Atomstriden mellom utenriksminister Børge Brende og Ap-leder Jonas Gahr Støre kan blusse opp igjen etter at Arbeiderpartiets landsmøte vil jobbe for å forby atomvåpen.
Atomstriden mellom utenriksminister Børge Brende og Ap-leder Jonas Gahr Støre kan blusse opp igjen etter at Arbeiderpartiets landsmøte vil jobbe for å forby atomvåpen. Foto: Montasje: NTB scanpix

Ap-vedtak kan føre til ny atomstrid mellom Arbeiderpartiet og Høyre

Arbeiderpartiet vil jobbe for å forby atomvåpen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2016 førte Ap-leder Jonas Gahr Støres forslag om at Norge skal jobbe for et internasjonalt atomvåpenforbud til en knallhard atomstrid mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

Ifølge VG havnet utenriksminister Børge Brende (H) under kraftig press fra USA, og regjeringen fryktet at Ap-forslaget ville tvinge Norge ut av NATO-flokken.

At den betente striden under de lukkede forhandlingene ble lekket til avisen, skapte raseri. Lederen av utenrikskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), varslet stortingspresidenten om en «tillitskrise», ifølge Klassekampen.

I fjor høst stemte Norge sammen med sine allierte mot å forby atomvåpen.

Utenriksminister Børge Brende sa da at det er avgjørende for Norge å velge en vei som er i tråd med våre NATO-forpliktelser.

– Det er ikke aktuelt for NATO-land å gå for en ensidig nedrustning på grunnlag av et forbud, mens atommakter som for eksempel Russland, Pakistan og Nord-Korea beholder sine våpen, sa Brende.

Under helgens landsmøte har Arbeiderpartiet vedtatt hvilken politikk som skal gjennomføres i regjering og på Stortinget de neste fire årene. Ap vedtok en annen atomvåpenpolitikk enn regjeringens.

– Arbeiderpartiet vil jobbe aktivt for balansert og gjensidig atomnedrustning innen rammen av ikkespredningsavtalen NPT, med et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen, heter det i partiets internasjonale uttalelse.

Dermed kan det igjen gå mot full atomstrid mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

– Vi har gått inn på spørsmålet om arbeidet mot atomvåpen: At vi skal ha en ledende rolle – igjen – i det internasjonale nedrustningsarbeidet, og melde oss på de prosessene som Frp- og Høyre-regjeringen nå er passive til, sa Trond Giske, som ledet Arbeiderpartiets redaksjonskomité for uttalelser, fra talerstolen om partiets linje i atomvåpenpolitikken.

Ap-uttalelsen møtes med begeistring hos organisasjonen Nei til atomvåpen.

– Vi har høye forventninger til Arbeiderpartiets atomvåpenpolitikk etter dette landsmøtet. Et FN-forbud mot atomvåpen vil være klart den 7. juli, i god tid før den norske valgkampen. Ingen kan forplikte seg til å signere en traktat man ikke har sett, men arbeidet for en atomvåpenfri verden krever at Norge bidrar til den prosessen som resten av verden nå ønsker, sier daglig leder i Nei til atomvåpen, Frode Ersfjord, i en pressemelding.

Russland topper listen

Flere land som har atomvåpen, ruster opp. I 2017 er den såkalte «dommedagsklokka» to og et halvt minutt før midnatt. Faren for atomkrig og andre globale katastrofer er nesten like stor nå som under den kalde krigen på 1950-tallet, ifølge Bulletin of Atomic Scientists.

Etter den kalde krigen ble det færre sjøbaserte strategiske kjernevåpen på russisk side, men i de senere år har dette endret seg. Nå bygger russerne flere ubåter, og det blir flere atomstridshoder per missil.

En oversikt TV 2 har laget over verdens atomvåpen, viser at flere land ruster opp eller holder skjult hvordan atomprogrammet utvikler seg. Russland topper listen med 7300 atomstridshoder, mens USA kommer på andreplass med 7000 atomstridshoder. Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea får også plass på listen over land som har atomstridshoder.

NATO-alliansen må ha atomvåpen så lenge det finnes atomvåpen i verden, har FFI-forskerne Bjørn Olav Knutsen og Kristian Åtland forklart til TV 2.

– Et helt fundamentalt prinsipp i alliansen siden dens grunnleggelse i 1949 er begrepene forsvar og avskrekking (deterrence and defence) som spesifikt igjen er bundet opp i artikkel 5 i Den nordatlantiske traktat. Hensikten med kjernevåpen i NATO-sammenheng er avskrekking, sier FFI-forskerne.