Har funnet «Kambomannens» DNA i 30 år gamle blodflekker

– Ja, vi har en full DNA-profil.

Det forteller overingeniør Jan Åge Starberg ved Seksjon for rettsgenetikk ved Oslo universitetssykehus (OUS) til Åsted Norge.

Starberg har undersøkt «Kambomannens» klær og gjenstander.

Klærne og gjenstandene har blitt oppbevart i en plastpose i snart 30 år.

I 1987 ble klærne vasket slik at de kunne bli avbildet i forbindelse med en etterlysning. På denne tiden var DNA fortsatt nytt. Under obduksjonen ble det tatt ut blod av avdøde, men dette har forsvunnet i løpet av årene.

I og med at klærne var vasket, sjekket DNA-eksperten de få gjenstandene og skoene som ikke var blitt vasket.

DNA-gjennombruddet kom etter at det ble funnet blod i en sigarettpakke.

– Det var til slutt blodet vi fant på sigarettpakken som ga det beste resultatet, forteller Starberg til Åsted Norge.

– Men hva kan vi bruke DNA-profilen til?

– I utgangspunktet ikke så mye så lenge vi ikke har noen slektninger å sjekke det mot. Men vi kan gjøre et søk på Y-profilen.

Sammen med DNA-ekspertene overingeniør Eirik Natås Hanssen og avdelingsdirektør Bente Mevåg fra Seksjon for rettsgenetikk ved Oslo universitetssykehus skal vi gjøre et søk som noen ganger har blitt brukt i kriminalsaker. Metoden brukes når man har en DNA-profil som ikke finnes i politiets registre. Metoden kan gi oss en pekepinn på hvor i verden personen kan komme fra.

I DNA-trådene finnes det X- og Y-kromosom. Sistnevnte går på det mannlige arvematerialet. I den internasjonale åpne DNA-databasen YRHD finnes det over 180.000 slike mannlige Y-profiler.

Land over hele verden har lagt inn Y-profiler fra menn som er etniske for dette landet. Ved å søke i denne basen vil man finne hvilke land den samme DNA-typeinformasjonen har blitt observert tidligere.

– På samme måte som man for eksempel har navnestatistikker for hva som er vanlig i forskjellige land, så har vi denne statistikkdatabasen for DNA. Den forteller oss hvor vanlig en DNA-type er i forskjellige land, forklarer Mevåg.

Eirik Natås Hanssen legger inn tallene fra DNA-profilen, såkalte minimale haplotyper, i databasen og trykker på søk.

Kort tid etter dukker det opp et kart på skjermen.

– Her ser vi at vi får treff flere steder, forteller Hanssen og peker på skjermen.

Små blå prikker indikerer at lignende DNA-typeinformasjon er observert. På et såkalt varmekart er det en lysende rødfarge på områdene hvor det er flere observasjoner.

– Vi har noen treff i Estland, men enda flere i Tyskland, forklarer Hanssen.

Søket indikerer at det er sannsynlig at mannen vi jakter identiteten til er Vest-Europeisk.

– Men vi har også treff i Sør-Amerika. De fleste treffene er i Colombia.

Resultatet kommer svært overraskende.

Avdelingsdirektør Bente Mevåg forteller oss at dette resultatet kun gir oss en pekepinn om hvor mannen kan komme fra. At de fleste observasjonene av denne Y-profilen av DNA-tråden dukker opp i Colombia, kan også ha sammenheng med at dette landet har en stor database med registrerte Y-profiler.

– Dette forteller oss egentlig noe om folkevandringer, forteller Mevåg.

Det finnes flere millioner mennesker i Sør-Amerika av for eksempel tysk avstamning. Bare i Colombia har det siden begynnelsen av 1900-tallet vært en stor andel tyskere. Ifølge en artikkel på Wikipedia var det mange tyskere som dro tilbake til Tyskland på midten av 1980-tallet. De valgte å reise fra Colombia på grunn av borgerkrigen.

Åsted Norge har gjort undersøkelser rundt klærne til den ukjente mannen, og det meste tyder på at klærne er produsert og kjøpt i Tyskland på 1980-tallet.

Med dette i bakhodet fortsetter vi undersøkelsene i Tyskland og Sentral-Europa.

Åsted Norge-ekspert Asbjørn Hansen er overrasket over at resultatet peker i retning av Colombia.

– Det var uventet, men samtidig må vi legge til grunn at klærne mest sannsynlig kommer fra Tyskland. Så det blir spennende å se hva mer vi finner ut.