TV 2 avslører:

Leger forteller om massive lovbrudd på sykehusene

En av landets fremste eksperter på helserett sier registreringspraksisen TV 2 avslører ved flere av landets sykehus er lovbrudd satt i system.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jonas Bjørdal er kirurg og tillitsvalgt ved sykehuset i Østfold. Men i tillegg til å behandle pasienter gir han i likhet med mange andre kirurger pasientene også rettigheter. Og Bjørdal forteller at sykehusets ortopediske avdelinger nesten kun gir pasientene utredningsfrister.

– Jeg tror faktisk jeg har vært i kontakt med alle.

– Og alle de sier at de nesten utelukkende gir utredningsfrist?

– Ja. Det stemmer, svarer Bjørdal.

Ulike rettigheter

Dersom en pasient får en utredningsfrist, blir den innfridd av sykehuset når pasienten kommer på poliklinikken aller første gang. Da er utredningen offisielt i gang.

Men dersom pasienten får en behandlingsfrist, innfris den først når selve behandlingen starter.

Og hvis sykehuset ikke har kapasitet til å behandle pasienten innen fristen, har pasienten krav på å få behandlingen gjennomført et annet sted, i Norge eller utlandet, på sykehusets regning.

Denne rettigheten mister pasientene dersom de feilaktig blir gitt en utredningsfrist, som innfris første gangen pasienten hilser på legen.

Utbredt praksis

TV 2 har vært i kontakt med et titalls leger. Alle sier at de velger å gi utredningsfrister av praktiske årsaker. Forklaringen er at systemet er lagt opp slik at legene må gi pasienten en rettighet når de mottar henvisningen fra fastlegen, før de treffer pasientene.

Den juridiske retten legene gir, er bestemmende for resten av behandlingsforløpet. Det er nemlig ikke lov å rettighetsvurdere en pasient to ganger for den samme tilstanden.

Også Roger Trana, kirurg og tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, forteller om den samme praksisen.

– Vi gir aldri rett til behandling, vi gir rett til utredning.

– Alltid?

Tips TV 2s reporter!

Har du fått feil frist? Venter du på en behandling eller en operasjon, men fikk likevel en utredningsfrist? Da ønsker TV 2s journalist å komme i kontakt med deg.

– Alltid.

Ingen behandlingsfrist

Trana begrunner praksisen på samme måte som alle kirurgene TV 2 har vært i kontakt med gjør.

– Vi må undersøke pasienten først, og det er jo årsaken til at vi nesten alltid setter at de har frist til utredning. De fleste hos oss venter jo langt over et halvt år fra poliklinikken, og noen venter ett år, og ingen har behandlingsrett, forteller Roger Trana ved Oslo universitetssykehus.

Legene vet at valget får konsekvenser for pasientene. For Bjørdal ved Sykehuset Østfold er det en kjent problemstilling.

– Da stiller de på da en intern venteliste i sykehuset, og har da ikke noen rett til behandling innen en viss frist, sier Jonas Bjørdal oppgitt.

Kortere tid på å gi frist

Før den nye pasientrettighetsloven trådte i kraft 1. november 2015 hadde legene 30 virkedager, eller 42 kalenderdager på å gi pasienten en rettighet. Da var det mulig å ta pasientene inn til en samtale, eller for eksempel ta nye røntgenbilder før legene satt den juridiske fristen.

I dag har legene kun ti dager på å gjøre det samme. Da ender det ofte med at legene gir en utredningsfrist, for så å ta pasienten inn til den første samtalen på poliklinikken. Men resultatet blir at den juridiske fristen innfris samtidig med at legen fastslår at pasienten trenger en behandling eller operasjon.

Lovbrudd

Anne Kjersti Befring er en av landets fremste jurister innen helserett.

– Dette er jo lovbrudd satt i system, slår hun fast.

Alle pasienter har krav på en individuell vurdering. Det er derfor ikke lov å bestemme seg på forhånd for å gi pasienter utredningsfrister ut fra praktiske årsaker, som at legene må treffe pasientene for å ta denne avgjørelsen.

– Dette viser jo at det ikke er tilfeldige avvik. Dette er satt i system. Og det er det som gjør det veldig alvorlig. Både fordi det rammer mange pasienter, og fordi vi mister oversikten over ventetidene, sier Befring.

Ventelistene blir falskt korte

For dersom et stort antall pasienter får innfridd retten sin kun ved at de hilser på sykehuslegene, blir de offisielle ventelistene kunstig kortere, forklarer Befring.

– Så selv om det ser ut som at det er kortere lister så er det ikke fordi pasientene er behandlet, men fordi de er tatt bort fra listene, sier Jonas Bjørdal i Moss.

Når TV 2 spør Bjørdal om hva som ville skjedd dersom alle han egentlig mener burde hatt en behandlingsfrist fikk denne rettigheten, svarer han dette:

– Jeg tror at det ville blitt et veldig stort kapasitetsproblem.

Det tror også Roger Trana ved Oslo universitetssykehus.

– Da tror jeg at kapasiteten er for liten.

–Tror du eller vet du det?

– Jeg er ganske sikker på det.

Kun 0,5 prosent fikk behandlingsfrist

Fungerende klinikksjef ved Ortopedisk avdeling på Oslo universitetsykehus mener det kirurgen ved Ryggseksjonen sier ikke stemmer.

– Nei det stemmer ikke, det blir gitt noe rett til behandling. Og det er ikke økonomiske grunner til at det ikke blir gitt rett til behandling. Det medisinske som bestemmer om vi skal operere en pasient, sier Lars Nordsletten til TV 2.

Men da TV 2 ber om innsyn i tallene for hvor mange pasienter som fikk behandligsfrist ved Ryggseksjonen i 2016 er tallet svært lavt. Kun 0,5 prosent av pasientene fikk denne rettigheten. I 2014, før den nye loven trådte i kraft var det derimot rundt 28 prosent som fikk denne rettigheten.

Mener kapasiteten er årsaken

Og nettopp kapasitetshensyn er årsaken til denne feilregistreringen, ifølge kirurg og tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, Christian Grimsgaard.

– Og derfor har det utviklet seg en sånn praksis. Og de regionale helseforetakene har ikke gjort noe for å rydde opp i dette her. Sånn at da blir det denne praksisen som blir normen etter hvert, forklarer han.

– Jeg synes det er ganske skandaløst, sier Befring.

– Og det viser jo at stortinget ikke har noe makt lengre. For det er jo stortinget som har vedtatt hvordan dette skal være, men dette blir omdefinert i dette systemet.

Kjenner ikke igjen kapasitetsbeskrivelsen

Dette er en situasjonsbeskrivelse tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus ikke kjenner seg igjen i.

– Det er ikke kapasitet i sykehusene til å innfri disse behandlingsfristene som politikerne har gitt, og istedenfor å tydeliggjøre det for politikerne så veger man å skjule kapasitetsproblemene og skaper tall som politikerne er fornøyd med, sier Christian Grimsgaard.

– Altså man sitter stille og ser på at legene praktiserer loven feil?

– Ja, svarer Grimsgaard.

Slik svarer Helse Sør-Øst

Det de regionale Helseforetakene som har ansvaret for at pasientens rettigheter blir oppfylt. Geir Bøhler er konstituert fagdirektør i Helse Sør-Øst.

– Legene forteller er at så godt som ingen pasienter får en behandlingsfrist. Tror du det var det politikerne mente da de vedtok den nye loven?

– Jeg tror heller jeg vil ta utgangspunkt i pasienten, og hva pasientene vil være opptatt av. Og det vil jo være å komme inn til første time i riktig tid, og så få et videre forutsigbart pasientforløp, med god behandling til riktig tid. Og det tenker jeg er det vi skal sørge for skal være i orden, sier Geir Bøhler.

– Men dere også en plikt til å sørge for at pasientene for de rettighetene de har krav på, og det gjør de jo ikke.

– Det kan vel diskuteres. Det er jo ikke feil å sette pasientene til rett utredning. Kanskje er ikke dette så viktig. Det viktige er at pasienten får en god individuell vurdering til den behandlingen pasienten skal få.

– Et lovbrudd satt i system, sier juristen. Er ikke du bekymret for det?

– Vi er veldig spent på rapporten som Helsedirektoratet kommer med. Og da regner vi med at vi får noen klare svar på en del av de problemstillingene som tas opp. Inntil videre synes jeg det er vanskelig å kommentere på det. Jeg tenker at vi imøteser den rapporten med stor interesse.

– Unnlater dere å korrigere legene fordi sykehuskøene blir kortere, og fordi det er billigere for sykehusene å gi pasientene en utredningsfrister?

– Vi mener at vår kapasitet i Helse Sør-Øst er god. Sånn at vi skal kunne gi alle våre pasienter behandling innenfor forsvarlig tid.

– Men de venter jo uten en rett i kø. Og mange av dem hører vi her har ventet oppimot et år uten noen behandlingsfrist.

– Det kan ikke være mange som venter oppimot et år for dette er tall vi har god peiling på, svarer Bøhler.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook