Frankrike, og en kandidat som står for antiglobalisering, EU-motstand og nasjonalisme, sier førsteamanuensis Franck Orban ved Høgskolen i Østfold til NTB.

– Det betyr at veldig mange sentrale spørsmål som man kunne ha tatt opp i annen omgang, kommer til å bli forenklet til spørsmål om hvem som støtter demokratiet og ikke. Det tjener ikke den politiske debatten i Frankrike, sier Orban.