OMKOMMET: En av de omkomne pakkes inn og fraktes ned fra Jotunheimen av redningsmannskaper. Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix
OMKOMMET: En av de omkomne pakkes inn og fraktes ned fra Jotunheimen av redningsmannskaper. Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix

50 år siden den norske dødspåsken inntraff

Påsken i 1967 ble et vendepunkt for norsk fjellvett – men det kostet mange liv.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var veldig tidlig påske i 1967.

Palmesøndag falt på den 19. mars, og det var fortsatt vinter i store deler av landet. I fjellet var det mye snø og Kvamskogen ved Bergen hadde hele to meter.

I tillegg falt det uvanlig store mengder nedbør og mars 1967 ble den tredje våteste som er registrert de siste 150 årene.

Været ble verre enn meteorologene hadde varslet, en av de verste stormene på flere år. Noen steder i landet blåste det opp til orkan. Under uværet steg temperaturen til null grader helt opp i tusen meter, og nedbøren kom som sludd og tung våt snø i fjellet. I lavlandet ble småhus revet av grunnen.

Frosset i hjel

Uværet kom brått og uventet på mange i fjellene. Andre trosset advarslene fra erfarne fjellfolk, og dro ut selv om værvarselet fortalte om sterk kuling.

I 1967 fantes det ikke mobiltelefoner, og ikke GPS som forteller deg nøyaktig hvor du er. Vindsekk og fjellduk var ikke oppfunnet. Heller ikke superundertøy og gore-tex.

Påsken for 50 år siden blir for alltid husket som dødspåsken.

Bare i løpet av tirsdag og onsdag omkom fem personer i uvær i Jotunheimen, fem på Hardangervidda, to på Saltfjellet og én ved Versjøen like ved Hemsedal. I Engerdal dør to personer i et snøskred ved Rundhøgda. Flere av de omkomne var tenåringer.

Da påsken var over hadde 16 personer omkommet i uvær og snøskred i fjellet.

FORSØKTE: Turfølget som ble overrasket av uvær ved Skjurtingstind i Jotunheimen forsøkte å grave seg ned. Her omkom fire personer og tre ble reddet etter en redselsnatt i uværet. Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix 
FORSØKTE: Turfølget som ble overrasket av uvær ved Skjurtingstind i Jotunheimen forsøkte å grave seg ned. Her omkom fire personer og tre ble reddet etter en redselsnatt i uværet. Foto: Henrik Laurvik / NTB / Scanpix 

Enkelte gikk for lenge før de innså at de ikke ville klare å komme seg i hus. Dermed var de både slitne og kalde, og så utmattet at de ikke klarte å grave seg ned. Noen møtte på hard skare og islagt vann, og var uten mulighet til å finne snøskavler eller tilstrekkelig med snø til å grave seg ly.

Mange skal ha frosset i hjel med ryggsekken full av klær. De var blitt så kalde på hendene at de ikke klarte å få opp lokket og kle på seg.

Vendepunkt

Norges Røde Kors og Turistforeningen hadde høsten før tatt kontakt med Justisdepartementet for å få styrket beredskapen i fjellet, men uten å få svar.

Etter tragediene i påskefjellet skjønte departementet poenget. Dødspåsken 1967 ble vendepunktet. Året etter ble hele Norge kjent med Severin Suveren, kjekkasen som trosser alle fjellvettregler og overlever på flaksen – og fjellvettreglene slik vi kjenner dem i dag, ble allmennkunnskap.

Lær deg fjellvettreglene:

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.

2. Tilpass turen etter evne og forhold.

3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel.

4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

7. Bruk kart og kompass, vit alltid hvor du er.

8. Vend i tide – det er ingen skam å snu.

9. Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig.

De norske fjellvettreglene ble fornyet i 2016 av Turistforeningen og Røde Kors.