TV 2s reporter Finn Erik Robstad brukte bare én time på å skaffe seg mer enn 1.5 millioner kroner i forbrukslån hos ulike banker. Fra i høst skal det bli umulig.

På internett bugner det av tilbud om kredittkort og forbrukslån. Med noen enkle tastetrykk fikk Robstad innvilget kredittkort etter kredittkort, dermed var titusener av kroner gjort tilgjengelig for ham. Og da han begynte å ringe bankene for å spørre om forbrukslån i tillegg, begynte de virkelig store beløpene å komme inn.

For eksempel tilbød Bank Norwegian et forbrukslån til Robstad på opp til 500.000 kroner, mens Komplett ga et tilbud opp til 400.000 kroner.

I løpet av én time ble han innvilget til sammen 1.521.400 kroner i kreditt i form av kredittkort eller forbrukslån.

Innfører gjeldsregister

Denne muligheten har Forbrukerombudet og andre forsøkt å sette en stopper for i lang tid. Nå er regjeringen klare for å innføre tiltak. I høst innføres et såkalt gjeldsregister for bankene, slik at banker og andre finansinstitusjoner kan gjøre bedre kredittvurderinger før de innvilger lån og kreditter.

Dette er de nye tiltakene:

Gjeldsregister innføres slik at bankene får oversikt over kundens gjeld i andre banker. (innføres 1. november)

Strengere markedsføringsregler. Det blir forbudt å fremheve hvor raskt kunden kan få kreditt til disposisjon, samt lokke med bonuser og andre tilbud. (innføres 1. juli)

Regningen endres slik at det ikke kun er minstebeløpet som står i beløpsfeltet, men totalgjelden.

Grunnen til at Robstad ikke ble nektet kreditt noe sted, var nettopp at bankene ikke har mulighet til å sjekke hvor mye kredittgjeld en kunde har fra før.

Se også: Regjeringen strammer inn reglene for forbrukslån

Gjeldstyngede nordmenn

Forbruksgjelden i Norge er nå på omkring 90 milliarder kroner, i følge Finanstilsynet. Tar vi i tillegg med nordmenns boliggjeld, viser tallene at norske husholdninger har en samlet gjelde på om lag 3.000 milliarder kroner.

– Kredittgjelden vokste med 15 prosent i fjor og dette er vi bekymret for, sier Jo Gjedrem, fagdirektør i Forbrukerombudet. Han mener gjeldsregisteret vil være til hjelp, men det fordrer at bransjen finner en god teknisk løsning som oppdateres på minuttet. I tillegg må tilbyderne nekte kunder å få lån når de ser at samlet gjeld er høy.

– De må faktisk bruke frarådingsplikten når de ser at en kunde har mye i lån fra før. Hvis de lykkes med det, vil det bli umulig å gjennomføre eksempelet i reportasjen, sier han.

Gjeldsregisteret som regjeringen foreslår skal omfatte usikret forbrukskreditt, som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. Gjeldsinformasjonsloven vil etter planen tre i kraft 1. november 2017.