Det var treningskompiser fra brytelaget i Vadsø som varslet om at den nå terrorsiktede 17-åringen hadde ekstreme holdninger. Det var derfor gutten var kjent for PST før han ble pågrepet med en hjemmelaget bombe i Oslo sentrum lørdag kveld.

TV 2 har møtt flere av hans bekjente i Vadsø. Deriblant Inger Unstad som er leder for Vadsø atletklubb, der gutten var en del av brytelaget.

– Dette handler ikke om religion, men om ikke å bli sett, hevder hun overfor TV 2.

To fremmedkrigere og en terrorsiktet

17-åringen er en av tre gutter fra Vadsø som har vært i PSTs søkelys i det siste. Alle tre har vært innom bryteklubben. To av dem har reist til Syria for å kjempe med IS, men det var i følge kilder TV 2 har snakket med mer overraskende at den nå terrorsiktede 17-åringen ble en del av et radikalt miljø. Han hadde flere venner og var mer oppegående, hevdes det.

Endret holdninger

På et tidspunkt endret 17-åringens holdninger seg. En treningskompis reagerte på at han droppet treninger, og at det dukket opp arabisk materiale på facebook-siden hans. En annen bekjent forteller at han kom med flere bekymringsmeldinger om den nå terrorsiktede gutten til politi og kommune.

Det bekrefter ordfører i Vadsø, Hans-Jacob Bønå (H), som sier kommunen derfor varslet PST.

Gutten, som er russisk statsborger kom til Norge som asylsøker i 2010 med familien sin. Han har oppholdstillatelse, og flyttet i fjor fra Vadsø til Oslo for å gå på skole. Han skal ha hatt kontakt med radikale islamister i hovedstaden etter at han flyttet dit.

Gutten sitter nå i to ukers varetekt med brev- og besøkskontroll, og er siktet etter en paragraf om sprengsoff i straffelovens terrorkapittel. Strafferammen er 15 år.

Stor andel asylsøkere

Vadsø kommune er en av de kommunene i landet som ifølge Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) bosetter flest asylsøkere i forhold til innbyggertall. I 2016 fikk kommunen utbetalt 110 millioner kroner i integreringstilskudd fra IMDI. 17 prosent av kommunens innbyggere er innvandrere mot 13,4 prosent i resten av Norge.

Ordføreren avviser at de tar i mot flere enn de kan ta hånd om.

– Vi har jo bosatt over 2000 mennesker i Vadsø de siste 25-30 årene så tre tilfeller på 30 år det er jo ikke mye.

– Men det er på kort tid?

– Ja det er på relativt kort tid, men det er svært mange som ikke blir radikalisert, sier han.

Søker midler

Likevel bekrefter ordføreren til TV 2 at kommunen nå vil søke på midler som kan brukes til antiradikaliseringsarbeid.

– Ja, det er alltid ting som kan forbedres, sier Bønå.

Ifølge Inger Unstad i Vadsø Atletklubb bør kommunen bli enda flinkere til å støtte tiltak som hjelper kommunens nye landsmenn slik at man kan forhindre utenforskap.

– Når du ikke blir sett og ikke betyr noe så er det noen som ruser seg, noen som gjør annet faenskap, og så er det noen som finner ut at de skal redde verden.