Observatører: Folkeavstemningen i Tyrkia var ikke demokratisk

Ifølge valgobservatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) gikk den rent tekniske avviklingen av folkeavstemningen greit for seg, men det stilles spørsmål ved opptellingen fordi reglene ble endret i siste liten.

– Folkeavstemningen fant sted på en ujevn bane og de to sidene hadde ikke de samme mulighetene, sa lederen for observatørkorpset, Cezar Florin Preda, under en pressekonferanse i Ankara mandag.

Velgerne ble heller ikke informert om viktige aspekter ved reformen det skulle stemmes over, mener valgobservatørene fra OSSE og PACE.

Manglende stempler

Endringen i opptellingsprosedyren gikk ut på at også stemmesedler uten det offisielle godkjenningsstempelet ble akseptert. Normalt sett, for at en stemmeseddel skal være tellende, så må den ha et offisielt stempel på baksiden. Den skal så legges i en konvolutt som også har stempelet, som så gis til den som skal stemme av en valgfunksjonær ved stemmelokalet.

Søndag informerte valgkommisjonen om at også stemmesedler i konvolutter uten stempel kom til å bli godkjent, etter at flere velgere klaget over at de fikk utdelt ustemplede konvolutter. Kun stemmesedler som beviselig var falske kom til å bli forkastet.

Ja-siden feirer i Tyrkia

Lederen for valgkommisjonen, Sadi Guven, avviser valgfusk og sier at endringene kom for å sikre at velgere som ved en feil fikk ustemplede konvolutter ikke ble "ofre".

Krever omtelling

Tyrkias største opposisjonsparti, Det republikanske folkepartiet (CHP), krever at resultatet fra folkeavstemningen om grunnlovsendringer blir annullert og hevder at det fant sted omfattende fusk. Det prokurdiske partiet HDP anklager også regimet for fusk og har krevd omtelling.

Tyrkia-ekspert Joakim Parslow, som er førsteamanuensis ved UiO, tror opposisjonen vil prøve resultatet i retten.

– Men utfallet er gitt, sier Parslow til NTB.

Han viser til at rettssystemet i Tyrkia er alt annet enn politisk uavhengig, og at president Recep Tayyip Erdogan og regjeringspartiet AKP derfor får det som de vil.

Erdogan lover dødsstraff hvis ja-siden vinner folkeavstemningen

– Effekten av å prøve det rettslig, er imidlertid at legitimiteten til folkeavstemningen vil bli trukket i tvil, særlig internasjonalt, sier Parslow.

Knapt flertall

51,41 prosent stemte for grunnlovsendringene som vil gi presidenten mer makt i Tyrkia, mens 48,59 prosent stemte imot. Utenriksminister Børge Brende mener dermed at Erdogan har et stort ansvar for at det innledes en politisk prosess som bygger broer og ikke splitter det tyrkiske samfunn ytterligere.

– Vi respekterer det tyrkiske folks rett til å bestemme over sin egen grunnlov, men med et så jevnt resultat er det samtidig avgjørende at president Erdogan innleder samtaler med opposisjonen og det sivile samfunn om veien videre for Tyrkia, mener Brende.

Brende kaller grunnlovsendringene meget vidtrekkende. Selv om presidentstyre er en velkjent modell, mener også Parslow at Tyrkias president vil få langt større makt enn presidenten i land som USA og Frankrike.